Null sympati for slitne mødre...

[Anonym bruker]

Kan virke som om det å få barn for mange er et stort sjokk. Og det kan jeg forstå, for ingenting er som man forestilte seg det skulle bli. Men allikevel, så blir jeg dårlig av å hele tiden høre på klagingen. Hva slags forventninger hadde dere egentlig som gravide? At ungen med en gang skulle ta brystet, sove på natten og ikke bæsje? Eller hvordan står det til mellom ørene? Det er jo en grunn til at vi er svangre i 9 mnd. For å forberede oss så godt vi kan på det som kommer. Kan ikke fatte hva dere klager så fælt for? Og for de som måtte finne på å tenke noe annet, så nei jeg har ikke hatt et barn som har vært enkelt på noen måte. Sover ikke på nettene, vanskelig å legge, vanskelig å måte, ammingen gikk i dass osv. Men allikevel, jeg setter meg ikke til å klager! Jeg har jo fått det største i livet, som jeg skal kose meg med og nyte tiden med. Det å være sliten er helt naturlig, og det er ikke mer enn hva generasjoner før oss har vært igjennom. Virker nesten som om det er suuuuperviktig å få barnevkakt da ungen er 6 uker for da må jo mor få slappe av..

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

klager ikke jeg:))

[Anonym bruker]

Tar av meg hatten for deg med 5 barn... Oi oi! Men da er du mamma på fulltid, eller får du jobbet? Sånne som deg er mitt idol!! ..HI..

[Anonym bruker]

jeg ser mitt snitt å klage min nød pga kronisk sykt barn... er jeg unnskyldt? eller skal jeg godta at mitt barn aldri vil være som andre barn uten et knyst?

[Anonym bruker]

Stooooor forskjell på sykt barn dets mor enn fordi barnet mitt ikke sover hele natta syter jeg- mødre..

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hehe, nei et idol er jeg nok ikke:)

 

jobba 80% til ryggen sa stopp. så nå er jeg sykmeldt:(

 

men får heldigvis god tid til barna da:)

[Anonym bruker]

jeg ser mitt snitt å klage min nød pga kronisk sykt barn...

-----

 

Da klager du på forumet for kronsike og funksjonshemmede barn, så skal jeg synes masse synd på deg.

Så fremt jeg ser tråden din blant alle syter-seg-i-hjel-fordi-ungen-må-ha-pute-i-to-måneder..........

[Anonym bruker]

hmm nå har jeg aldri vært her og klaga da, men har to tette hvor minste er baby. største har ikke barnehageplass. minste er våken 3-8 ganger om natta ennå. elsdte står opp klokka 5. Og jeg er 100% alene med dem da mannen ikke orka mer og stakk av. Det går med andre ord mer eller mindre i et her hele tiden. Barnevakt har jeg hatt en gang for største ikke i hele tatt for minste. Den ene gangen var når jeg lå på sykehuset med minste.

Hjelp fra venner og familie har jeg ikke de bor for langt unna.

 

Men skal jeg liksom ikke få lov å si at jeg er sliten.?

Jeg er faktisk helt utslitt. Sitter oppe til halv 11 idag bare for å føle at jeg har tid uten ungene rundt meg litt. Andre dager legger jeg meg i 7 tiden så fort største har sovna. (så sant minste sover da.)

 

Slitsomt er det å ikke få nok søvn, men jeg trøster meg med at det går over når ho blir eldre.

[Pengetreet]

Klager ikke jeg heller

Jeg er alene med jenta mi som nettopp har blitt 2 år. Har ingen familie eller nettverk her jeg har flyttet. Men jeg har valgt det selv!

Nattevåk, søvnmangel, syke barn, trass, bæsjebleier, osv.. Det er verdt alt sammen Synes bare at jeg er verdens heldigste som har fått en så god og fin unge!

 

 

Myrsnipemamma

 

[Anonym bruker]

Dette er et av de tåpeligste innleggene jeg har lest på lenge. Du er ganske menneskefiendtlig, HI. Og lite innsiktsfull. Og hvor har du det fra at folk klager så veldig? Dette er en siden hvor man faktisk kan be om råd i slitsomme situasjoner, nettopp for å takle dem bedre. Et pluss for mor og barn, spør du meg.

Når det gjelder "før i tiden": Visste du at det var vanlig at nabokoner kom og tok seg av andre unger og hjem i flere uker etter at en kvinne hadde født? Eller at det var vanlig å ligge på barsel opp til to uker? Og at man som regel hadde en storfamile som delte på både det ene og det andre?

Det var en del ting i de menneskelige relasjonene den gangen som ikke finnes lenger. Nå skal vi sitte hjemme alene og trykke på en pc og skamme oss for at vi av og til trenger å lette hjertet.

Nei, vet du hva.

 

[Tommage♀♂]

Så bare fordi DU takler morsrollen bra så har du ingen sympati for at andre ikke takler det like bra? Er det ikke lov å klage litt når man er sliten?

 

Er ikke av dem som klager mest jeg heller, for jeg elsker å være mamma.

 

Ut fra innlegget ditt virker det som du har 1 (en) baby. Jeg var heller ikke sliten når jeg gikk hjemme med en baby. Livet var en lek da jeg gikk hjemme med 1 baby!

 

Nå har jeg 2 tette, hvorav eldste ble 3 i desember. Jeg jobber hver dag, har en mann som er mye borte, og et stort hus å ta meg av. Om jeg blir sliten og synes hverdagen er et ork i ny og ne, så forbeholder jeg meg retten til å klage, og om jeg har din sympati eller ikke bryr meg nederst på rumpa

[Anonym bruker]

Ja, overmennesket lenge leve! Det er jo faktisk det du sier, HI, og det gir meg visse assosiasjoner, gitt.

Gud forby at vi skal være menneskelige. Og svakhet - bort fra verden med det! Her tolereres kun den sterke.

Lykke til som jernkvinne.

[Anonym bruker]

Sjelden jeg gidder bli provosert her, men dette innlegget provoserte meg!! Er det bedre å bare holde alt inni seg da, når en er så sliten at en føler seg helt nedbrutt..

 

Og har en ikke rett til å klage dersom en ikke har kroniskt sykt barn? Søvnmangel over lang tid er ingenting å syte for nei..

 

Jeg liker å være mamma, synes det er topp, men jeg blir også sliten og det må jeg da få lov å si!

 

Nei, vet du hva...

[Anonym bruker]

Lurer på hvor mange barn du har HI? Forskjell på å ha et barn og flere også..

[Anonym bruker]

Til HI:

 

Er du alene? Har du aldri hatt avlastning? Eller har du kanskje noen som trår til med en hjelpende hånd i ny og ne. Uansett hva som måtte være grunnen til at man er sliten, må man ha lov til å gi beskjeden "Nå er jeg sliten". Å si: "Jeg er sliten" betyr ikke at man syter og klager.

 

Det som slår meg med innlegget ditt er hvor lite empati man kan ha for medmennesker. Vi får se hva slags menneske ditt barn vokser opp til å bli. Vi får håpe du kan lære barnet ditt at man ikke alltid må være supermenneske. Det er ganske slitsomt for et barn å tro at man alltid må være ovenpå og aldri gi uttrykk for at "nå synes jeg livet er litt mye". Håper din mangel på raushet overfor medmennesker ikke er like fremtredende overfor barnet ditt.

 

[Gjest]

Klager ikke jeg heller.

[Anonym bruker]

Skal vi se... Du mener at det er naturlig å bli sliten, men unaturlig å uttrykke det? Eller lov å bli sliten, men ikke lov å si det?

Har du tenkt gjennom logikken i ditt eget resonnement, og kan du i så tilfelle fortelle meg hvor den ligger?

 

Forresten: Hender det at du bli sliten på jobb, sliten etter husvask, sliten etter en joggetur, i det hele tatt sliten i andre sammenhenger? Uttrykker du det da? Eller vil det være en svakhet også?

[Anonym bruker]

Jeg var heller ikke sliten når jeg hadde 1 men nå når jeg har 2 er jeg veldig ofte sliten+jeg er alene.Spørs hvordan dem sover og hvordan dem er på dagen osv....ikke alle er like!

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å være sliten i perioder og SI det ,enn å syte og klage KONSTANT...Gjerne samtidig med at man klager på at magen henger, puppa har fått strekkmerker og man skulle hattt både en plastisk operasjon, en slankekur man IKKE trener å anstrenge seg OG spise hva man vil, samt MER penger til å dra på ferie, shoppe og ut og feste sammen med venner..For GUD forby om man blir ei skikkelig KJERRING av ei husmor som ALDRI gåt ut mer etter å bli mor..Da ofrer jo man hele "seg selvet" og DET er ikke bra for BARNET,- vel og merke....

 

Og da er det SÅÅÅÅÅ synd på disse fordi de må opp flere ganger pr natt, sykt barn hele tiden og ALDRI avlasting fra far eller foreldre...

 

Jeg bor sammen med mannen min, vi har to barn på barnehage, vi jobber begge fullt, og jeg ekstra en helg i måneden og han skift..VI har hus og hage som må holdes i orden og aktiviteter som vi er med på SELV eller barna skal på..Noen gang er jeg sliten,- og jeg påberoper meg retten til å si det,- men jeg vil ikke ha SYMPATI for det..Jeg trenger heller ikke råd, annet enn å få "blåst ut" noen gang,- og kanskje høre at flere har det som meg noen gang )

 

Slike innelgg anser jeg heller IKKE som klageinnlegg,- men er enig med HI at mange innlegg er formulert slik at det virker på mange som om at det å få barn ikke skal være NOE jobb...Alt skal være som før, man skal se ut som før, ha like god råd som før, like mye søvn som før, like god tid til egenpleie, festing og shopping som før etc, etc...man har bare fått en ekstra "kosedings" inn i livet sitt.....Men SÅNN ble det ikke....

[Anonym bruker]

jeg klager ikke.. gleder meg til babyen kommer.. og jeg er fullt innstillt på våkenetter... at amming kan bli vanskelig... og kollik(jeg hadde det) ..det hører jo med..! og jeg gleder meg.. til og med til våkenettene MEN! blir jeg sliten.. så blir jeg sliten.. syns jo det er normalt å være sliten uansett...en kan jo være sliten uten barn også... så jeg syns det blir bare litt dumt og si at en har null sympati for slitne mødre.. ofte så er det ikke bare en ting som gjør en sliten.. men livet har jo andre innhold enn bare barn som ikke sover om natten osv...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kalger så mye jeg vil! Ikke for at det ikke er flott å være mor, mendet tok meg nesten 6 mnd å føle meg som en mor.

 

Jeg gikk i 6 mnd etter fødselen hvor jeg var så trøtt at jeg ikke klarte å holde meg på bena,fødseldepresjon fikk jeg, ungen hadde kolikk og vi bor laaangt unna familie.

 

Da klagde jeg jo, og jeg har lov til det! Når man som førstegangsfødende skal prøve å forbrede seg på dette fant jeg fort ut etterpå, at alt det folk sier er bare svada!!!!

 

Unge spiser da for faen ikke hver 3-4 time, ikke er det så jævla fantastisk de første mnd heller når man ikke vet opp og ned på hverken seg selv eller ungen, og når man har en unge med kolikk er det ikke mye lett å komme seg ut om dagene så noe barselsgruppe ble det ikke. Dermed satt jeg da her aleine med en unge som skreik hele tiden.

 

Jeg tipper du har klagd ræva de av deg jeg, bare du ikke hørte det selv... Synes kanskej du skal slutte å dømme folk, før du i det hele tatt uttaler deg om noe du ikek har greie på....