ekstremt upassende graviditet

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har kjent hverandre i 3 uker og vips var jeg gravid. Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Det må du nesten finne ut selv.Men jeg har en eksremt upassende graviditet sittende på stua akkurat nå. Han er 3 år, og sitter og spiser og ser TV. Nydelig unge, forresten. Verdens beste gutt. Hadde ikke klart meg uten han, og vet ikke hvordan verden hadde sett ut uten denne vidunderlige beste lille gutten min.

 

(smelt)

[Anonym bruker]

Jeg tenker det samme, det er det som gjør tanken på abort så vanskelig, hvem velger man da bort??

 

Barnefaren skal støtte meg uansett hva vi kommer frem til, og det er fint å tenke på. Men tanken gnager, jeg har et barn fra før av, og jeg har sagt til meg selv at neste forhold med barn skal vare livet ut. 3 uker er litt kort tid, selv om mannen er helt vill etter meg. Han er villig til å prøve, det er verre med meg.

[Anonym bruker]

Vet du, at dere har kjent hverandre i kort tid og så blir gravid, har ingenting med barnets rett eller ikke rett til å fåleve å gjøre. Virkelig ikke.

 

[Gjest]

Du skylder både mannen og ungen du har fra før og ungen i magen å ikke ta abort.

 

Vet ikke om dere brukte prevensjon og den ikke funket eller hva men...uansett bør man ta konsekvensene av sex...man kan ikke planlegge å være sammen med barnefar resten av livet, ting skjer ikke alltid etter en plan...

[Anonym bruker]

Men det er vel snakk om at barn skal få optimalt med trygghet og stabilitet? når mor og far begynner et forhold etter å ha kjent hverandre i 3 uker, og da rett på et svangerskap, klarer forhold slikt??

[Anonym bruker]

Som hun over meg skrev, jeg har også en meget upassende graviditet som sitter her i stua å ser på barne-tv.

Jeg hadde kun kjent mannen i ca 1 mnd før jeg ble gravid(ung, dum og blind av "kjærlighet") Det ble ikke noe mer mellom oss, men han stiller opp. Angrer ikke på at jeg beholdte. Samvittigheten hadde tatt livsgnisten min fra meg om jeg hadde tatt abort.

Har du flere barn eller er dette din første?

[Anonym bruker]

Beklager leste ikke igjennom alle svarene før jeg svarte. Så nå at du hadde barn fra før. Da stiller det seg kanskje litt annerledes.

Funker det ikke med denne mannen og du møter drømmemannen om 5 år, hva da?

Jeg har bestemt meg for å være gift før jeg får neste barn, og heldigvis er kjæresten min enig i dette. Fordel at man har vært sammen en stund og har et stabilt ekteskap\samboerskap.

Hadde jeg blitt gravid nå så vet jeg ikke om jeg hadde beholdt men nå er vi nøye med prevansjon. Har vært sammen 1 år nå å vil gjerne vente noen år.

 

Men du får tenke nøye gjennom hva du vil. Gjør det du mener er riktig for deg og den lille spiren.

 

[Anonym bruker]

Jeg er alene med en fra før av, og jeg har akkurat kommet i gang med å byggge opp livet vårt i forhold til jobb, økonomi osv, så dette kan velte alt, og da går det ut over det første barnet mitt. Jeg er klar over at jeg muligens er litt negativ nå, men jeg fikk vite dette nylig, og det var sjokkerende nyheter. Jeg vet ikke om jeg er klar for å være alene med 2, for et forhold mellom meg og han kommer 90 % til å gå dårlig med denne starten.

 

H.I.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener. Har en liten en selv på 3 år, og er på god vei til å få stabilitet i livet mitt. Hadde jeg fått en unge til nå, som jeg måtte ta vare på alene så hadde det stoppet opp alt. Studiene mine osv. Derfor er jeg overnøye med tanke på prevansjon. Hadde jeg alikvel blitt gravid tiltross for at jeg beskytter meg så tror jeg faktisk ikke jeg hadde beholdt. Har nok med hun jeg har allerede. Selv om jeg og kjæresten har et godt forhold så kan jeg jo ikke vite om det vil vare livet ut.

 

Jeg har alltid vært imot abort, inntil jeg ble alene med datteren min. Da kan frykten når jeg fikk kjæreste, frykten for å bli gravid igjen. Hva da liksom?

 

Men ja det er på en måte egoistisk å ta abort, men det er til syvende og sist du som bestemmer det. Jeg kan hvertfall forstå følelsene dine, men vil ikke oppmuntre deg til å ta abort. Det kan jo hende det er riktig for deg å beholde.

[Anonym bruker]

Venninna mi ble gravid etter en mnd sammen med typen- nå er snuppa deres snart 2 år, og paret skal gifte seg om ikke lenge. Så det KAN gå bra:)

[Anonym bruker]

Veldig godt å høre de sidene også :-)

 

H.I

[Anonym bruker]

Svigermor (som er ei kjempedame), fortalte meg at hun ble gravid med mannen min noen uker etter hun traff svigerfar.. de forlovet seg den dagen mannen min ble født, giftet seg året etter..

 

Nå har de 3 barn, 2 svigerbarn, 2 barnebarn og har vært gift i 27 år!

 

Solskinnshistorie dette ja, sikkert ikke så ofte det går slik, men tenkte bare å skrive det..

 

Vet om en annen lignende historie også.

[blond]

Jøss, kan du få positiv test så tidlig??

[Anonym bruker]

Hun ble vel gravid når de hadde kjent hverandre i 3 uker. Nå har det sikkert gått flere uker siden det.

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at jeg var gravid da vi hadde vært sammen i 3 mnd.. Bittelitt lenger enn deg, men ikke kjempemye lenger egentlig..

 

Vi bestemte oss for å beholde barnet, og holdt sammen.. Gikk gjennom vanvittig mye dritt de to første årene.. Mest fordi vi ikkje kjente hverandre så godt, og ikke helt forsto oss på hverandre.. I tillegg kom barnet da vi hadde vært sammen i ca 1 år.. Det ble et nytt år med mye forandring, frustrasjon over søvnmangel og den andre partens manglende forståelse, osv..

 

Ser i ettertid at ting mest trolig hadde vært mye mindre stressende om vi hadde kjent hverandre bedre da vi fikk barn.. Stresset vårt smittet jo over på ungen, og vi hadde et veldig urolig barn.. Så jeg skulle ønske at vi hadde vært sammen litt lenger før vi fikk nr 1..

 

Men vi holder fortsatt sammen nå 6 år etter og har fått 2 barn til.. Vi har det nå veldig bra sammen, og jeg tror nok vi kommer til å holde sammen resten av livet..

 

Men må legge til at vi jobbet knallhardt en perkiode for å få ting til å fungere... Hadde det ikke vært for graviditeten så er jeg faktisk ikke så sikker på om vi hadde vært sammen den dag i dag...

 

 

Vil ikke råde deg til noe som helst, egentlig.. Bare fortelle min historie som både er negativ og positiv.,.

[Anonym bruker]

Du kan få positiv test to uker etter unnfangelsen glupingen...

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg vil bare si at jeg også ble gravid på veldig upassende tid...

Hadde ikke kjendt barnefaren lenge og ingen utdannelse eller noe....

 

Jeg greidet til og med å bli gravid rett etter førstefødte igjen... og det tok ganske lang tid før jeg skjønte det kan du si....

Så der satt jeg med to små barn, ingen utdannels og gikk hjemme flere år.

Min mann tjente ikke allverden heller da, så vi hadde ikke noe luksusliv akkurat.

 

men vi bor fortsatt sammen, og nå 12 år etter har jeg greid å bli gravid igjen, med prevensjon... så var ikke akkurat planlagt denne gangen heller.

 

Livene våre er helt annerledes nå, jeg har tatt utdanning og har forrholdsvis bra lønn. Han har steget i gradene og har god lønn. Så alt er selvsagt annerledes i dag.

Men jeg har faktisk greid å snart få 3 utplanlagte barn, med samme mann...

 

I tillegg har jeg tatt en abort og hatt en spontan abort( den også med prevensjon)

Og det er aborten som gjør at det ikke er noe alternativ lenger....

 

Det var min historie, vi har holdt sammen, selv om vi startet "feil"

 

[Anonym bruker]

Jeg ble også gravid etter kort tid. 4uker etter vi møttes første gangen - og det var andre gangen vi møttes.

Altså: Vi møttes første gangen den 5.august og jeg ble gravid på andre møte - 9.sept.

 

Men, jeg og barnefaren holdt ikke sammen da og vi holder ikke sammen nå - endel år etter.

 

Hva er det HAN egentlig vil? Han kan ikke si at støtter deg, han må si om han VIL dette han også.

Går dere fra hverandre må han betale barnebidrag f.eks.

Han slipper ikke unna (som bf til mitt barn trodde) når barnet er kommet ut av magen.

 

Som jeg forstår av DEG, så er du tvilende. Derfor mener jeg bf faktisk bør SI hva han også mener nå per dags dato.

 

Faren til mitt barn prøvde å tvinge meg til å ta abort. De første 3ukene ville han ha babyen - så angret han da jeg tippet over 12 uke og ville jeg skulle ta abort likevel....

 

Hvis han sier etter en evt abort: Å, det var bra du gjorde det. Det var egentlig det jeg ville.

Hva sier det om han da? Han må være hundre prosent ærlig og ikke bare si at det er opp til deg. Det er DU som blir stående igjen med ansvaret. Selv om du får ett nytt fantastisk herlig barn... Så må du tenke på det første barnet ditt også.

 

Jeg ville mest sannsynligvis aldri tatt abort - egentlig. Men det er meg igjen. Jeg kan ikke svare for andre.

 

Man er to om å få barn. Og da bør man være to om avgjørelsen også. Da bør han være HELT ærlig.

 

Og ikke kom med noen oppdatering her inne - det blir alltid store oppstandelser omkring en slik avgjørelse. Jeg sier det bare for at du skal slippe å føle deg råtten i ettertid. Det er enkelte her inne som virkelig kan få noen til å føle seg.... Ja... Du skjønner vel hva jeg mener...

 

Lykke til

Gjør det DU føler er best.