13 år og pendle mellom kommuner?

[Anonym bruker]

Hva synes dere om dette?

 

Barn; 13 år

Samvær; en uke hos mor, en uke hos far. Mor og far bor i samme skolekrets.

 

Nå skal den ene flytte til nabokommune, og vil at barnet fortsatt skal bo en uke her og en uke der. Blir mye pendling for barnet, mtp skole, venner, trening osv.

 

 

[Anonym bruker]

Du må nesten fortelle oss hvor langt det er mellom kommunene!

[Anonym bruker]

Hva mener 13 åringen om dette da? Han eller hun er vel stor nok til å beslutte dette selv nå? Jeg syntes 50 50 er egoistisk galskap.

[Anonym bruker]

Ca 1 1/2 mil hver vei.

 

Dvs pendling til skole tur-retur blir 3 mil pr dag.

 

Pendling til trening to kvelder i uka, pluss besøk av venner, kommer i tillegg.

[Anonym bruker]

13-åringen vet ikke hva h¤n vil, så dette blir opp til foreldrene å finne ut av. Og foreldrene er sterkt uenige om hva som er til det beste for barnet.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig tørr ikke 13 åringen å si at han vil være på et sted. Han blir jo dratt mellom to stoler. Men jeg hadde tatt meg all den tiden det tar for at 13 åringen skulle ha gjort besluttningen selv.

[Anonym bruker]

Har virkelig prøvd, men 13-åringen sier en ting til mor, og en annen ting til far. Veldig redd for å såre noen...

Tror vi voksne må bli enige, lettere sagt enn gjort.... Derfor spør jeg dere kloke hoder her inne! Utrolig takknemlig for alle innspill.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg syns 50/50 er en veldig dårlig løsning hvis ikke foreldrene bor rett i nærheten av hverandre sånn at barna kan gå til de samme vennene uansett hvem de er hos den uka. Når de må pendle mellom kommuner, så ville jeg ikke valgt den løsningen. Da syns jeg den som skal flytte må innse at han/hun mister muligheten til så mye samvær, for jeg syns det er en selvfølge at barnet får bli boende i samme område.

[Anonym bruker]

Takk- det er akkurat det jeg også mener.

 

Godt å høre at andre synes det samme som meg, for den forelderen som vil flytte får nemlig høre det stikk motsatte av sine venner (de mener barn er så tilpasningsdyktige at dette gjør ikke noe)

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Et par jeg kjenner har 50/50, og da de skilte seg ble de boende i samme gate pga barna. De ville at barna skulle kunne gå frem og tilbake litt som de ville og ha samme nabolag og venner. Barna er rundt den alderen der.

 

Og de snakkes(foreldrene) ved behov, og fungerer som "venner"(så mye som en kan som skilte).

 

Når det er slik som dette, så kan 50/50 fungere, for da gjør foreldrene alt for at barna er i fokus.

 

En kan ikke bo langt fra hverandre når en skal praktisere dette, for da blir det som om barnet skal ha to helt separate liv. Og hvem vil ha det?

 

Jada, barn er tilpassningsdyktige, men på bekostning av hva? Det er barna det går ut over dette, og de har ikke alltid så mye de skulle sagt. Og tenåringer er ikke så villige til å "tilpasse" seg. De er i en løsrivningsfase, hvor venner vil ha mer og mer å si og foreldrene mindre og mindre å si. Og det å bare kunne være med vennene annenhver uke, er dårlig bussiness for vennskapene. De andre vennene ser hverandre hele tiden, og denne 13-åringen vil da falle litt ut.

 

Her er det til og med problemer med helger tenåringen i huset skal bort(og de er ikke mange i løpet av året). Det passer så dårlig i forhold til hva venner skal. Her er tenåringen 15 år.

[Anonym bruker]

Værsåsnill å ikke utsett barnet for dette!

 

Jeg var en av dem som måtte flytte fram og tilbake fra jeg var 9 år gammel. Da tilbragte jeg en uke i total ensomhet hos pappa og en uke hjemme, der jeg følte var hjemmet mitt. Det var der skolen var, vennene mine og hele miljøet mitt. Det var bare 50 minutter i mellom der de bodde, men jeg var så deprimert de ukene jeg var hos pappa, fordi jeg liksom ikke hørte til der. Livet mitt var jo et annet sted. Jeg turde ikke å si at jeg ikke ville bo hos pappa, selv om han spurte om jeg kunne si hva jeg mente. Jeg var redd for å såre ham.