Anonym bruker Skrevet 10. februar 2009 #1 Skrevet 10. februar 2009 Er alene med datteren min på 18mnd. Barnefaren har vanlig samvær. Han hjelper nada til ellers, ikke familien hans heller. Datteren vår har vært mye syk dette året (begynte i bhg i høst), og fraværet til studentmamamen hennes er bikket 24dager- og det var bare frem til jul. Fra januar til nå har jeg 11dager. Barnefar har mange fridager, men likevel kan han ikke ha henne noe utenom sitt samvær. "det er så slitsomt å ha henne når hun er syk". Idag toppet det seg litt for min del, jeg har lagt langflat med innfluensa hele uken, og idag skulle pappaen ha henne på overnatting til i morgen. Jeg hadde sett frem til å kunne hvile sykdommen ut av kroppen uten å måtte aktivisere henne. 30 min før han skulle komme ringer han og sier han har hodepine! Helvete altså! Jeg har bare lyst til å ligge meg ned å gråte nå!
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2009 #2 Skrevet 10. februar 2009 Og hvorfor fikk du unge med han da? Var du virkelig så blind av forelskelse at du ikke så at både barnefar og hele familien hans var de største idioter på jord?
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2009 #3 Skrevet 10. februar 2009 kjære vene! mange viser dessverre ikke sitt sanne jeg før etter barn! har du null erfaring i livet ditt du anonym 19.01??
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2009 #4 Skrevet 10. februar 2009 mange viser dessverre ikke sitt sanne jeg før etter barn! ----- Nå var det ikke bare snakk om bf som ble idiot, men at hele slekta var noen store gjøker, og noen signaler må det jo kunne gå an å finne ut på forhånd. Ellers så skulle det vært artig å høre bf sin versjon. Jeg har masse livserfaring, og derfor vet jeg at livet svært sjelden er sort hvit og at 99 av 100 saker har minst to sider........
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2009 #5 Skrevet 10. februar 2009 Vet godt hvordan det er å være alene med barn. Jeg vet ikke av noe annet. Jeg vet også hvordan det er med en BF som ikke stiller opp. Og da mener jeg IKKE stiller opp, som i vanlig samvær, engang. Ikke gled deg til BF overtar, ikke forvent noe som helst, ikke ta planlagt samvær som en selvfølge, kun belag deg på å ta alt selv. Da blir du ikke like skuffet, og det kjennes godt når du endelig får litt avlastning. Foresten; hjelper det å legge seg ned å gråte? Det trodde ikke jeg. Har dessverre lite trøstende ord til deg, annet enn at alt slikt går over;) Også det at barnet er så ofte sykt.
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2009 #6 Skrevet 10. februar 2009 til 19:01. DUST! Barnefar skal vel og ta ansvar uansett idiot eller ikke! Skyld ikke på HI!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå