forelsket men ikke i barnefar! Hjelp??

[gulle88]

Har en sønn på 8 mnd, jeg og faren har vært sammen i 5 år til sommeren og forlovet i 4 år t høsten. Jeg har mistet følelsene mine for han sakte men sikkert , og nå er jeg forelsket i an annen.

Tenker på han andre hele tiden , kan ikke få han bort fra tankene. Men dette er veldig komplisert...

Barnefar er av den sensitive følsomme typen, jeg er hans første kjæreste og han har svak syke...

Han jeg er forelsket i har også følelser for meg, han har ei datter på 1 år og det ble slutt mellom han og damen før jul.

Det som er problemet er at hans eksdame er vennina mi, og de to er faddere til min sønn...

 

Men jeg kan jo ikke styre følelsene mine...

Syns det er feil og bli her med samboer når følelsene er borte...

 

Hvordan skal jeg gå fram nå da?

[lillebøllaspringmadrass]

Vi får håpe at ingen av de, eller noen andre som kjenner dere er på Barnimagen da.. for da er det ikke så vanskelig å svare på hvordan du skal gå fram.. det går vell av seg selv da siden du legger ut med nick og har en profil med bilder av deg selv og din "kjære" på, samt linker til hjemmesider. Bortsett fra det så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Men lykke til!

[Kari Trestakk]

Oioioi... Du har et problem, men jeg mener at du skylder både samboeren din og sønnen din å prøve litt til før du gir opp. Alle forhold går gjennom tøffe perioder, og det er ikke uvanlig at man kan bli betatt av andre underveis. Det er hva du velger å gjøre med det som teller. Den andre mannen har også vært gjennom et samlivsbrudd (med din venninne!) nylig. Det er ikke det rette tidspunkt for han å innlede noe forhold til en annen kvinne nå. Tenk dere om, for bordet fanger!

[gulle88]

Har prøvd og gitt flere sjanser i 1/2 år nå, snakket m han om forholdet mange ganger, men d virker som han ikke bryr seg, for d blir ikke noe likere.

Så vil ikke kalle dette for en tøff periode...men en ending...

 

Når det gjelder den andre mannen så har vi snakket om dette og vi kommer ikke til og innlede noe forhold enda, vi blir nok bare og date i noen måneder før vi gjør noe som helst offentlig...

[*fortryllende*]

Vil du virkelig ende det med forloveden din?

Og er du villig til å ofre vennskapet til venninna di?

 

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd enda litt hardere med din kjære. En skikkelig alvorsprat, og virkelig gå inn for å få forholdet på rett kjør igjen.

Men på den annen side: hvis du ikke vil mer/det absolutt ikke funker mellom dere, så er det vel ikke annet å gjøre enn å ende forholdet.

Jeg ville likevel ha vært forsiktig med å innlede noe forhold til han andre.

[skorpionfruen]

HUff dette var neimen ikke bra. Jeg kan fortelle deg litt fra min historie.

Jeg hadde en venninne som dolket meg i ryggen som du vurderer å gjøre/ gjør meg din venninne nå. Jeg flyttet ut av huset, hun inn 6 uker etterpå. I dag er dette 2,5 år siden. Vi er fortsatt ikke på talefot. Vi hadde en god del felles venner men når det gjelder å ta parti så ønsker ingen en venninne som gjør slikt mot vennskapet. I dag har jeg funnet ny mann, er forlovet og lykkelig det er ikke det, men jeg kommer aldri til å tilgi henne for ting hun gjorde mot meg når jeg hadde det som verst. Hun har prøvd mange ganger å ta kontakt uten hell, og det første året møtte de ikke akkurat smil når de møtte opp på steder sammen. Tenk deg om, en venninnes mann er TABU. Dette fører ingenting godt med seg og jeg tror kansje ikke du ser alt dette kommer til å følge med seg i ettertid.

 

Her hadde jeg undertrykket mine følelser for fadder til ditt eget barn og valgt å satse eller ikke sats på mannen du har. Uansett hadde jeg ikke engasjert meg i min venninnes mann. Usj....

 

beklager at jeg er kvass, men dette vekker mange følelser i meg!

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Må si meg enig med de over her....

Gjør hva du vil i forhold til din nåværende samboer, om du bestemmer deg for å prøve hardere eller flytte. Men for all del, la nå x`en til venninna di være i fred!!

Det vil ALDRI føre noe godt med seg, for noen. Forelskelse går over hvis man ikke gir den næring! Skulle dere bestemme dere for å gi den næring, så vær klar over konsekvensene det vil få!

Du vil miste en god venninne og mest sannsynelig vil faren til sønnen din føle seg veldig bedratt og sviktet og bli drit forbanna. Det vil i såfall være en helt normal og rettferdig reaksjon.

Vil du virkelig ha et sånt forhold til barnefaren?? Greit at dere ikke er sammen, men dere vil alltid ha et forhold til hverandre igjennom deres barn og det kan jo være en fordel om dere klarer å være venner!

 

Tenk deg selv, om du hadde blitt dumpet av faren til barnet ditt... Du er sviktet og lei deg. I tillegg til å være såret over bruddet får du vite at din VENNINNE har noe på gang med han, bare noen uker etterpå... Hva hadde du følt da??

 

Nei, hold forelskelsen din for deg selv og hold deg unna han andre en stund fremover. Konsentrer deg om deg selv og ditt forhold til barnefaren. Gjør det du føler du må i forhold til det, gi alt eller gjør det slutt... Og så konsentrer deg om deg selv og sønnen din. Tenk på at det vil bli en stor forandring for sønnen din oxo, hvis det blir slutt. Bruk tid på han og la han få stabilitet og trygghet i de nye omgivelsene!

[gulle88]

Takk for alle meninger, får meg til og tenke litt klarere , men når det gjelder det at jeg "går bak ryggen" på vennina mi, så vet jeg ikke helt om jeg får så veldig dårlig samvittighet... unnskyld at jeg sier det, men har alltid stått på sidelinja til hun ,og hennes x som jeg er forelsket i har jeg vært i et forhold med før, så man kan egentlig si at gammel kjærlighet blusser opp og at hvis hun blir sur på meg for dette bør hun kanskje se seg selv i speilet... Ikke nok med det, men hun kastet ut sin x på dagen og 2 dager etterpå flyttet en ny mann inn.

[fult hus:)]

Skjønner godt at du synes d blir feil å bli med han som du ikke har følser for lengre. Jeg personlig ville prøvd værtfall litt til. du skreiv du hadde prøvd 1/2 år. d er faktisk bare 6mnd.

men unsett om dere skulle gå fra hverandre da så er faren til ungen til venninda di forbudt område ass..

om d hadde blitt slutt mellom meg og sambo å ei venninde hadde bynt med han tror jeg at d hadde klikka så max for meg at d hadde kommet noen ørtæver. for hun hadde ikke da vært noen venninde.

men dette er jo seff opp til hvær enkelt.

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Hvis situasjonen er sånn at hun har funnet seg en annen alt og har det bra med han, burde du snakke med henne før du gjør noe som helst. Fortell henne åssen du føler det, hva du tenker... Hør med henne om hva hun syns om det. De har tross alt et barn sammen, noe som vil binde dem to sammen for resten av livet, så henne vil du jo måtte ha et forhold til hvis du vil prøve med xen hennes.

 

Gjør du dette så er det nok større sjanse for at hun ikke blir såret og forbanna. Du burde være såpass voksen å snakke med henne FØRST, hvis du uansett har bestemt deg for at du vil satse på han. Muligheten for at hun vil bli sint er jo til stede selv om du snakker med henne først, men hun blir nok garantert sint hvi du gjør sånt uten å si noe som helst og hun finner det ut fra noen andre...

[White*Angel]

Prøv hardere sier jeg bare! Jeg gjorde det slutt med forloveden min på nyttåraften i fjor. Etter 1 dag innså jeg at det var han jeg savnet, og ikke han tåplige fyren jeg rota med på fest. Jeg fikk følelser for han, vi ringte hverandre, skrev sms, og skrev på nettby. BAK ryggen til min kjære. Dette angrer jeg på. Jeg påførte kjæresten min smerte og sorg. Prat sammen, Det er det viktigste av alt. Jeg og min kjære har det så bra som vi aldri har hatt det før nå. Jeg er glad jeg fikk komme tilbake til han. =)

[Shiny84]

hvis du ikke ønsker å ha følelser for en annen enn barnefar, så må du arrestere tanken!! du kan ikke fortsette å gi tanken "mat" for da vil du tilslutt gjøre noe med det!

 

slutt å begjære han andre, prøv å tenke på noe annet slutt all kontakt,. (ute av syn ute av sinn)

 

hvis det var dette du ville da.....

lykke til

[MrsV]

Jeg har selv opplevd å blitt "dolket i ryggen" av en nå ex venninne. Jeg og eksen valgte å gå i fra hverandre etter et 2,5 års langt forhold.

Bort i mot samme dagen som vi gjorde det slutt gikk hun bak ryggen på meg, sendte først sms med han, så begynte de å treffes, ble i sammen +++++ OG dette uten å si en dritt til meg! Dette hadde de holdt på med i 3 mnd før jeg tilfeldigvis møtte på dem.

Den skuffelsen glemmer jeg aldri... fordi om det ikke funket mellom meg og eksen.. så ble jeg knust av at de kunne gjøre det uten å si noe som helst.. prøve å skjule det osv..

 

Tenk veldig nøye igjennom hva du gjør. JEg råder deg til å ikke innlede noe forhold til eksen til venninna di.. og for all del ikke hold det skjult..Jeg unner ingen den tiden jeg hadde etter jeg oppdaget dette me venninna mi og eksen.. uansett hva personen har gjort i fortiden..

 

 

[gulle88]

Hei jenter =) Takk for alle gode råd... dere vet..kjærlighet gjør blind...

Har bestemt meg for og gå ifra min samboer, men dette med han andre gidder jeg ikke tenke på enda, først meg, min sambo og vår sønn... deretter det andre... vi skal jo alle 3 gjennom en lang og vanskelig prosess nå, så kommer ikke til og innlede noe forhold enda... men at det blir et par dater skal man ikke se bort fra...

 

Takk for gode råd og meninger... trenger det for og se fra begge sine sider. =)