kreeeps Skrevet 9. februar 2009 #1 Skrevet 9. februar 2009 Jeg ble sykemeldt idag, er 8 uker på vei (termin 25 august). Pga en blødning i forrige uke og er veldig sliten. Tok egenmelding forrige tirs, ons og torsdag rett etter blødningen da jeg var helt knust, men nå er det helt borte men nervøsisteten for ny klarer jeg ikke å bli kvitt. Legen mente jeg trengte en uke å slappe av på så sykemeldte meg ut uka. Har VELDIG dårlig samvittighet og føler at de bli sur når jeg ringte å fortalte at jeg vare sykemeldt ut uka. Har bare vært ansatt siden august og er veldig redd for å bli oppsagt. Skal dra ned med sykemelding imorgen og prate med en av lederene mine, gruuuer meg veldig og det gjør at gleden over å være gravid og gleden over at jeg ikke mistet i forrige uke blir borte. Legen min sa at det var kanskje best å være ærlig for min egen del, da jeg før eller senere må si det uansett. Han sa å at det kunne være lurt å fortelle om blødningen og at det forsatt er veldig tidlig svangerskapet. Noen som har forslag på hvordan jeg kan fortelle dette på ?
Kari Trestakk Skrevet 9. februar 2009 #2 Skrevet 9. februar 2009 Jeg var i omtrent samme situasjon som deg. Brukte egenmelding tre dager en uke. Dro til legen og ble sykmeldt for to uker pga kvalme, og i dag ble sykmeldingen forlenget i to nye uker. Jeg valgte å legge kortene på bordet med en gang (var da såvidt inne i uke 8). Jeg jobber på en liten arbeidsplass, og en mystisk sykmelding uten noen som helst fornuftig forklaring ville nok ikke blitt tatt i mot veldig positivt. Men jeg skjønte jo at sjansen for at sykmeldingen ble forlenget var ganske stor, og et flere uker langt sykefravær er annerledes enn å være borte i en uke. Dersom du ikke føler deg komfortabel med å slippe nyheten enda så la være. Graviditeten din er foreløpig en privatsak som du ikke er forpliktet til å si noe om på jobben. Men på den andre siden kan det hende at den dårlige samvittigheten din forsvinner dersom du i det minste informerer sjefen din. H*n trenger jo ikke å si noe til de andre på jobben. Og kanskje blir det lettere å få litt forståelse for at du innimellom kan ha dårlige dager dersom du er ærlig om hva som er problemet. Dersom du velger å holde kortene til brystet vil jeg bare advare mot å vikle seg inn i løgner (svarte eller hvite) om hva som feiler deg. Da er det bedre å si at det er privat og at du ikke ønsker å snakke om det.
Gjest Skrevet 9. februar 2009 #3 Skrevet 9. februar 2009 Ikke ha dårlig samvittighet! De kan ikke si deg opp når du er sykemeldt, det har de ikke lov til. De får bare bli sure, men det er legen og du som vet best hva som trengs for at du skal kunne slappe av! Om du forteller det slik det er, er jeg sikker på at de forstår! Hvis ikke så synes jeg ikke du skal bry deg, for da vet de ikke hvor viktig dette er. Men en ting stussa jeg på. Hvordan kan du ha termin i august når du bare er 8 uker på vei? Er 11 uker på vei selv, og har termin i månedsskifte aug/sept...
#Linnea er straks storesøster# Skrevet 9. februar 2009 #4 Skrevet 9. februar 2009 det lurte jeg og på...jeg er 9+0 idag og har foreløpig termin 15sept etter ul.. men ikke ha dårlig samvittighet! ingne som takker deg for at du sliter deg ut! ta deg noen dager med god samvittighet, og vær glad for at du ikke mistet den lille:) kanskje blødningen var kroppens måte å fortelle deg at du burde ta det med ro? jeg er ingen lege, men kroppen sier jo ifra:) lykke til
kreeeps Skrevet 9. februar 2009 Forfatter #5 Skrevet 9. februar 2009 Ja det er vell best å bare fortelle sannheten, føler meg lettere med det enn å lyge. Men så er jeg så redd for å miste i tillegg å da syns jeg det er vanskelig å fortelle det så tidlig, men om jeg mister vil jeg jo prøve på nytt uansett og da kan det jo være de har mer forståelse sendere med hvorfor jeg evt er borte. Men skal skal kun si det til lederene så kan jeg si at jeg heller sier det til resten selv når jeg føler meg klar for det, å alt går som det skal. Kanskje uke 12? da er vell det mindre sjangs for å miste gulle Oi så det nå, har termin 25 september:)
Gjest Skrevet 9. februar 2009 #6 Skrevet 9. februar 2009 Si det til ledern du! Skjønner godt hvordan det er å gå rundt å være redd for å miste, men jeg kan nesten garantere deg at det går fint! Ja, risikoen for å miste avtar uke for uke, og i uke 12 er det stor sannsynlighet for at dette går bra. Men ikke bekymre deg før du har noe å bekymre deg over, IKKE les skrekkhistoriene som florerer på nettet. (Det gjorde nemlig jeg, og jeg var et nervevrak i mange uker, men nå er jeg i uke 11 og alt har gått strålende). Bare stol på kroppen din, du merker fort om det er noe som ikke er slik det skal være. Ønsker deg uansett masse lykke til!
MissDolly-tobarnsmor Skrevet 9. februar 2009 #7 Skrevet 9. februar 2009 Skal aldri ha dårlig samvittihet for å være sykm i svangerskapet. Bare tenk på at du setter babyen din i første rekke. Alt annet blir uviktig da:-)
2 prinsesser og 1 prins... Skrevet 9. februar 2009 #8 Skrevet 9. februar 2009 Sliter med akuratt d samme. Er snart 7 uker, og kvier med å fortelle d. Vi hadde lyst til å fortelle d når jeg var 4 mnd. Jeg har og vært hjemme en del i det siste pga influensa, sykt barn osv..og føler jeg har vært hjemme nok Håpet på å holde meg god dette svangerskapet men nei da. Nå har jeg gitt beskjed til sjefen og venter på svar. Hadde jeg bare visst hvordan de ville reagere ville alt vært så mye lettere. Jeg håper bare får noen positive ord tilbake. Men vi SKAL ikke ha dårlig samvittighet. Dette er en naturlig del av livet, og det ville sikkert ikke vært noe lettere på et annet tidspunkt heller. Våre arbeidsgivere er klare over at slikt kan skje. Så denne tiden skal vi nyte og ikke bekymre oss.
Mammaen til Daniel og Ida :O) Skrevet 9. februar 2009 #9 Skrevet 9. februar 2009 Helt enig med jentene her Kreeps. Du skal IKKE ha dårlig samvittighet i det heletatt. Det viktigste nå er deg og babyen din... Tro meg.. masse lykke til videre
kreeeps Skrevet 9. februar 2009 Forfatter #10 Skrevet 9. februar 2009 Takk for hjelpene svar:) Jeg må bare høre på lege og gjøre det som er best for babyen nå. Tenke positivt ikke minst, håpe jeg kan senke skuldrene imorgen når jeg har fortalt det. Lykke til alle sammen!
liza_79 Skrevet 10. februar 2009 #11 Skrevet 10. februar 2009 Frykt for oppsigelse ved sykdom og graviditet, her er rettighetene man har! § 15-8. Oppsigelsesvern ved sykdom (1) Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. (2) Oppsigelse som finner sted innenfor det tidsrom arbeidstaker er vernet mot oppsigelse etter denne paragraf, skal anses å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. (3) Arbeidstaker som påberoper seg oppsigelsesvern etter denne paragraf, må ved legeattest eller på annen måte innen rimelig tid gi varsel om grunnen til fraværet. Om arbeidsgiver krever det, må det samlede sykefravær godtgjøres ved legeattest. § 15-9. Oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon (1) Arbeidstaker som er gravid kan ikke av den grunn sies opp. Oppsigelse som finner sted i denne perioden, skal anses å ha sin grunn i dette forhold dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Graviditeten må dokumenteres ved legeattest dersom arbeidsgiver krever det. (2) Arbeidstaker som har permisjon etter §§ 12-2, 12-3, 12-4 eller 12-5 første ledd i inntil ett år, må ikke sies opp med virkning i fraværsperioden når arbeidsgiver er klar over at fraværet skyldes disse grunner eller arbeidstaker uten unødig opphold gir beskjed om at dette er grunnen for fraværet. Er arbeidstaker lovlig sagt opp til fratreden på et tidspunkt som faller innenfor dette tidsrommet, er oppsigelsen gyldig, men oppsigelsen forlenges med et tilsvarende tidsrom. (3) For arbeidstaker som har permisjon etter §§ 12-5 andre ledd eller 12-6 utover ett år, gjelder første ledd første og andre punktum tilsvarende. § 15-12. Virkninger av usaklig oppsigelse mv. (1) Dersom oppsigelsen er i strid med §§ 15-6 til 15-10, skal retten, etter påstand fra arbeidstaker, kjenne oppsigelsen ugyldig. I særlige tilfeller kan retten, etter påstand fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. (2) Arbeidstaker kan kreve erstatning dersom oppsigelsen er i strid med §§ 15-6 til 15-11. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig. Arbeidsmiljøloven: http://lovdata.no/all/tl-20050617-062-015.html#15-8
2 prinsesser og 1 prins... Skrevet 10. februar 2009 #12 Skrevet 10. februar 2009 Har du fortalt det nå? Jeg fortalte min arbeidsgiver i går, og var shit nervøs for hva jeg fikk til svar. Men d skulle bli mellom oss to sa han. Og ønsket meg god bedring. Så tror vi gjerne lett overdramatiserer dette ofte.
Gjest Nordavind fra sør Skrevet 10. februar 2009 #13 Skrevet 10. februar 2009 Jeg er litt i samme situasjon. Jeg er 6 uker på vei i dag å har jobbet i min nye jobb i 3uker nå. Jeg vet med mine to forrige svangerskap at jeg får bekkenløsning som første graviditets symptom. Det blir fort veldig ille og jeg vet at etter noen mnd. vil jeg ikke orke å gjøre stort uten at jeg værker så jeg begynner å grine. Det første som slår meg er at jeg gruer meg veldig til å bli sykemeldt. Men når fornuften slår innover meg, tenker jeg hvor kort å sårbart livet er og at man må se de viktige behovene her i livet. Å ta vare på seg selv, sine barn og være lykkelig, bør være pri EN så langt det lar seg gjøre....Gratulerer så mye med det lille mirakelet i magen, slipp gleden løs og kos deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå