Jeg sammenligner meg hele tiden med andre, og kommer selvsagt til kort...

[Anonym bruker]

Dette er slitsomt! Har hatt det sånn hele livet, og er nå godt voksen.

 

Jeg sammenligner meg med folk rundt meg, venner, familie, kollegaer, naboer og foreldre i bhg. Alle er så mye penere og slankere enn meg, de har finere jobb og rekker mer på fritiden, de har bedre mann og forhold enn meg, og selvfølgelig mer perfekte barn. Bedre biler, hjem, og ja jeg kunne listet opp i evigheter. Jeg er sjalu på alt og alle.

 

Selvtilliten min har i alle år vært 0. Jeg ble mobbet i store deler av oppveksen. Skulle ønske jeg bare kunne vokne opp og faktisk leve lykkelig. Jeg har 3 barn og er frisk, og har derfor alle forutsetninger for å være lykkelig, likevel sliter jeg.

 

Flere som sliter?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har også veldig liten tro på meg selv. ALLE er penere enn meg, klarer seg bedre sosialt, fungerer bedre som mamma enn meg. Alle andre jobber, eller har en grunn til å være hjemme. Så jeg kjenner meg igjen i en del av tankene dine.

 

Det høres ut som om du kanskje er litt kravstor til deg selv. Det å ha 3 barn er noe jeg beundrer deg! Jeg gikk rett på fødselsdepresjon etter èn unge, og vet ikke om jeg noen gang blir klar for flere barn. Selv har jeg gått sykemeldt de siste årene, og har ikke klart å komme meg ut i jobb pga psyken... Det hjelper ikke akkurat så mye på selvbildet mitt.

 

Men tror du at mennesker blir bedre likt jo tynnere og penere de er? Bra jobb, og alt ser så perfekt ut fra utsiden...Tror du barna deres har det bedre som kjører en mer fancy bil og har et flottere hus?

 

Kanskje du trenger å jobbe litt med tankemønsteret ditt. Det virker jo som om du er ganske lei av å ha det sånn. Og tro meg, det kan forandres! : )

[Anonym bruker]

HI:

 

Takk for svar. Jeg hadde moderat svangerskapsdepresjon med nr 3. Men har følt meg ganske ok etter fødselen. Men de siste dagene har jeg følt meg mer og mer tung-tenkt. Jeg er derfor redd for at jeg har fått fødselsdepresjon nå, selv om det er så lenge som 5 mnd siden fødsel. Men jeg går og trår for meg selv, og tenker tunge tanker. Lillegutt og jeg skal uansett til helsesøster for vaksine neste uke, og mulig jeg rådfører meg litt med henne da.

 

Takk igjen for svar. Håper det går bra med deg. Husk at vi gjør en enestående jobb hjemme også, selv om vi ikke jobber:-)