Om dere hadde hatt en 17 åring boende hos dere .......

[Anonym bruker]

Hadde det da vært greit at 17 åringen :

Kom og gikk som den ville?

Aldri ga beskjed om når den kom hjem ?

Sjelden hjalp til hjemme ?

Kom ruset hjem?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke. Er du oppegående vet du vel det selv.

[Anonym bruker]

Nei, så lenge en deler hus med andre, skal en ta hensyn. En skal gi beskjed om hvor og når en går og når en kommer tilbake. Dette er det viktigste(syns jeg). Og en skal ha klokkeslett for når innetiden er.

 

Å komme ruset hjem er vel vanskelig å unngå med en 17-åring, men det betyr ikke at en skal si det er helt greit. En kan gi uttrykk for at en ikke liker det, og ikke vil se det. Men å få 17-åringen til å love at det ikke skjer igjen, er vel som å prøve å pisse i vinkel.

 

Plikter bør de ha. Jeg sa til min 15-åring, som ikke ville hjelpe til med å bære inn varer fra bilen(han var såååå sliten), at dersom han noen gang sa slike ting til en kjæreste, så kom hun til å hente kjevla og kakke han hardt i hodet. Ikke kom hun til å være kjæreste så veldig lenge heller;) Han tok varene inn;)

 

De er ikke enkle, disse tenåringene. Håpet er at de har lært noe likevel, og at det kommer frem senere i livet:)

[Tommage♀♂]

Da jeg var 17 ba jeg ikke om lov til å gå ut, men ga da vanligvis beskjed om at jeg gikk ut. Kom hjem når jeg ville, men måtte være hjemme før neste dag da for å si det sånn. Hjalp til hjemme.

Kom beruset hjem hver eneste helg, selv om det ikke offentlig var lov, så så de gjennom fingene på det.

 

Jeg hadde strenge foreldre i forhold til mange andre, og det var ikke mye ulovlig jeg fant på.

Kommer nok til å stille meg mange spørsmål når mine barn blir 17, menjeg ser nok at barna hjelper til hjemme og er hjemme og spiser middag. Og helst tilbringer litt ekstra tid med sin gamle mor;p

[Anonym bruker]

Jeg syns heller ikke at det er greit ,men jeg har prøvd ALT.

Kjefte,krangle .oppmuntre osv ingenting hjelper .

Jeg føler jeg maser og hakker på 17 åringen og det vil jeg ikke ,for det er ikke noe hyggelig for 17 åringen eller oss andre i huset .

 

Jeg er ikke moren til denne 17 åringen .

Jeg føler jeg klager mye på denne 17 åringen til moren og at moren er lei av å bare få negativ tilbake meldinger om sitt barn .

Moren mener at jeg ikke kan forvente så mye av 17 åringen pga at h.n er 17 år og må få prøve seg selv .Og at tenåringer er vansklige og at det er vanlig at de er ute seint ,ikke sier i fra osv.......

 

 

[Anonym bruker]

At h.n drikker ser jeg ikke på som noe problem ,men h.n røyker hasj .

HI

[Anonym bruker]

Jeg har hatt nøyaktig samme problem som deg, men "min" er nå 21.

Og jeg har dessverre ingen gode råd.

Jeg har valgt å kaste ham ut nå, og han skal flytte til sin far. På tide at faren tar det ansvaret han burde tatt da gutten var 14.

Det er faktisk ikke min oppgave å "leke" forelder.

 

På den annen side vet jeg ikke bakgrunnen for at vedkommende bor hos deg, så her er hva vi har gjort, dog uten hell.

Brukt virkemidler for "barn", som husarrest for å ikke følge opp plikter både i huset og når det kommer til hjemkomst, innetider på hverdager osv. Det samme med "meldeplikt" om hvor man er og når man kan forventes hjem dersom man ikke har en enighet om dette fra før.

Straff i form av at vi har fordelt penger for ham, slik at han har fått til daglig forbruk, ikke mer. (og på den måten forhåpentlig ikke ha like lett tilgang på rusmidler)

Nekte privileger, som tv, dvd, data etc.

Lekser under oppsyn, altså skal alle lekser gjennomleses før levering. Slitsomt for alle parter, men han stod tilslutt i det minste.

 

Tja, dette er noe av det vi har forsøkt, men denne ungdommen her var skakk-kjørt før vi kom inn i bildet og vi har ikke klart å rette på det.

I tillegg har vi ordnet med behandlingstilbud for rusproblematikken, samt timer hos psykolog for depresjon.

 

[Anonym bruker]

Er det et barn/stebarn det er snakk om, eller en leietaker? Det er stor forskjell på det. Vi har en 16-årig hybelboer i kjelleren (deler inngang), og vi legger oss ikke oppi noe så fremt det går rolig for seg. Dvs, om vi hadde inntrykk av at hun var i skikkelig trøbbel, er det mulig jeg ville ringt mora til slutt.

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare gi beskjed om at hun må flytte tilbake til foreldrene.

Er sikkert gode penger å få med seg når man har leieboer, men regner med at du har egne barn som ikke bør oppleve dette unødig.

Skjønner også at du føler ansvar fordi det er familie, men det er faktisk ikke ditt ansvar!

 

(rett på meg hvis jeg tar feil, men tror jeg husker at du har skrevet lignende innlegg tidligere)

 

 

[___]

Det kom nok ann på hvordan forholdet var.

Hvis 17 åringen var som en del av fammilien og jeg var i foreldrenes sted ville jeg ikke godtatt det, mens om det var mer som et leieboerforhold ville det vært annerledes.

[Anonym bruker]

Jeg har null toleranse for narkotika so om dette ikke var min unge ville jeg sendt han hjem til foreldrene sine.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen .

Det er et familiemedlem det er snakk om .

Foreldrene betaler for at h.n bor her ,men jeg har delvis ansvar for h.n .

Kaste h.n ut er ikke en mulighet ,selv om min mannen min har hatt lyst til det flere ganger .

H.n kan ikke flytte til foreldrene ,moren bor i et annet land og faren er ikke helt god i hode .

 

Det er bare så vansklig noen ganger og jeg blir lei nykkene til denne tenåringen .

 

Hadde dette vært mitt barn så hadde h.n ikke oppført seg sånn ,det hadde verken jeg eller min mann tolerert .

Jeg er fryktelig glad i denne tenåringen og ser på den som et yngre søsken ,Jeg vil ikke at denne tenåringen skal få en sånn start som jeg hadde på voksenlivet (jeg bodde sammen med søskenen mine ,men de kastet meg ut,kunne ikke bo hjemme)

 

Denne tenåringen skal bare bo her til sommeren for da skal h.nog storebroren kjøpe seg leilighet sammen .

 

Det er vansklig å oppdra andre sine barn ....

Takk for at dere leste og kom med svar .

HI

[Anonym bruker]

Da jeg var 17:

 

- Kom og gikk jeg som jeg ville, men ga alltid beskjed om jeg ble sen

- Ga alltid beskjed og hvis ikke, så visste foreldrene mine om alle vennene mine, så de fikk alltid tak i meg på en eller annen måte

- Jeg vasket ikke akkurat huset ned, men lagde middag og ryddet opp etter meg

- Kom aldri ruset hjem, men kom hjem full noen ganger... ikke ravende dritings, men var ikke helt edru heller

 

Foreldrene mine kunne aldri ha "tvunget" meg til å oppføre meg slik de ville, for jeg er trassig og sta av natur. Men tilliten de viste meg gjorde at jeg oppførte meg ganske pent og voksent. Det var ingen grunn til å trasse og skape meg da de mer eller mindre ga meg frie tøyler.

Goder som data og sånn fantes ikke på den tiden, og pengene mine tjente jeg selv ved siden av skolen.

 

Jeg var en særdeles frekk og obsternasig tenåring, tidlig i tenårene. Jeg var så ekstrem at barnevernet ble koblet inn og jeg havnet på en skole for ungdommer med adferdsproblemer, så jeg var nok verre enn de fleste tenåringer.

Men etter jeg fikk meg deltidsjobb og særlig etter jeg var ferdig med ungdomsskolen, så innså foreldrene mine at straff og tvang ikke funket, og ga meg frie tøyler i stedet. Da snudde jeg og gikk fra å være en forferdelig drittungen til å bli en ganske ok ung voksen.

 

Det er en sjanse å ta, men det funket for foreldrene mine. Da de sluttet å straffe meg for å forme meg, men heller viste meg tillit til å gjøre slik jeg ville, så fikk de den tenåringen de ønsket seg.

Snill, hyggelig, hjelpsom, skoleflink.