Nektet samvær (fars historie)

[Anonym bruker]

Eg har i lenger tid hold på med en lang sank med min x. har fra dag en opplevd trøbbel i forhold til samvær. har og ein dom fra 2006 som sier att eg skal ha samvær. etter dette gjekk det forholdsvis fint med samvær. etter ca eit årstid begynte problemene igjen, sønnen min fikk etter de x min sa phsykiske problem pga samværene han hadde med meg, eg skal ha vore voldelig mot han. Har til dags dato aldri vore voldelig mot noen! ligger veldig mange beskyldninger der som ikke stemmer.

Ho har og fått stefaren has til å kalle han for pappa. Noe som igjen gjør gutten veldig forvirret når eg har han. Feks. han skal fortelle meg noe, så sier han: du pappa eg og pappa...... så stopper han opp og hører han sier feil.

Dette er ein gutt på 5 år som blir 6 i sept.

I 2008 oppleve eg eit samlivsbrudd med ei som stod gutten nær. og som hadde vore der sammen med han siden eg begynte å ha faste samvær med han. Eg innledet ganske fort eit nytt forhold til ein ny person. Denne personen vart han forsiktig introdusert med, Dette reagerte moren veldig på. og nektet meg samvær med han også selv om eg har dommen fra 2006.

Så i sommer vart eg varetektsfengslet på uriktige opplysninger. denne saken ligger fortsatt open, og de er ikke gjort noe der siden eg slapp ut av varetekt. Min advokat som er på denne saken sier saken mest sannsylig vil bli henlagt. Xen min har og pga dette nektet meg all kontakt med sønnen min. Har ikke hatt kontakt med han sia sommeren 2008. Som igjen har ført til at der er advokat på saken, men syns dette går veldig treigt. Er det noen her inne som har noen gode råd?

[Anonym bruker]

Huff! Dette høres forferdelig trist ut.

 

Dette tar mye tid. Jeg har en kamerat som ble nektet samvær med sine to barn. Hun dro og nektet samvær hosten 2004 og det gikk mange runder i retten (helt til lagmansretten faktisk) for det kom frem at hun har løyet hele veien om hans voldelige handlinger. 23. desember 2007 fikk han endelig se barna igjen og de har siden dette ikke ønsket kontakt med mor og hun får derfor ikke se de lenger.

 

Mitt råd er å ta tiden til hjelp. Sannheten kommer alltid frem før eller senere og jeg synes du skal ta til retten at du ønsker omsorgen om du mener han mistrives eller psykisk ikke har det bra hos mor.

 

Lykke til og titt gjerne innom med status:-)

 

xxx

[Anonym bruker]

Takk for godt svar!

Jeg skal ta opp kampen, og håper på full foreldreomsorg.

 

Flere som har noen synspunkter?