Svigermor igjen

[Anonym bruker]

Jeg ble svært dårlig tatt i mot av svigermor da jeg traff mannen min i tenårene. Hun sa rett ut at han burde finne seg noe bedre og at jeg virket veldig umoden og lite smart. Jeg var langt fra umoden og har IQ godt over gjennomsnittet, men hun skremte jo vannet av meg:-)

 

Dette er ti år siden, og jeg har svelget det jeg kunne av kameler for at mannen skulle ha et forhold til sin mor. Svigermor har holdt en passe avstand og har så vidt jeg vet ikke sagt noe tilsvarende igjen.

 

Fødselen til lillegutt var dramatisk og jeg lå på sykehuset i to uker etterpå. Mannen som vanligvis er svært så forståelsesfull anklaget meg for å ikke bry meg om sønnen min og sa jeg ikke gjorde nok for å få opp melkeproduksjonen. Jeg har senere skjønt at dette kom fra svigermor, at hun benyttet sjangsen når han var nedbrutt og sliten. Det svir skikkelig at han sa ( og tydeligvis mente dette om meg) dette når jeg var på mitt svakeste, det var så langt fra sannheten som det kunne vært. Jeg var svært syk og fikk grei beskjed på sykehuset at jeg tok for dårlig vare på meg selv, og at jeg burde konsenrere meg om å bli frisk før jeg kunne være mamma på den måten en ser for seg at det skal være etter fødselen.

 

Da vi kom hjem var svigermor på pletten i løpet av noen få dager, og ble her i to uker. Jeg følte at hun så på babyen som sin, og kunne ta ham ut av armene mine når han var urolig. Så kunne hun anklage meg (på en svært diffus måte) for å nekte ham puppen to minutter etterpå, men da hadde jo hun tatt ham når jeg skulle legge ham til. Hun la generelt beslag på ham når hun var her, noe som hadde vært greit om det ikke var for at han var så ung og vi hadde tapt tid å ta igjen.

 

Nå skal hun snart komme igjen i påsken, og jeg gruer meg veldig. Merker at jeg ikke klarer å sette foten ned fordi hun er så diffus når hun tar meg, det blir for lett for henne å slå det tilbake. Jeg merker at jeg blir den 17 år gamle jenta som ikke var god nok for sønnen hennes. Det gjør at jeg får dårlig samvittighet for sønnen min som pga sin mors manglende ryggrad må gråte hos farmor når han egentlig vil til mamma....

 

[Anonym bruker]

Kjempe bra skrevet.

Du klarer å forklare mannen din dette! Og ryggrad det har du. Men må du være så snill? Gi beskjed om dine grenser og regler. Blir hun sur er det hennes problem ikke ditt.

 

Lykke til : )

[Anonym bruker]

Jeg sliter med svigermor jeg også. Det viktigste er at mannen din støtter deg og at dere har felles front. Avtal gjerne strategi om morgenen når dere står opp slik at ikke hun styrer alt. Så lar du mannen din gi henne de kjipe beskjedene slik at du ikke blir enda mer "bitch" i hennes øyne. Men sett henne gjerne på plass en eller to ganger slik at du setter deg i respekt,- gjerne ved å si: "Det er synd at du er uenig, men nå er du i vårt hus og våre regler gjelder."

 

Legg deg for all del ikke flat slik at hun kan overkjøre deg, for da blir det vanligvis bare verre.

 

Klem,