dere som vurderer å få nr 2.......................

[Anonym bruker]

hvor gammelt er deres første barn? hvor gamle er dere?

er dere i fast jobb? ferdig utdannet?

 

vi vurderer nemlig å prøve å få nr 2,da gutten våres er snart 1 år nå.

men,er veldig unge 20 år,og savner litt festing og litt barnefri. da mener jeg ikke bena i taket og full fyr,men ut å ha det litt morro.

men,vil veldig gjerne også på en måte få en til slik at barna får mer nytte av hverandre, og når jeg først skal begynne å fikse kroppen min,slanke meg..så vil jeg være ferdifg med unger..

 

hva er deres grunner til at dere får/ ikke får 2 ungen nå?

[Anonym bruker]

Mannen min er 35 og jeg er 38. Han har godt betalt fast jobb, og jeg er hjemme til tross for at jeg har utdannelse.

 

Jeg forstår ikke helt at dere vil ha nr. to for liksom å bli ferdig med det, "fikse kroppen og slanke deg". Vi vurderer nr. to pga. alderen min.

[Anonym bruker]

flere synspunkter? noen andre som gjør det pga dem begynner å bli gamle å grå i håra?

[Anonym bruker]

Vi vurderer nr to fordi vi har lyst på en til. Jeg er 30, han 33. Begge er i fast jobb og har ok lønninger. Barnet vi har fra før er 2,5 år

[Snikskytteren er storebror!]

jeg er 23, han er 26. Begge har et barn fra før, og begge barna er 4.

Nå venter vi vårt første, og siste barn sammen. Han er selvstendig næringsdrivende, og jeg er hjemmeværende husmor/sykemeldt.

Jeg har ingen utdannelse

[Anonym bruker]

Vårt første barn er 2,5, blir 3 når nestemann kommer til verden.

Vi blir begge 27 år i år.

Sambo har fast jobb, men ikke jeg. Jeg går i et vikariat.

Begge er ferdig utdanna.

 

Vi velger å få nr to nå, fordi vi ikke ønsker at det skal bli så stor aldersforskjell. I tillegg tenker vi som dere at det er greit å bli "ferdig med det".. Vi ønsker ikke å sitte som småbarnsforeldre i en alder av 35-40 år. Det er mange år igjen for oss å bruke til festing, reising og andre ting når ungene våre blir store!

 

Uansett, man trenger man jo ikke å legge livet på hylla selv om man har to barn når man er i tyveårene... det er jo mye opp til en selv hvor bundet man blir, tror jeg. Vi er heldig å ha mange rundt oss som mer enn gjerne passer ungen(e), noe som gjør at vi av og til kan være bare kjærester og finne på ting sammen alene.

 

 

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å være gammel for å bli grå i håret..

[Anonym bruker]

i fare for å virke krass, så virker det som om du har nok med deg selv og det barnet du allerede har akkurat nå. Du fikserer på fest og å få tilbake kroppen din (vil ikke drepe håpet, men du får ikke samme kroppen som når du var 17 med mindre du legger deg under kniven) og skriver mest i en bisetning at du vil at barna skal ha glede av hverandre.

 

Sats heller på det barnet du har fullt ut, skaff deg skikkelig utdannelse hvis du ønsker det, og en fast jobb med stabil utbetaling i permisjonstiden. Jeg er studentmamma, og jeg angrer selvsagt ikke på at jeg og min mann valgte å bli gravide mens jeg studerte, men nå i ettertid ser jeg at det hadde løst mange problemer å være ferdig utdannet og i fast jobb med stabil permisjonsutbetaling enn å styre med lånekassa og perm fra skolen.

 

dere er så unge, vent litt, det er 4 år mellom meg og min storesøster, og 4 år mellom meg og min lillebror, og vi har et flott vennskap og bånd. Trenger ikke å være tette for å få glede av hverandre.