Alenemamma, sykdom og dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Idag er en av de dagene jeg virkelig synes synd i meg selv og har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor datteren min på 18mnd.

I går var jeg å opererte inni munnen, hadde helt vanvittige smerter, noe som førte til at jeg var utålmodig mot stakkers jenten min. Da hun gikk å la seg kl 19, gikk jeg også å la meg. Men pga grusomme smerter har jeg ikke sovet i natt likvel.

B

Våkner av henne kl 7 i morges, før jeg stormer ut på badet for å kaste opp. Omgangssyke igjen ja! Herlig!

Jeg konkluderte sjapt med at jeg rett og slett ikke hadde mulighet til å levere henne i bhg idag (har ikke bil, så jeg må gå 20min hver vei).

Så hun ble hjemme. Jeg har lagt i sengen og kastet opp og hatt vondt i munnen om en annen, og stakkers nydelige trollet mitt ble instalert på soveromsgulvet mitt med alle lekene sine, rosiner og det som var. Eneste gangen jeg klarte å reise meg fra sengen var for å kaste opp og mate, og skifte bleie på henne. Var så glad for at formiddasgluren hennes varte i 3timer idag!

 

Nå har jeg så uendelig dårlig samvittighet, og føler meg som verdens verste mamma!

På dager som dette skulle jeg virkelig ønske jeg hadde familie og venner som hjalp til.

 

Hva gjør dere andre alenemødre når dere er syke?

[winneboo]

Samme som deg Er jeg virkelig dårlig og ikke orker å være oppe så hiver jeg leker+ det hun vil spise inn på soverommet mitt og skrur på tven. Får heller se litt herja ut på det rommet i noen dager. Rosiner, brødsmuler overalt osv..jaja det får bare være sånn.

Hadde selv nettopp en runde med omgangssyken hvor hun fikk det først, så jeg.

Når jeg føler at jeg klarer å gå til barnehagen(har kun 5 min å gå heldigvis) så kaver jeg meg avgårde for da får jeg jo noen timer fri(såfremt at hun er frisk da)

Men er jeg så dårlig som ved f.eks omgangssyken hvor det kommer alle veier akutt hele tiden, så er det ikke lett å komme seg ut av huset.

 

Ikke ha dårlig samvittighet. Når jeg er skikkelig dårlig bruker jeg ikke energien min på å underholde henne, men heller så jeg orker å få fulgt henne på do, laget mat til henne osv. Selve lekingen orker jeg ikke å involvere meg i.

 

Men dette skjer jo kun få dager i året, hvor jeg er så dårlig at jeg er sengeliggende så jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Er man syk så er man syk.