Hvor mye gjør du for barna dine?

[Anonym bruker]

Må si jeg reagerte litt da en kollega stakk av fra jobb i en halvtime for å hente sønnen sin på skolen. Han er 15(!) år, og kunne ikke gå 3 km hjem fordi sekken var tung. Hun sa nei til ham, men etter mye mas, kjørte hun likevel. Hun har også stukket fra jobb tidligere for å komme med matpakke til ham, gymtøy osv. Jeg trodde virkelig ikke at det fantes så bortskjemte barn! Dette sa jeg til henne, og hun svarte bare at hun ikke greide å si nei til noen. De ble så sure da. Men da lurer jeg på hvordan denne gutten får det når han en gang må klare seg selv.

 

Mine barn er alle under 4 år, så jeg gjør jo en del for dem. Men de hjelper til med å sette i oppvaskmaskinen, vaske, rydde og sånn allerede. Uten at de klager til og med. Det er vel foreldres ansvar å lære barna å greie seg selv, for barnas skyld. Det er jo de det går utover om de ikke lærer å greie seg selv.

[Anonym bruker]

Amen!

 

Min svigerinne blir 20 år i år.

Hun kan ikke engang sette på vaskemaskinen!

Bor fortsatt hjemme, og jobber litt,

men er fortsatt avhengig av å bli foret med penger av foreldrene.

Har fått bil, men gidder ikke (!) å gjøre ferdig lappen,

selv om hun er nesten ferdig og slipper å betale selv.

 

Blir så himla provosert av dette.

Finnes jo ikke selvstendig for fem øre.

[Pengetreet]

En 15 åring burde virkelig klare å komme seg hjem på egenhånd. Jeg kan forstå det hvis det er stiv kuling og minus 10, men da hadde vel ikke du reagert heller.

Dette får meg til å tenke på begrepet curling-foreldre hvor foreldrene går foran og koster bort hver minste dump foran poden. Slike barn får ofte problemer med å takle livets motganger når de selv blir voksne. De blir sent eller aldri selvstendige og belager seg på at mamma og pappa ordner opp selv i den minste ting.

Jeg har selv vært gift med en mann (gutt) som er oppdratt slik. Å ta ansvar var ikke hans sterke side, for å si det slik.

Men det betyr selvfølelig ikke at barn skal skal kastes rett ut på dypt vann tidligst mulig, for mye ansvar for tidlig er heller ikke bra.

[Anonym bruker]

Dette er resultatet av forhandlingsoppdragelsen, og minskingen i respekt for voksne(og da økende for barna). Disiplin er jo nesten blitt sidestilt med mishandling, og hva har en igjen da?

 

Barn er barn, og de trenger klare regler og grenser. Noe som er vanskelig når en skal forhandle om alt..... Mange foreldre klarer nok ikke denne oppgaven godt nok.

[Anonym bruker]

Så rart. Skrev akkurat om noe sånt i bloggen min idag. Du kan jo lese her hva jeg mener om saken:

 

http://marenssamfunn.blogspot.com/

[Anonym bruker]

Stakkers barn som blir sydd puter under armene på. En dag møter de virkeligheten også, og hvordan går det da med dem?

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri dratt fra jobb for å hente en så stor gutt, med mindre han var syk eller skadet.

 

Jeg er forøvrig helt enig med HI.