Der fikk jeg jammen smake min egen medisin...

[Anonym bruker]

Jeg og ex'en begynte å ha et forhold mens han var sammen med noen andre. jeg maste på han fra dag en at han måtte velge fordi jeg var ikke interessert i å holde kjæresten hans for narr. til slutt valgte han meg og vi bestemte oss etter en kort stund at vi skulle bli gravide (fikk beskjed av sykehuset at det var nå eller aldri). jeg ble gravid og nå, snart fire måneder på vei, kom det fram at han har hatt et forhold til den andre ex'en sin (som aldri fikk vite noe om meg og han før det ble slutt)

 

Jeg er skuffet, forbannet og føler meg lurt. men det er vel karma! Spørsmålet nå er: hvordan i verden skal jeg klare meg alene med to barn? bør jeg tilgi han for dette? (han gråt å sa at han angret, at det var bare meg og faens BLA BLA BLA!) hva ville du gjort i en slik situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tilgitt ham....

 

Når han var utro mot ex'en og så utro mot deg,- OG dere skulle ha barn,- så viser det at han ikke er tilbøyelig til å være trofast..Noen kommer aldri til å greie å være trofast..SÅ om du vil ha denne mannen, tror jeg du bare må belage deg på stadig "tilbakefall"..Men om du kan leve med det så kan dere få et bra forhold,- og han vil kanskje også vise deg at han er glad i deg,- og ingen vil kunne "ta din plass"...for kvinner som godtar at mannen har sine forhold, bare de kommer hjem til slutt...de vokser ikke på trær..

 

Men er du en slik kvinne????? Mulig Ex'en hans er og da er et muligens for sent for deg.....

 

Og i et slik forhold må man sette krav som f.eks ALLTID bruke kondom og at han (evt hun i de forhold dette gjelder damen) prøver å være diskre og ikke "vis for hele verden" hva man holder på med...Heller ikke "vise" det til partner......

 

Om du aldri vil kunne leve med en amnn som har vært, er og kommer til å være utro igjen,- så dropp ham nå...Alle kan gråte en skvett om de må....Også "mach menn",- så lenge det er for egen vinning...

[Anonym bruker]

 

I og med at det virker som at du ikke synes at dine handlinger var så ille (at du ble sammen med en opptatt mann) må du ta konsekvensene av det. Om du virkelig tror at han er oppriktig lei seg og at han ikke vil gjøre noe slikt igjen,ville jeg i din situasjon tilgitt han. Gitt han en ny sjanse siden det er et barn i bilde. ar selvfølgelig utgangspunkt i at du elsker han,siden det i det hele tatt er et dilemma. Kanskje foreslå par-terapi?

 

Jeg for min del ville ikke ha tilgitt utroskap,men jeg på den andre siden ville ikke ha innledet et forhold med en mann som er opptatt av prinsipp. Tror nok du kan kalle det karma!

[Anonym bruker]

Takk for seriøst svar.

 

Jeg er veldig usikker, føler ikke at jeg reagerte slik som forventet. ingen skriking og hyling liksom, begynte egentlig bare og le fordi jeg trodde ikke det gikk an å være så dum.

 

veldig vanskelig valg, men du hadde mange gode poeng. Jeg bare tenker: det må da finnes noe bedre?

[Anonym bruker]

Jo, jeg synes mine handlinger var ille, og slet mye med tanken på henne. derfor jeg ga han et ultimatum om at han skulle velge. men på samme tid så hadde det jo allerede skjedd og jeg hadde oppført meg som en tosk mot henne, selv om hun ikke visste noe.

 

Det er veldig vanskelig med tanke på at jeg er gravid med vårt andre barn sammen. hadde det ikke vært for sv. skapet så hadde jeg aldri tenkt tanken om å tilgi han... Karma er nok det rette ordet ja..

[Anonym bruker]

"karma police- lalalalala"

[Anonym bruker]

Helt riktig det du skriver,at du fikk smake din egen medisin.

What goes aroung,comes around.

Du har lært nå eller?