Manipulerende biomor + høygravid stemor = vanskelig (litt langt)

[Anonym bruker]

Hei! Vil bare høre hva dere mener om denne situasjonen.

 

Jeg er stemor til en gutt på 6 år, og mannen min har hatt fullt ansvar for han fra vi flyttet sammen for 3 år siden og fram til i dag. Nå har de 50/50 ansvar, noe biomor har ønsket lenge.

 

Nå har det seg sånn at jeg nå har termin om noen dager, og jeg har slitt med urinveisinfeksjon i nærmere to uker (vil ikke gi seg), og bekkenløsning som gjør at jeg knapt kommer meg rundt i huset utover dagen. Bilkjøring kan jeg omtrent glemme. Umulig å komme seg ut og inn av bilen.

 

Midt oppi alt dette jobber mannen min borte i disse dager. For øyeblikket er han såpass langt borte at han må ta fly for å komme seg fram og tilbake. Men selv om han er borte, har jeg hatt sønnen hans hos meg (selvfølgelig) de dagene som er fastsatt.

 

MEN - før mannen min skulle reise igjen på mandag, bestemte vi (jeg, biomor og mannen min) at gutten skulle være hos moren sin denne uka, siden jeg er såpass dårlig at jeg knapt kan gå. (Ja, jeg vet jeg ikke hadde hatt noe valg om han var MIN sønn, men nå er han ikke det, og da løser vi det heller på vår måte.) Dermed skal han heller være hos oss i helgen når mannen min er hjemme igjen. Greit nok det! Da får jo også mannen min sett sønnen sin i helgen.

 

MEN - så får jeg sms av biomor i dag som lurer på om jeg kan ha gutten hos meg fra ikveld etter fotballtreninga. Fikk ingen grunn til hvorfor, men... (Vanligvis er det jeg som kjører og henter, siden hun ikke har bil/lappen, og vi bor nærmest treningshallen.) Men i og med at jeg er så dårlig, så tok jeg det som en selvfølge at hun skulle ordne dette denne uka. Men så får jeg denne meldingen, og blir da litt rådvill.

 

Jeg forklarer at jeg bor hos foreldrene mine denne uka pga situasjonen. Mannen min har også villet at jeg skulle bo hos dem i tilfelle noe skjer eller fødselen setter i gang mens jeg er helt alene.

 

Så jeg forklarte for henne at jeg har trøbbel med å gå og kjøre bil, og at jeg bor hos foreldrene mine, men at jeg kan prøve å få hentet han og ha han hos meg fra i morgen isteden. Mannen min kommer jo hjem fredag ettermiddag, så jeg skal få til å ta meg av han én kveld alene.

 

Da fikk jeg svar med en skikkelig manipulerende undertone. Akkurat som hun prøve å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer/kan ta meg av sønnen hennes alene fram til fredag.

 

Uff, jeg blir så irritert. Det første jeg så klart har lyst til da er jo å ringe mannen min og klage, men han får jo ikke gjort noe med det. Han er langt unna, og kan ikke bestemme for meg om jeg kan ha sønnen dems eller ikke. Dessuten så gjør jeg da bare at han får enda dårligere samvittighet for at han har så langt borte på jobb. (Han sliter allerede med dårlig samvittighet pga det.)

 

Nå begynner jeg å merke hvor manipulerende biomor egentlig er, noe mannen min har prøvd å fortelle meg lenge. Det skjer ikke akkurat sjelden at hun ber oss/meg hente han og kjøre han til henne, eller spør om vi kan ha han en dag tidligere en planlagt etc. etc. Trodde det var HUN som ønsket mer samvær jeg. Da må hun jo bare fikse ting når det er hun som har han hos seg.

 

Ja, jeg vet at det riktignok var "vår tur" denne uka, men pga at jeg er høygravid og sliter med kroppen, så ordnet vi det sånn at hun skulle ha han i uka og vi i helgen. DET var nå avtalen. Er det da riktig å komme og endre på den sånn plutselig?

 

Er det jeg som er urimelig her? Bør jeg bare godta dette og si ja til alt? Ja, jeg vet jeg har giftet meg med en mann som har barn, og da følger barnet med på "lasset", men er det riktig at biomor holder på sånn som dette?

 

Nei, jeg syns hun er veldig manipulerende, og nå begynner hun med meg også, ikke bare mannen min.

 

Hva syns dere om hele denne situasjonen, damer? Er JEG urimelig?

[Anonym bruker]

jeg synes din mann og moren til barnet skal ordne opp seg i mellom, altså henvis til ham..det er tross alt hans unge .

Eneste jeg reagerer på vedr deg her er at du kaller henne bio mor...Det er stygt og unødvendig gjort av deg ! snart er det deg som blir kalt det og som din mann forteller hvor manipulerende er ....

[Anonym bruker]

I alle dager da! Det er jo bare et uttrykk. Enkel måte å forklare hvem som er hvem på. Det blir jo brukt hele tiden av veldig mange her inne.

 

Og hva du mente med at snart blir jeg kalt det, det skjønte jeg ikke. Hvorfor skal min mann kalle meg manipulerende?

 

Skjønte ikke helt jeg. Men samme det...

 

HI

[Anonym bruker]

Du ba om mening og da fikk du det. ..må ikke be om andres oppfatning om du ikke tåler det da ..høygravid eller ikke

[Anonym bruker]

skjønner din frustrasjon og siden dere alt hadde planlagt han skulle være hos bio mor denne uken.. men da synes jeg mannen din burde vært hjemme med sin sønn denne uka siden du har det så vanskelig..

 

biomor hadde kanskje planer... var jo egentlig ikke hennes uke...

 

uanz stakkars unge- ingen vil jo "ha" han.. liten kasteball...

[Anonym bruker]

Jeg er en "bio-mor" selv.. og det kunne ikke falt meg inn å la en høy-gravid stemor sitte med ansvaret for mine barn alene! Da koser jeg meg heller med de selv, og så kan pappaen evt ta igjen tapt tid med barna sine om han ønsker.. hvis ikke det passer for ham, vel da har jeg fått være med barna mine ekstra tid..og det blir jeg bare glad for!!

 

Syns det er litt sært av henne..det er jo hennes barn, ikke dine. Det virker også som om du tar rollen som ste-mor på en voksen og fin måte, det er en vanskelig rolle(vil jeg tro) men er man ikke i form, så kan foreldrene til gutten ta ansvaret selv, for det er jo deres ansvar og ikke ditt..

 

Kanskje du kan prøve å være litt bestemt på hvor dine grenser går, for du har lov å si fra om det ikke passer for deg.(spesielt når pappaen ikke er tilstede) Du høres jo alt for snill ut!

 

lykke til med situasjonen og med egen helse!

[Anonym bruker]

Kasteball er akkurat det jeg føler han er også. Derfor prøver jeg så godt jeg kan. Hadde egentlig tenk å si at det var ok at han var hos meg fra i dag, men før jeg rakk det, så hadde moren ordnet seg.

 

Moren hadde nok ikke planer, da burde hun jo ha sagt ifra om det i helgen da vi bestemte at vi skulle endre litt på ting pga situasjonen.

 

I stad var jeg rimelig frustrert, og tenkte bare at mannen min er nødt til å komme hjem. Men jeg vil ikke ødelegge for jobbmuligheten han har fått heller. Er redd han mister ansvar i jobben hvis han sier at han er nødt til å dra hjem. Men det er jo familien hans det er snakk om, så egentlig burde det ikke være noe spørsmål.

 

Men nå ordnet det seg jo på en måte da. Moren og jeg ordnet det oss

mellom. Vi tar en dag hver. Håper bare at når baby'n min kommer så blir det ikke mer tull og frem og tilbake. Da håper jeg ting går såpass greit at jeg "klarer" å ha gutten hos meg samtidig som jeg har en nyfødt en. Nå skal jo mannen min ha to uker permisjon etter fødselen da, og da skal gutten også være hos oss, sånn at vi alle blir kjent med den lille.

 

HI

[Anonym bruker]

Helt ærlig? Vær skikkelig ego.. si nei, du har ikke helse til det.. Er jo ikke lenge til du skla ha en baby, du har da all rett på å få lade batteriene enn så lenge.. Moren får bae ta seg sammen.. Burde virkelig ikke være så vanskelig for ho å passe sin egen unge, siden bf, samboeren din, ikke kan.. Himmel! Noen skal virkelig lage problemer av alt..! (ikke ment til deg HI)

[Anonym bruker]

Du skulle bare ha svart henne at "nei, jeg kan ikke ha ham hos meg i dag" Det er ikke alltid nødvendig med lange utredninger om hvorfor det ikke går. Om hun spurte hvorfor ikke, så kunne du ha svart at du ikke klarer å ha ham alene for tiden og at faren hans er bortreist.

 

Du er ikke urimelig. Dere hadde en avtale, som dere var enige i. Når hun kommer og vil endre på avtalen, så er du i din fulle rett når du sier at det går ikke. Akkurat som hun har rett til å spørre.

 

Det er ingen grunn til at du skal sitte med noen dårlig samvittighet! :-)

[Anonym bruker]

Nei, dette er overhodet ikke urimelig av deg i det hele tatt! Det er jo faktisk ikke ditt barn, og altså ikke ditt ansvar! Dere hadde en avtale og da må mamman forholde seg til det! Kast all din dårlige samvittighet, for det trenger du IKKE ha.

[Tre gutter, en jente og spire]

Du er nok en utrolig flink stemor som hun har full tillit til, det er jo bra.

 

Men at hun bruker dette mot deg, er lite fint gjort. Du er overhodet ikke urimelig.

La henne bare furte, hun må bli bild igjen selv! At du er glad i og tar deg så bra av gutten, står det respekt av, men han er ikke ditt hovedansvar!

 

Du må ikke gi etter hver gang hun spørr om ekstra pass, da tar hun det som en selvfølge. Fint å hjelpe hverandre, men det er alltid lurt med grenser.

 

Har selv to barn med den stemor. Forventer at hun behandler dem bra når de er der osv, men ikke at hun skal ta seg av dem når far er borte. De er tross alt ikke hennes barn..