Hva har skjedd med gutten vår?

[Anonym bruker]

Det er helt forferdelig å si det, men noen dager er blitt et rent helvete. Sønnen vår på 19 mnd som tidligere var veldig grei å ha med å gjøre har blitt en sint, hissig og trassig gutt. I dag da jeg hentet han i barnehagen startet det med en gang jeg var inne døra. Da hylskrek han og var så sint som jeg aldri har sett han. Fikk han nesten ikke med meg hjem. Strittet forferdelig i mot da jeg skulle plassere han i bilsetet, måtte feste han med makt. Ble ikke noe bedre da vi kom hjem. Hylskrek, løp rundt og kastet seg rundt på gulvet. Helt forferdelig å se på. Ser jo at han ikke har det noe godt når han driver slik. Det river virkelig i mamma hjerte å se han slik. Denne episoden var værre enn noen gang. Men i løpet av en vanlig dag, så har han ganske mange utbrudd. Blir sint for det meste. Stelle situasjonen er også blitt et mareritt. Han har i tillegg blitt sterk så jeg klarer ikke han alene når det er på sitt verste. Jeg føler at hverdagne er blitt tung, går liksom på tå hev og venter på neste utbrudd. Jeg blir redd når jeg ser han slik, og lurer av og til på om det er noe som er galt eller plager han. Men virker sunn og frisk. Jeg elsker sønnen min overalt, men synes det er vanskelig å være mamma slik ting er nå. Føler at ingen av mine venner eller bekjente har slike barn, så får ikke mye forståelse for problemet. Mange vil sikkert si at dette er normalt og vil gå over, og det er det kanskje. Men akkurat nå føles det uutholdelig......

 

Noen som kjenner seg igjen eller har noen gode råd å komme med.?

 

[Anonym bruker]

Terrible two`s. Han har funnet ut at han har sin egen vilje. Det er din vilje mot hans, og du må regne med dette varer ei lang stund. Kanskje noen år.

 

Vær sterk!

[Anonym bruker]

Og for all del, vær tålmodig og god med han.

[Anonym bruker]

Det er sikkert den normale trassen. Men jeg trodde ikke den kom så tidlig, og heller ikke slik styrke. Vi gir han masse kjærlighet, og prøver å være tålmodig, men ikke alltid like lett. Hvorfor virker det som om ingen andre har slike barn?

 

 

[Anonym bruker]

et ikke om jeg har så mange gode råd akkurat, men kan i hvert fall fortelle deg at du er ikke alene. Jeg tror mange foreldre synes det er litt flaut at barna oppfører seg sånn. De er gjerne helt annerledes i barnehagen og med andre enn foreldrene.

 

Jeg slet veldig med jenta mi. Hun ble veldig umulig. Og hun var mye verre rundt meg enn med pappan sin. Det bunnet nok ut i det at jeg syntes det var vanskelig å takle henne og ofte bare lot henne holde på som hun ville og gav etter for henne.

 

Jeg har nå prøvd en del avledningsteknikker. Jeg har i hvert fall oppdaget at å krangle/tvinge henne til ting under stell o.l. bare gjør vondt verre. Jeg er blitt mer bestemt når jeg snakker til henne. Og er hun vanskelig når vi skal pusse tenner, lar jeg henne få pusse mine først eller finner noe annet hun kan gjøre, så prøver jeg på nytt igjen. Og når jeg slipper til uten protester roser jeg henne. I tillegg er jeg begynt å fortelle henne på forhånd hva som skal skje. Da er hun mer villig til å være med på badet f.eks. Vet ikke hvor mye gutten din skjønner av det du sier, men han får nok med seg et og annet ord, og det sammen med tonefallet kan hjelpe han til å forstå at noe skal skje.

 

Hun er mye blidere og greiere nå. Det går nok litt i perioder også. Bare hold ut og forsøk å vise ham hvem som bestemmer og hvilken oppførsel som er akseptabel. Barn trenger grenser. Da føler de seg trygge. (ikke sikkert det er noe problem hos dere da, men tror det hadde noe å si for oss).

 

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon, og særlig ikke når man føler at man er alene om å oppleve noe sånt.

 

Håper det blir bedre for dere snart.

 

 

[Anonym bruker]

frykt ikke. det er pga deres kjærlighet til ham som gjør han "tørr" å vise sin vilje, vist du skjønner hva jeg mener?

 

du har en helt normal gutt!! å noen starter tidlig.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar=). Det hjelper veldig å høre at det ikke bare er vi som sliter. Skal prøve å tenke på det når det står på som verst....... og det går heldigvis over om noen år.......

[Anonym bruker]

Hmmm,synes det virket veldig plutselig...

 

Hvordan har han det egentlig i barnehagen?

I disse tider ville jeg ikke slått meg til ro med at barnet (bare) er kommet i trass

alderen.....

Jeg har jobbet i 10 år i bhg,og ALDRI hørt eller sett den oppførsel som du beskriver av barnet ditt,har selv hatt 3 barn i bhg.Ingen av dem har vært sånn heller..Ikke for å skremme,men følg med barnet ditt.

Synes oppførselen er noe ekstrem,for en sånn liten gutt.

Og hvis han ikke ikke kan snakke ordentlig eller gjøre seg forstått,blir barnet enda sintere,så jeg ber deg,følg med barnet ditt...

 

klem

[Anonym bruker]

Seriøst.....

Trassalder???19mnd og i den styrken??

Nei,jeg ville ikke slått meg til ro med det!!!

Det at han reagerer så kraftig på f.eks bli satt fast i sete??Da ringer bjellene noe voldsomt hos meg,selv om det ikke nødvendigvis trenger å bety noe som helst!!!

[Anonym bruker]

Det skjedde ikke helt plutselig. Hatt flere lignende episoder, men ikke så alvorlig som i dag. Virker som om han trives veldig godt i barnehagen. Han er blid og fornøyd når han er der, er veldig sosial og liker å være sammen med andre. Hva mener dere jeg må følge med på og hva tenker dere dette kan være tegn på?

[Anonym bruker]

Man skal jo være forsiktig med synse og mene noe og jeg vet ikke jo ikke hvordan dette begynte....

Men fikk en venninne til å lese å hun også reagerte...

Tankerkjør......

 

Har han opplevd noe i bhg som er negativt?

Har han nettopp begynt i bhg?

Har det vært misnøye/krangling i hjemmet?

 

For å sette ting helt på spissen så er det jo mishandling og overgrep vi foreldre en mest redd for.

Jeg sier IKKE det at jeg tror barnet har vært usatt for noe,men ville hatt øynene godt åpne og kjent på magefølelsen.

Mulig jeg ville tatt kontakt med noen som kan noe om det,for å utelukke at det kan være noe i den retningen.

Er jo grunner for at enkelte ting ikke kommer frem før etter flere år.....

Som sagt jeg har ikke sett barnet ditt,å man kan feiltolke ting man leser.

DU kjenner barnet ditt best og bare DU vet om du bør uroe deg eller ikke.

 

Ønsker deg lykke til,å håper alt blir bra med barnet ;-)

[Anonym bruker]

Igjen takk for svar. Han begynte i barnehage i september, så har jo vært der en god stund. Har lest en del om trass og raserianfall på nettet. Hva fag litteraturen sier så er det normalt at trass/raseri i disse formen kan foregå allerede ved ca 15 mnd alder. Min sønn er vel trolig en av de, men tenker jo selvsagt litt på om det kan være noe i barnehagen som plager han. Men vi har et veldig positivt intrykk av barnehagen, så tror ikke det er noe der. Her hjemme er det svært lite krangling og misnøye, så hva problemer bunner i er ikke lett å si.....