trippeltopp Skrevet 12. februar 2009 #1 Skrevet 12. februar 2009 Noen som har en "mann fra fortiden" som dukker opp i tankene fra tid til annen? Jeg er lykkelig med min kjære, og elsker han mer enn noe annet....men likevel, sånn en gang i blant, så dukker tanken på en gammel flamme opp.. Så funderer jeg litt på hvor han tok veien her i livet, og iblant tenker jeg "hva hvis...." - for vi ble aldri et par, pga. omstendigheter. Jeg har ingen kontakt med ham nå, og er som sagt (viktig å pressisere dette...hehehh..) veldig lykkelig med mine to vakre gutter.. ...men tanken på ham er der som sagt, fra tid til annen...og jeg må ærlig talt innrømme at jeg synes det er heelt greit, og av og til litt godt. Ikke aaalt man trenger å fortelle hverandre, eller?
It's all about me Skrevet 12. februar 2009 #3 Skrevet 12. februar 2009 Når jeg har litt mer ting jeg har lyst på enn hva jeg har penger til hender det at en ex dukker opp i tankene. Men det er kun fordi han i ettertid har blitt rik, så det er ikke han jeg har lyst på, ha ha ha.
Skravlemamman Skrevet 12. februar 2009 #4 Skrevet 12. februar 2009 He he, ja sånn har jeg det også:-) Helt greit, og jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet...
Twintipp og himmelblå Skrevet 12. februar 2009 #5 Skrevet 12. februar 2009 Ja, gjør jo det... Man har jo delt noe viktig sammen tenker jeg.. (ihvertfall i mitt tilfelle). Mange fine opplevelser, bodd sammen, reist mye sammen osv. Våre veier skiltes ikke pga. mangel på kjærlighet, men pga. avstand da han reiste og studerte. Vi delte det utypiske A4 livet sammen. Studerte i hovedstaden, drakk vin i parken, reiste masse, flyttet til utlandet og jobbet, og var faktisk stormende forelsket i alle årene vi var sammen. Første gang vi sa hverandre igjen, hadde vi begge ny partner, men det var veldig sterkt! Begynte å gråte begge to:-O Traff hverandre tilfeldig! Vi har ingen kontakt utover at vi "får" med oss at den andre har fått barn, mistet en forelder etc.Og da sender hverandre en mld eller mail. Jeg og elsker mannen min herifra til evigheten, og var stormforelsket i ham da jeg bare var 13 år... Allikevel er dette et helt annet liv. Han har bl.a gitt meg det kjæreste jeg har, mitt barn! Og det er stort for meg:) Han var et bevisst valg fra min side. Allikevel undrer jeg meg ofte over hvordan veien blir til mens man går den.. Livet med min eks er en herlig tanke, de dagene jeg føler forpliktelsene og kravene velte over meg! Og jeg håper inderlig og veldig at han har et godt liv.. *ble langt dette*
Chiquita Bananas Skrevet 12. februar 2009 #6 Skrevet 12. februar 2009 Jeg tenker av og til på den siste eksen min, men det er fordi han var så drittsekk og slo opp med meg to ganger !! siste gangen på mail...pyse. Hadde reist fra utlandet der vi bodde sammen 10 måneder pga. studiene hans - er norsk. Og jeg tapte så innmari mye penger på ham - var en utspekulert dust som jeg betalte mye penger for oss begge fordi han ikke hadde og fikk ikke mye tilbake av det han hadde lånt av meg da det ble slutt. Så jeg er bare nysgjerrig på om han har blitt så søkkrik som han skrøt sånn om da han utdannet seg og om han er gift med dama han var utro mot meg med og som flytta inn rett etter jeg hadde reist hjem. Dem ble gravide ikke lenge etterpå og forlovet seg - og han skulle ALDRI forlove seg før han mente alvor og da skulle han være gift innen 1 år.... Så om han har holdt det han var så påståelig på lurer jeg på.
trippeltopp Skrevet 12. februar 2009 Forfatter #7 Skrevet 12. februar 2009 Godt å høre at det ikke bare er meg Er de tunge dagene at det hender jeg drømmer meg bort; når dagene forsvinner i et kaos av jobb, sykt barn og husarbeid. De gode dagene (som heldigvis er i stort flertall) er tankene på ham langt unna... ...for alt jeg vet så har (sannsynligvis) også mannen en sånn jente, som dukker opp i tankene hans, fra tid til annen.. og som du sier; det er ikke så rart når man tross alt deler mange gode minner..
cherry coke Skrevet 12. februar 2009 #8 Skrevet 12. februar 2009 Jeg tenker ofte på min første store kjærlighet...Men vi har litt kontakt da, så jeg vet hvordan han har det. Han er lykkelig gift med to små barn=) En fantastisk type. Har ofte tenkt på hvordan livet hadde vært om det hadde blitt oss to..MEN jeg vet jo at da hadde jeg ikke fått det viktigste i livet mitt; nemlig skatten min på 3 år;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå