Manipulerende biomor + høygravid stemor = vanskelig

[Anonym bruker]

Hei! Vil bare høre hva dere mener om denne situasjonen.

 

Jeg er stemor til en gutt på 6 år, og mannen min har hatt fullt ansvar for han fra vi flyttet sammen for 3 år siden og fram til i dag. Nå har de 50/50 ansvar, noe biomor har ønsket lenge. Og det måtte jo komme en gang, selv om mannen min selvfølgelig ikke vil "miste" samvær med sønnen sin. Men sånn har det i alle fall blitt.

 

Nå har det seg sånn at jeg nå har termin om noen dager, og jeg har slitt med urinveisinfeksjon i nærmere to uker (vil ikke gi seg), og bekkenløsning som gjør at jeg knapt kommer meg rundt i huset utover dagen. Bilkjøring kan jeg omtrent glemme. Umulig å komme seg ut og inn av bilen.

 

Midt oppi alt dette jobber mannen min borte i disse dager. For øyeblikket er han såpass langt borte at han må ta fly for å komme seg fram og tilbake. Men selv om han er borte, har jeg hatt sønnen hans hos meg (selvfølgelig) de dagene som er fastsatt.

 

MEN - før mannen min skulle reise igjen på mandag, bestemte vi (jeg, biomor og mannen min) at gutten skulle være hos moren sin denne uka, siden jeg er såpass dårlig at jeg knapt kan gå. (Ja, jeg vet jeg ikke hadde hatt noe valg om han var MIN sønn, men nå er han ikke det, og da løser vi det heller på vår måte.) Dermed skal han heller være hos oss i helgen når mannen min er hjemme igjen. Greit nok det! Da får jo også mannen min sett sønnen sin i helgen.

 

MEN - så får jeg sms av biomor i dag som lurer på om jeg kan ha gutten hos meg fra ikveld etter fotballtreninga. Fikk ingen grunn til hvorfor, men... (Vanligvis er det jeg som kjører og henter, siden hun ikke har bil/lappen, og vi bor nærmest treningshallen.) Men i og med at jeg er så dårlig, så tok jeg det som en selvfølge at hun skulle ordne dette denne uka. Men så får jeg denne meldingen, og blir da litt rådvill.

 

Jeg forklarer at jeg bor hos foreldrene mine denne uka pga situasjonen. Mannen min har også villet at jeg skulle bo hos dem i tilfelle noe skjer eller fødselen setter i gang mens jeg er helt alene.

 

Så jeg forklarte for henne at jeg har trøbbel med å gå og kjøre bil, og at jeg bor hos foreldrene mine, men at jeg kan prøve å få hentet han og ha han hos meg fra i morgen isteden. Mannen min kommer jo hjem fredag ettermiddag, så jeg skal få til å ta meg av han én kveld alene.

 

Da fikk jeg svar med en skikkelig manipulerende undertone. Akkurat som hun prøve å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer/kan ta meg av sønnen hennes alene fram til fredag.

 

Uff, jeg blir så irritert. Det første jeg så klart har lyst til da er jo å ringe mannen min og klage, men han får jo ikke gjort noe med det. Han er langt unna, og kan ikke bestemme for meg om jeg kan ha sønnen dems eller ikke. Dessuten så gjør jeg da bare at han får enda dårligere samvittighet for at han har så langt borte på jobb. (Han sliter allerede med dårlig samvittighet pga det.)

 

Nå begynner jeg å merke hvor manipulerende biomor egentlig er, noe mannen min har prøvd å fortelle meg lenge. Det skjer ikke akkurat sjelden at hun ber oss/meg hente han og kjøre han til henne, eller spør om vi kan ha han en dag tidligere en planlagt etc. etc. Trodde det var HUN som ønsket mer samvær jeg. Da må hun jo bare fikse ting når det er hun som har han hos seg.

 

Ja, jeg vet at det riktignok var "vår tur" denne uka, men pga at jeg er høygravid og sliter med kroppen, så ordnet vi det sånn at hun skulle ha han i uka og vi i helgen. DET var nå avtalen. Er det da riktig å komme og endre på den sånn plutselig?

 

Er det jeg som er urimelig her? Bør jeg bare godta dette og si ja til alt? Ja, jeg vet jeg har giftet meg med en mann som har barn, og da følger barnet med på "lasset", men er det riktig at biomor holder på sånn som dette?

 

En annen ting er at stefar (biomors samboer) virker som han stiller opp og tar seg av gutten når HAN ønsker det, altså tar han med på ting som kun HAN (stefar) liker, men når det kommer til "plikter", så kan han aldri. Hvorfor kan ikke HAN hjelpe til med henting på trening? Eller han kan passe på baby'n dems (de har baby på 5 mnd), sånn at biomor slipper å ta med barnevogn etc. på tog for å hente gutten på trening.

 

Det virker som stefar hjelper til kun på SINE premisser. I tillegg har biomor en gang spurt oss om vi ikke kunne bytte en samværshelg, fordi stefar skulle bort og hun kom til å være alene med BEGGE barna hvis ikke gutten kunne være hos oss. Hva er det for noe tull da? Hun har faktisk TO barn og må da kunne ta seg av begge to samtidig. Gutten er jo til og med 6 år og klarer seg masse selv.

 

Nei, jeg syns hun er veldig manipulerende, og nå begynner hun med meg også, ikke bare mannen min.

 

Hva syns dere om hele denne situasjonen, damer? Er JEG urimelig?

[Anonym bruker]

NEI ! Du er ikke urimelig ! Hun som tekster deg er urimelig ! Hva skulle hun med 50% samvær ? Jeg tar av meg hatten for sånne som deg ! Lykke til med fødsel ! =)

[Kreoline]

"En annen ting er at stefar (biomors samboer) virker som han stiller opp og tar seg av gutten når HAN ønsker det, altså tar han med på ting som kun HAN (stefar) liker, men når det kommer til "plikter", så kan han aldri. Hvorfor kan ikke HAN hjelpe til med henting på trening? Eller han kan passe på baby'n dems (de har baby på 5 mnd), sånn at biomor slipper å ta med barnevogn etc. på tog for å hente gutten på trening. Det virker som stefar hjelper til kun på SINE premisser". Det kan nok stemme det. Dette er ikke uvanlig, så det er sannsynlig derfor menn ofte takler sin sterolle bedre enn kvinner. Det er betydelig mer krevende å erstatte mor på hjemmebanen.