Jeg skal adoptere vekk barnet mitt..

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg er gravid og vil adoptere bort barnet mitt. Jeg er imot abort og velger derfor dette pga vi ikke kan beholde barnet av private grunner. Det jeg lurer på om noen av dere vet er om man har lov til å treffe og kanskje bli litt kjent med dem som skal adoptere babyen. Jeg tror nemlig ikke jeg klarer det hvis jeg ikke får det. Vil vite 100% at barnet får et godt hjem og kommer til å ha det bra!!!

 

Hilsen en i fortvilet situasjon som trenger svar... Takk..

[Anonym bruker]

jeg vil gjerne ha barnet ditt:)

[Anonym bruker]

Det føste som slo meg er at du kanskje kunne ha ringt et adoptivfirma og hørt om disse tingene du lurer på.

 

Kanskje er det noen i din nærmeste familie som ønsker å adoptere barnet, det ville kanskje vært det beste for deg og?

 

Syns det er flott at du ikke vil ta abort, håper at du finner deg selv sterk nok til å beholde barnet også, utrolig hva man kan få til... syns du høres ut som du ville blitt en god mor :-)

[Gjest -<<-]

Ta kontakt med barnevernet der du bor, eventuelt med Bufetat. De vil kunne gi deg gode svar på tingene du lurer på.

 

Jeg vet at mødre som adopterer bort barna sine i Norge, får uttale seg i noen grad om hvem de skal adopteres til. Men akkurat hvordan dette praktiseres vet jeg ikke.

[Anonym bruker]

I Oslo har de noe som heter Amathea Veiledningstjeneste (tlf 22 47 80 00 ) for gravide -er for gravide som er i tvil om hva de skal gjøre. Her er de gode på å veilede og gi råd. De er helt nøytrale. Tror de også har på Hamar- uansett kan sikkert de veilede deg videre om du ikke bor i nærheten.

 

Lykke til

 

 

 

 

[Anonym bruker]

All ære til HI!

 

Jeg tror at om det var et system som støttet opp om et sånt opplegg som du snakker om, hadde kanskje flere valgt å beholde barnet, om de visste de kunne adoptere det bort til noen de hadde fått lov til å være med å godkjenne på forhånd.

 

Ønsker deg all mulig lykke til. Kjenner ei som adopterte bort den nyfødte babyen sin, fordi hun ike greide å ta seg av det. Og alt var frivillig, men det gikk igjennom barnevernet, med hennes samtykke.

[Anonym bruker]

Tror neppe det er slik i Norge som det er i USA om åpen adopsjon. Der velger du selv de som skal fostre opp ditt barn. Her i landet er det som regel lukket, du får ikke vite noe tenker jeg. Om du ikke lar det gå i fosterhjem da. Og siden lar de adoptere.

[Anonym bruker]

kjære deg, du er sikkert en fin jente med mange gode hensikter og har respekt for situasjonen din. nå skal du høre her: dett har jeg erfaring med, og et er slik at når du har skrevet under på papirene så overtar barnevernet omsorgen for barnet for så adpotere det videre. dette er få og sjelden tilfeller i Norge ettersom det er lite land. Du får nok ikke muligheten til å treffe barnet eller bli kjent med foreldrnen, slik som jeg erfarer det, fordi adoptivforeldrene må bli kjent med barnet og få samspill med deg. Du kan heller ytre et ønske om å bli kontaktet dersom det er ønskelig fra adp foredrenens side og så må avgjøre det. Husk at når adopterer bort barnet har du ingen juridiske rettigheter. Barnet får et fint sted å være. Jeg griller "mine" foreldre for å passe på at barnet de beste forutsetningene i tilværelsen.

Men kjære deg, lykke til med valget ogtenk godt igjennom det du beslutter. Alt godt,

hilsen barneversansatt

[ltv]

Hei

 

Når du opplever å ikke kunne ivareta barnet ditt, synes jeg du gjør det helt rett å tenke adopsjon, spesielt dersom du tenker på barnets beste. Det er bedre for barnet å bli adoptert bort enn å bli plassert i fosterhjem, dette fordi et fosterhjem nødvendigvis ikke trenger å bli en permanent løsning. Å være fosterhjem er en slags jobb, hvor man får betalt for å ivareta barnet. En adopsjon derimot, vil gjøre en annen familie til verdens lykkligeste, da de ikke selv kan få barn og ønsker seg et barn for alt i verden. Dette vet jeg mye om, da min mann og jeg er godkjente som adoptivforeldre i Norge, og håper og venter på å bli kontaktet av Bufdir- barne, ungdom, og familiedirektoratet, som er den instans som velger ut adopsjonsfamilie ut i fra best mulig mach mellom barn og ny familie. Tror også biologisk mor kan komme med ønsker. Adopsjonen er anonym og du får ikke treffe adoptivforeldrene, men "vi" er godkjente av norske myndigheter, har utlevert livene våre til barneverntjenesten som har skrevet en rapport om oss, vist til plettfri politiattest, mange er gift og har stabile jobber og god inntekt, og de fleste av oss er selvfølgelig ufrivillig barnløse. Vi har selv forsøkt å bli gravide i 5 år uten å lykkes. Vi har stått på listen for adopsjon i ca 7 mnd, og håper det snart blir vår mulighet til å bli foreldre, og å gi et barn all den kjærlighet og omsorg det trenger.

 

Dette ble litt langt, men brenner for dette, så har en del info å komme med..... hehehe....

Er det noe mer du lurer på, må du bare spørre. Jeg skal svare etter beste evne.

 

-ltv-

[Anonym bruker]

Hei alle sammen!

 

Takker masse for svar..

Nå er hjulene satt i gang for oss. Vet ikke helt hva som skjer ennå. Har fått en del papir arbeid å fylle ut. Har som dere forteller fått vite at jeg ikke får være med å godkjenne adoptiv foreldre. Sliter litt med tanken på det for føles som jeg svikter den lille som forresten viser seg å være en liten gutt.. Men å gi han ett annet hjem er fortsatt beste alternativ for at han skal få ett så godt og fantastisk liv som mulig!!! Er dessuten forferdelig tungt å gå gravid, og folk gratulerer og så må jeg liksom forklare hele situasjonen osv osv og når jeg til slutt sier at han skal adopteres vekk får jeg stygge blikk og komentarer som f.eks "hvorfor tok du ikke abort isteden da? Hvis du ikke vil ha det??". Er jeg en "slem mamma"?? Åh herregud.. Er mye tanker som flyr rundt. Måtte bare lufte.. Beklager.

 

Men takker masse for støtte og svar=)

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

jeg beundrer deg..

er hardt og gi fra seg barnet sitt men i noen tillfeller så er det son at man ikke har noe valg..

er nok mange der ute som ikke kan få barn på natulig måte som blir fine foreldre...

er forferdelig som folk kan dømme uten at de kjenner til prob ell sitvasjoner..ikke bry deg om det..

 

lykke til og håpe den lille gutten får ett flott hjem er flott du vil det beste for han...

 

 

[Anonym bruker]

hei, ville bare si at det er beundringsverdig at du ikke tar abort og velger en annen løsning. du kan nok ikke velge adoptiv foreldre, bv tar seg av godkjennng etc. beklager, lykke til da..

[tettemelk]

Til HI, det er prisverdig av deg:)

[Anonym bruker]

men må du VIRKELIG gi lille gutten din fra deg da?

[Anonym bruker]

Nei jeg må absolutt ingenting! Selvfølgelig kunne jeg ha beholdt vidunderet.. Bare så det er sagt så er både jeg og barnefar friske normale mennesker i 20 åra. Tenker mange der ute forestiller seg noen psychopater som gir fra seg barnet sitt frivillig... Hehe.. Men det er bare det at det er sånn det må bli. Føler jeg har fått til en veldig god dialog meg bufetat nå..

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker å bli kjent med de som skal ta vare på barnet ditt så kan du snakke med barnevernet ang. å få barnet i fosterhjem.

 

Da vil du jevnlig kunne treffe barnet ditt og følge det opp, mens det bor hos en trygg og stabil familie som er godkjent av bufetat og barnevernet. Da kan du være med å ønske religionsbakgrunn og andre vesentlige ting hos fosterfamilien. Fosterforeldrene kan i senere tid eventuelt få adoptere barnet ditt hvis du fraskriver deg foreldreretten. Du vil da miste all rett til kontakt og innflytelse i barnets liv.

 

Hilsen fostermor

[Anonym bruker]

Folk spør om hvorfor du ikke tok abort siden du vil adoptere vekk barnet ditt...

 

Vel..du tok det minst egoistiske valget av dem alle!! Ikke nok med at du hjelper en liten person til verden, du skal la to som ønsker mest av alt å bli foreldre, få lov te å bli det og...også te din vakre, fantastiske gutt!!

 

Syns du e ufattelig raus nå. E heilt..mållaus..hehe..rett og slett!!

 

Du gjør noe heilt fantastisk!!!!!!!

[Anonym bruker]

Hi, du er en av ekstremt få som har hodet på rett plass i forhold til å klare å se sine egne begrensninger, de fleste ville bare latt det gå og se om det ordna seg uten å tenke på barnets beste.

 

Jeg er stum av beundring for din avgjørelse, og kan tenke meg at du er tøffere enn du tror som har kommet til denne avgjørelsen, i tillegg til å måtte takle ekle og vanskelige kommentarer.

 

Lurer bare på en ting, når barnet er født kan du da velge å beholde alikevel, eller har du kommet så langt i prosessen at det ikke er noen vei tilbake nå?

 

 

[V.A.B]

før adopsjonspapirene er underskrevet kan man ombestemme seg når som helst fikk jeg beskjed om. og disse papirene kan man ikke skrive under på før så og så lenge etter at barnet har kommet i beredskapshjem og vært der en periode, tror det er to mnd.

[Anonym bruker]

HI høres ut som en veeeeeeeeeldig kjærlig mor, haha!

[Anonym bruker]

Aaahh... Hater sånne sarkastiske idioter som deg "anonym 18.31"

 

Hva i helvete gjør du her inne i det hele tatt??? Bare her for å være ei negativ f**** eller??

[Anonym bruker]

Dere er oppegående mennesker i 20 årene sier du.

Hvorfor adoptere bort deres eget barn når dere har ressurser til å kunne oppfostre det selv?

Tenk om du kommer til å angre om 2,3 år og det er ingen vei tilbake:(

 

Ikke vondt ment altså, om det foreligger tungtveiende grunner er det selvfølgelig bra at du tenker å gi barnet ditt det beste.

[Anonym bruker]

er adoptert selv. det er ikke enkelt synest synd i gutten din

[Anonym bruker]

Selv om ikke du har hatt det enkelt, 17.40, betyr ikke det at HI sin gutt får det tøft.

 

Skulle du ønske din biologiske mor drepte deg fremfor å la deg få leve?

[Anonym bruker]

jeg skulle ønske det. jeg er adoptert å har slitt med det siden dag en.