Kan ikke ungen bare komme nå da?

[enda en]

Er 39+0 idag og nå begynner ventetiden å bli lang synes jeg. Alle "maser" om jeg kjenner noe. Hvilket jeg desverre må si at jeg ikke gjør! Og den som er mest utålmodig er jo jeg selv... Høres det kjent ut? =)

 

Går og kjenner etter tegn hele tiden, blir hoppende glad for hver eneste kynner og sitter og tar tiden på de uansett hvor svake de er. Varktimer.se er lagret under mine favoritter på PC'n og blir flittig brukt.

 

Leter etter slim, blod, vann og egentlig hva det måtte være, i trusa og på papiret hver gang jeg er på do. Blir overlykkelig over løs avføring, stikkinger, og for sprengte pupper. For det må da være tegn på at noe skjer snart?! Sammenligner med tidligere svangerskap og kommer frem til at joda. Snart skjer det. Men "snart" er jo egentlig et relativt begrep. 3 uker (inkl "overtid") er jo ikke så lenge i et litt videre tidsperspektiv...

 

Dagene går til å "jogge rundt" i heimen og gjøre husarbeid, mens tiden snegler seg avgårde. Bekkenet skrangler og krangler, men er det ikke blitt litt bedre de siste dagene? Litt mindre smertefullt? Jeg klarer jo å gjøre langt mer nå enn i forrige uke? Gjør jeg ikke? ( Er stygt redd for at tankens kraft spiller meg et puss her, men skitt la gå...huset blir nå vasket ihvertfall!)

Hver kveld sovner jeg i salig håp om at "i natt starter det kanskje?".

Sålangt har det jo tydeligvis ikke skjedd noe ennå... =)

 

Var helt moden, sentrert og mer til, for en uke siden allerede, og jordmor var overrasket over at jeg kom til timen idag. "Jeg hadde ærlig talt forventa at du hadde født nå, jeg!" sa hu.

 

Jada du. Jeg hadde også håpet at jeg var ferdig til nå!

 

Så her sitter jeg da. Med magen nede på knærne (ja for den har jo sunket...faktisk! hehe!) og smører meg med tålmodighet. Tror tiden er inne for å innføre daglig tvangssex igjen (prøvetiden all over again?) i håp om å få ungen ut innen...tja...påske?

 

 

 

 

 

[Underveis -->]

LOL

 

Nå har jeg riktignok ikke kommet dit ennå, med mine snaue 6 uker igjen, men jeg VET jeg kommer dit. Jeg har jo allerede begynt å glede meg over økt kynneraktivitet og tenker at DET må jo være begynnende modning. Jada... Sikker på at han kommer 1. april og ikke før 20. mars som er termin. Eller som min søster sa: Nei! Ikke 1. april. Det er da du er SIKKER på at han kommer, men så var det bare en aprilspøk. Han kommer ikke før 2. april. *hihi*

 

La oss håpe vi begge har født før påske!

[bobler av lykke ♀ ♀]

sånn er dagene her også

 

alt som kan minne såvidt om fødselstegn blir lagt på minnet og samlet sammen til "nå er jeg vel snart igang her" men så er jeg like overrasket og sur hver morgen når jeg har sovet hele natta og babyen ikke kom... Hehe.

 

har harde kynnere og en del mas og stikkninger og JM sa jeg var moden og klar men å komme igang det klarer ikke denne kroppen. Og så så trøtt som man blir. Kan sove hele dagen jeg. Var et par dager jeg gjorde alt i min makt for å få det i gang med det resultat at huset var gullende rent, jeg hadde gått trappene mange ganger unødvendig den dagen og mannen ble overrasket over mitt ivirge "ta meg hardt" på kvelden. hehe... skikkelig koselig sex når mitt mål var baby og hans var sengekos og nærhet av kroppslig art...

 

så nå sitter jeg heller stille og gjør det lille jeg må, blir jo bare vondt i bekkenet og utslitt av alt annet. Prøver å samle krefter og håpe at det plutselig faktisk blir fødsel

 

 

jeg er bare i uke 37 + 5 så har lenge igjen, men fødte i uke 37 + 0 med forrige mann og da etter mye mindre mas enn denne gangen så er liksom veldig klar for fødsel kjenner jeg

[passilurken]

sånn er det her i gården også... bare det at jeg har så ille bekkenløsning at det begrenser seg hva jeg kan gjøre i huset... i gårkveld og i natt hadde jeg rier til og med! med 10 min mellomtid. tenkte jeg skulle ringe føden, men ville bare sjekke at den neste rien også kom i underkant av 10 min. men så sovna jeg... pokker pokker pokker!!! jeg som var sååååå klar! har gått rundt med kynnere hele dagen, magen er nå sunket ned på knærne omtrent, og jeg håper intenst og inderlig at noe snart skjer!!! er 38+4 men er krystallklar til at knøtte skal komme. navelen stikker ut, og som kalkunen med den røde pop-ut-proppen, så føler jeg meg også helt ferdig stekt nå...

[Trollemor75]

Godt å se at vi er flere. Jeg hadde termin i går, og har gått rundt og lurte på om det skjedde noe i noen dager allerede.

 

Slimproppen gikk for noen dager siden, og det "romsterer" liksom hele tiden i magen (en salig blandning av kynnere og velrettede spark?!), men det er ikke vondt, bare irriterende.

 

Er 1. gangsfødende og helt uvitende om slikt, for alt jeg vet kommer jeg ikke til å merke at noe er på gang før kjempe sent!