Gå til innhold

Skulle vært i juli-klubben, men nå er jeg her hos dere..


*Emma & Mathias*spire i magen*

Anbefalte innlegg

Hadde egentlig termin 20 juli, men mistet i MA 18 desember..

 

Har nå blitt gravid igjen, uten å ha normal mens i mellom.. Var på UL idag, og er 5+5 på vei. Termin 11 oktober.

 

Pga mye påkjenninger ved sist graviditet hadde jeg egentlig bestemt meg for å vente litt med barn, men så ble jeg gravid alikevel. Har hatt en tøff uke med masse bekymringer ift om jeg skulle beholde eller ikke, men tror jeg nå har bestemt meg for at jeg vil beholde :)

 

Så da håper jeg at jeg kan være her med dere, og at jeg ikke mister nok en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer så masse med den lille spiren! tungt å høre det du har vært gjennom, sånt er tøft:( skulle hørt til både april og juni men her er jeg altså i oktober og håper alt går bra! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg mistet også like før jul. Termin var 31. juli. Det lille svangerskapet var skikkelig slitsomt. Følte meg veldig dårlig, masse vann i kroppen og kvalm. Men så var ikke ting som de skulle heller. Nå vet jeg ikke hva du mener med store påkjenninger, om det var selve svangerskapet som var tøft for kroppen eller om det var noe annet...Jeg føler meg i hvertfall veldig frisk og fin denne gangen og håper at du også kan fullføre dette svangerskapet uten for mange bekymringer og tunge tak. Masse lykke til!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ett lite mirakel på vei, igjen :) Jeg skulle vært med i mai-klubben selv, men mistet i 7-8 uke (usikker).

Nå har vi termin 3 oktober og er helt i lykkerus! Har slitt med å bli gravide i 4 år, har brent endometriose, hatt 1 inseminasjon og 2 prøverørsforsøk uten hell, Men vi skaffet oss hund etter den triste beskjeden vi fikk etter siste prøverørsforsøk. Vi fikk da vite på Riksen at vi ikke kunne få egne barn.

Men hunden gjorde underverker og vi ble først gravide etter 2 uker som vi som sagt mistet. Men nå er vi 9 uker på vei og nå er formen fin og alt er som det skal virker det som :)

 

Lykke til og tvi, tvi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det sånn som du skriver, med unntak av vann i kroppen.

 

Var ekstremt dårlig, ikke sånn klassisk gravid-dårlig, men føltes mer som at jeg hadde en kraftig infeksjon i meg, lå bare rett ut, sov og sov, og var svimmel hele tiden.

 

I tillegg følte jeg på meg helt fra jeg fant ut at jeg var gravid at noe var galt, så jeg bekymret meg i hjel. Legene forsøkte å roe meg ned ved å si at det ikke er normalt å miste 3 ganger på rad, og at dette garantert vil gå bra.

 

Så begynte jeg å blø, og var sikker på at alt var over. Kom meg til Volvat på en time, og legen min var også sikker på at det var over mtp lav hcg og blødninger. Men der fikk vi se et flott lite foster som sprella og et hjerte som dunket så fint.

 

Da fikk jeg et stort håp om at det ville gå bra, så sjokket var stort da jeg kom en uke seinere til UL på sykehuset, og så at babyen hadde dødd. Jeg gråt og gråt, var helt utrøstelig.

 

Så sånn sett var svangerskapet en stor påkjenning for meg, jeg slet meg ut psykisk.

 

Men denne gangen er jeg ikke dårlig i det hele tatt, litt småkvalm morgen og kveld bare, og ømme pupper :) Men det er tegn jeg i grunn bare er glad for å ha, hehe...

 

Det som skremmer meg nå, er at jeg endelig begynner å tro at dette skal gå bra, og da gleder jeg meg jo, og er så redd for å bli lei meg igjen, hvis det alikevel skulle gå galt på et seinere tidspunkt.

 

Er nå 8+1 på bim, og har ingen smerter og ingen tegn til verken spotting eller blødninger. Så jeg har en følelse på at det vil gå bra nå :)

 

Håper alle dere andre har det bra også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Hei, jeg er livredd nå for at jeg har mistet og ønsker å høre fra noen som har opplevd SA, hvordan det egentlig merkes. Jeg er i uke9. Jeg blør masse og har mens murringer. Jeg hadde ømme bryster, men ikke nå lenger. Men jeg har ikke smerter eller voldsomt vondt. Har hørt at det skal være som rier å miste så "langt" ut i første trimester. Er det noen som gjerne kan hjelpe meg her? Er så bekymret. Har ikke hatt kontakt med legen ettersom det er helg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å si om du har mistet eller ikke. Hvilken farge er det på blodet? Kommer det klumper?

 

Når jeg mistet i SA, så begynte det med smerter, deretter blødninger. Ikke så mye blod den første dagen, men på kvelden kom det en stor klump, og da fossblødde jeg kombinert med smerter. På UL etterpå var livmoren tom. Mitt blod var friskt og rødt.

 

Blødninger trenger ikke være farlig, selv ikke med smerter, men eneste måten du kan finne det ut på, er å ringe sykehuset eller privat gynekolog og bestille deg en ultralyd. Hvis fosteret lever, så skal du se hjertet slå nå.

 

Håper det går bra, og at blødningene dine er ufarlige. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...