Dere som har søkt om overføring pappapermisjonen til dere selv

[Anonym bruker]

Der barnet har vært under 1 år. Har dere fått det?

 

Hvordan søkte dere?

 

Ønsker "søketips" av dem som har, please

 

 

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det, for noen år siden. Den gang måtte far skrive under på at han godtok dette. Vet ikke om det er slik lengre, men kan tenke meg at det hjeloer kraftig på.

 

Hvorfor skal ikke far ta permisjonen sin, forresten?

[Anonym bruker]

Han skal ikke ha permisjonen fordi han har ikke samvær med overnatting foreløpig. Er ikke fordi han ikke vil eller jeg ikke vil. Er bare mest praktisk for oss begge å gjøre det sånn. Syntes du det var teit?

 

I.o.m at han bare har korte dagsamvær, så er det i grunn bedre at jeg prøver å få overført permisjonen til meg.

 

Er det en teit tankegang kanskje?

Hvis han skal beholde sin permisjon blir det jo mer ferie enn permisjon med sin sønn.

 

Men er det ikke fler som har babyer med bare noen timer dagsamvær pr dag, eller har far vanlig samvær fra første stund? (Baby under 1 år)

Jeg stusser litt når folk reagerer på at jeg skal ha permisjonen, for det er jo anbefalt med ofte og korte samvær med far i starten. Må da være fler som er i denne situasjonen???

[Anonym bruker]

Hvis du har omsorgen for barnet er det vel naturlig at du søker om å få fedre kvoten, blir jo litt merkelig at han skal ha permisjon når han ikke har barnet?

[Anonym bruker]

Ja, det er akkurat det jeg mener også, men enkelte reagerer når jeg sier at jeg skal søke om fedrekvoten. Derfor lurer jeg på : er det veldig uvanlig, siden enkelte reagerer på at far ikke skal ha sin permisjon?? ( Far er enig i at jeg trenger den mer enn han)

 

Hi

 

 

[Anonym bruker]

"Teit"? Har jeg sagt noe om det? Jeg bare tenker at det kan vært lurt for framtiden at faren har barnet alene over en periode. Faren til mitt eldste barn hadde lange friperioder på jobb, slik at han tok seg av barnet i perioder mens jeg studerte ferdig. Vi endte opp med å få overført hans permisjon til meg, av praktiske årsaker (vi hadde bomma litt praktisk nå vi satte opp permisjonen etc). Men far og barn har i alle fall hatt et supert forhold hele tiden, selv om vi voksne flyttet fra hverandre da han bare var 6 mnd. Jeg har lagt vekt på å involvere faren så mye som overhodet mulig hele tiden, og det har betalt seg ettersom årene har gått. Gutten er nå 8 år og vi har hatt et knirkefritt samarbeid i alle år.

 

Bare et lite tips til de som tror det er om å gjøre å karre til seg alt de kan, og som tenker på barnet utelukkende som "sitt". Si er ikke at HI gjør det.

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke sagt at det er teit, jeg bare lurte på om du syntes det.

 

Jeg og barnefaren har et supert forhold, ikke noe gnisninger, så det her er ikke noe jeg gjør for å være dust, eller å tro at barnet er "mitt"

 

Det er mest av praktiske og noen personlige årsaker, som jeg ikke vil utdype noe mer om her + pga samværet som sier at han skal ha korte hyppig samvær

 

Her er også situasjonen at barnet er mest trygg på meg, så vi vil øke samværet i et sakte tempo. Men selvfølgelig skal far og barn se hverandre ofte.

 

Men spørsmålet mitt i utgangspunktet var jo om det er noen som har noen "søketips" til meg. Hvordan søkte dere?? Og har dere som har søkt fått det?

 

Takk, for svar du som svarte

 

HI