Bør jeg gå fra han?Langt.

[Anonym bruker]

Jeg har slitt psykisk i mange år, jeg har slitt med dårlig selvtillitt, sjalusi og sinne, har opplevd at min pappa har slått stemor mye da jeg var liten og han har alltid vært sjalu og hatt mye sinne i seg.Dette har gjort mye med mitt liv og jeg føler på en måte at jeg har blitt litt som han eller jeg var litt som han.Jeg har slitt med sykelig sjalusi og sinne.

 

Jeg ble sammen med sambo for 5 år siden og vi har en sønn på 4 år sammen.Jeg ble gravid etter 3 mnd og han ville ikke ha dette barnet, men jeg klarte ikke ta abort så han godtok det tilslutt.

 

Jeg har gått til psykolog og gruppeterapi og blitt mye bedre selv om jeg sliter med selvtillitt og negative tanker, er ikke sjalu eller sint lenger.

 

Sambo fikk oppleve mye sinne fra meg, jeg var sykelig sjalu og lot han omtrent ikke være sammen med venner eller dra ut for å feste, jeg syntes nå i ettertid at dette har vært en syk oppførsel.

 

Nå så føler jeg at forholdet vårt er ødelagt, han sier han ikke klarer å være seg selv pga alt som har skjedd før, syntes det er veldig trist at han føler det sånn men jeg prøver å si at jeg ikke er sånn som jeg var før.

 

Han sier mye stygt til meg når vi krangler, han sier de såreste ting som at jeg er lik faren min, familien min er syk i hode, jeg skulle tatt abort, hore, jeg har ingenting i toppen, ingen liker meg, han hater meg og ikke elsker meg osv..Han har også kaldt datteren sin fitte og drittunge.

Jeg klarer heller ikke glemme ting han har sagt tidligere om at jeg bør hoppe foran toget så han slipper meg,

 

Fikk tilbud om å sove sammen meg på sykehuset når gutten vår ble født pga hasteks, men valgte å dra hjem fordi hunden ikke kunne være alene selv om vi hadde hundepass, dro fra oss nå på julaften pga en liten krangler og sa han ikke elsket meg, han sier han ikke har samvittighet ovenfor meg osv..

 

Det er så mye jeg ikke klarer å svelge, men så føler jeg også at mye er min skyld pga hvordan jeg var de første to årene i forholdet.Jeg vet ikke om dette kan rettes på for orker ikke å bli slengt mer dritt til, han gjør det også foran gutten vår men prøver å skjerpe seg.

 

Jeg har bestilt time til meklig for jeg orker ikke mer, men han er så lei seg og vil ikke at jeg skal flytte, han mener vi kan ordne opp, jeg føler at det ikke går for det har skjedd for mye og jeg klarer ikke glemme.Det gjør ikke han heller for han bruker ting mot meg hele tiden når vi krangler, han vil ikke ha barn og det vil jeg.Han tilfredstiller meg aldri i senga selv om jeg har sagt i fra maaaange ganger.

 

Hva bør jeg gjøre?Kan dette fikses?Vi har jo fine perioder også så er så usikker.

[Anonym bruker]

Trist lesning, lei for at du har opplevd så mye vondt opp igjennom...

 

Men, svar på spørsmålet ditt; hvis begge virkelig vil, og går helhjertet inn for det så kan dere få det bra sammen. Men dere trenger hjelp begge to, samtaler hos familievernkontoret er en bra begynnelse. Prat om både det som er negativt og positivt fra begges side. Prøv å sette dere inn i den andres situasjon, prøv å se dere selv utenfra, og slutt med de tingene som sårer partneren fordi dere ønsker det selv, ikke fordi det er et krav fra motparten...

 

Til slutt; etter noen runder med samtaler og terapi. Ta et selvstendig valg, begge to, hver for dere. Fortsette forholdet eller avslutte det? Hvis begge velger hverandre så husk at dere VIRKELIG velger hverandre, med den andres feil og mangler, og vær oppmerksomme på å pleie forholdet i hverdagen, sørg for å ha det bra sammen, og ikke tro at det kommer av seg selv, et bra forhold er hardt arbeid for begge...

 

Dette ble langt, men jeg kjenner meg igjen, og synes alle forhold, spesielt de med barn fortjener en sjanse... Man har jo valgt hverandre en gang, det handler bare om å velge hverandre hver dag:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for et godt svar, når vi ble sammen igjen etter at jeg hadde flyttet ut sist så ble vi enige om å glemme alt og satse på oss som en familie, men det har ikke funket og jeg vet ikke hvor mye følelser som er igjen.Kan være verdt et forsøk på familievernkontoret.Andre som har synspunkter eller vil legge ut på sktavle for meg?

[Anonym bruker]

ingen andre som vil ta seg tid til å svare meg?eller som gidder å legge dette ut på skravle?

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner at du også har vært vanskelig å leve med, men du har jo gjort noe med det som var problemet da. Og det at du har vært det, betyr ikke at du skal måtte leve med sånne ting som du refererer til her.

 

Jeg ville ikke klart å leve med en mann som gjør og sier slike ting. Jeg ville blitt så inni hampen såret av hva han sa, og jeg ville nok vært skeptisk til han som følge av det. Det ville altså ikke blitt mye kjærlighet fra min side....det kan man heller ikke forvente at det blir nåe det sies og gjøres så mye stygt.

 

Kjærlighet gjør en seg fortjent til, ofte så får man igjen det man gir.

 

Dette høres uholdbart ut, og jeg tror ikke jeg ville kastet bort mer tid. Dere har prøvd, og fikk det ikke til. Det er ikke noe nederlag det.

En må prøve å gjøre det beste ut av det livet en har fått tildelt, og det gjør du ikke sammen med denne mannen.

 

En annen ting er at han er rollemodell for barna, og ved å være sammen med ham, viser du også at det er greit å finne seg i slik oppførsel. De blir store en gang de også, og har med seg bagasje fra barndommen. Sørg for at den blir best mulig!

 

Lykke til, og være sterk

[Anonym bruker]

Tusen takk for et godt svar, føler det sånn som du sier at jeg er blitt så utrolig såret av det han har sagt at jeg ikke vet om vi klarer og få det bra igjen.

 

Denne drittslengingen har holdt på i mange år og det skal ikke mye til før han blir sinna på meg, han sier selv at han har kort lunte til meg.

 

Jeg dro hjem til et familiemedlem for en uke siden og sa at jeg skulle bo her en stund, da gråt han og sa at det var så fælt å trist uten meg og ikke orket dette, han hadde ingen å snakke med osv..fikk jo meg til å få dårlig samvittighet så her sitter jeg og ikke vet hva jeg bør gjøre.

 

Er utrolig glad for innspill for det trenger jeg virkelig, vi har jo koslige stunder også men..

[tre små...]

syns første anonym her skrev et veldig bra svar! enig i det hun skriver!

 

jeg tror ikke dere kan fortsette dette forholdet uten hjelp utenifra! men jeg syns du bør gi det en sjanse om mannen din angrer og vil få hjelp av profesjonelle!! men da bør han også dette.. de tingene mannen din har sagt til deg sier man bare ikke! det er utrolig stygge ting han har sagt til deg og skjønner godt at det er vanskelig å glemme!! vet ikke om jeg ville klart det. men jeg håper dere kan få hjelp og at forholdet deres kan bli bedre!! dere bør få snakket ut om alle disse tingene!

[Anonym bruker]

takk for svar, vi gikk noen ganger til familieterapi for noen år siden men det ble bare mer krangling ut av det.Er så vanskelig for familievernkontoret her har siste time kl 2 om dagen og da er det vanskelig for begge og dra fra jobb iallefall siden vi trenger så mange timer.

 

Vi kommuniserer ikke i det hele tatt og trenger virkelig hjelp om vi skal fortsette.Vet ikke om han klarer å slutte å si disse tingene for jeg har sagt hvor mye det sårer meg og skrivd brev til han om det, men enda så sier han disse tingene.

 

Forholdet har vært usikkert hele tiden og vi har vært usikre på om vi virkelig elsker hverandre nesten hele tiden, kanskje vi bare ikke er de rette for hverandre og får frem det værste i hverandre vanskelig dette her.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig at dere får hjelp utenifra om dere skal lykkes, og du har jo selv sett at med proffesjonell hjelp er ting mulig.

Kanskje en ide å bo hver for seg i denne prossesen også, begynne helt forfra og bli kjæreste på ny.. Det gir begge rom for en tenkepause..

Men når man bor fra hverandre er det viktig å gjøre hyggelige ting sammen som kino, middag, familieutfukt etc, men gå hjem hver for seg etterpå. Da kan man lettere bygge det gode i forholdet å se om det er mulig å finne tilbake til flelsene. Tror det gjøre fine ting sammen er viktig for å bryte en negative spiralen.. Men profesjonell hjelp er nok et must uansett.

[Anonym bruker]

PREPP kurs er gode for å hjelpe kommunikasjon i parforhold, og det er jo viktig siden dere har barn sammen, enten kjærese forholdet skal vare eller ikke, dere vil alltid være foreldre sammen...

[Anonym bruker]

Jeg er så usikker på hva jeg selv vil for det har skjedd så mye, jeg flyttet ut for et år siden og da hadde vi det veldig koslig og fant på mye koslige ting sammen, jeg hadde sommerfugler i magen når jeg skulle se han osv, men etter 5mnd flyttet vi sammen igjen og det gikk ikke lang stund før forholdet ble det samme.Vil ikke flytte så mye med gutten vår heller, vi har nettopp flyttet til et nytt sted sammen nå så flytter jeg ut nå så må det bare være over.Har sjekket litt med private familieterapeuter men det er så utrolig dyrt,

[Anonym bruker]

syntes du bør iallefall flytte fra han.. det virker jo som du er åpen for å prøve å fikse det. men dere kan ikke begynne sånn det er. han kan komme å gråte, trygle og be. men ingenting kommer virkelig til å skje i det lange løp før dere starter forfra. kanskje begynne å date litt igjen, å se om dere kan se nye og bedre sider ved hverandre...

husk vennskapet i forholdet, funker ikke det, funker ingenting.

hva forventer du av en venn..?

 

ærlighet..?

at personen lytter..?

stiller opp for deg..?

viser deg respekt..?

 

hva enn du kommer på, er dette også svaret på hva du bør forvente av din kjære.. (+sefølgelig et par ting til) :0)

[Onna]

Jeg har hatt mine ille forhold.. Og har nå funnet en fantastisk mann. Hvis det er noe jeg har lært, er det at i et godt forhold, så får man det beste fram i hverandre. Ikke det verste.

Jeg har også lært noe annet; hvorfor nøye seg med dette, når jeg kan få noe som er mye bedre? Når det finnes en mann der ute som vil gjøre ALT for DEG!?

 

Jeg tenker også på dette med din far, og får noen paralleller til deres felles barn. Du har slitt mye med en slik far, men din sønn opplever kanskje noe av det samme? Selv om det ikke er fysisk vold, sårer han deg psykisk. Det er vanskelig for deg å bygge opp selvfølelsen din når han behandler deg slik. Du trenger en som er med på å løfte deg.

Prøv alt av samlivshjelp, så kan dere ihvertfall se tilbake og fortelle barnet og dere selv: "Vi prøvde alt, men det gikk ikke."

[Miss Misantrop]

Hei, så fint at dere skal ha mekling!! Hvis begge stille opp på dette er dere kommet langt. Begge må være villig til å la vonde ord være vonde ord i fortiden og ikke dra med dette inn i fremtiden. Jeg ville ikke ha tollerert at han kalte barnet vårt kjønnsutrykk, så dette er noe han hadde vært nødt til å be om unnskyldning for å jobbe hardt med i fremtiden. Syntes ikke man skal gi opp før man har prøvd alt og kanskje også en personlig psykolog til dere begge. Både får å få kontroll over temperamentene deres og for å rydde opp litt i fortid slik at det kan skapes fremtid. Uansett. Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar, ja han opplever jo noe av det samme bare psykisk og det er jo helt forferdelig, han har begynt åsi mamma er stygg og da blir jeg utrolig lei meg.Meklingen er for samlivsbrudd og ikke for og få forholdet til å fungere, men får se om vi tar den timen.Kanskje jeg skal ringe å høre om en samlivstime i stede, bare litt flaut å ringe å si at vi vil ha en sånn time i stede nå som jeg har bestilt meklingstime for par som skal gå fra hverandre.

[Anonym bruker]

Hva er prepp kurs?Vi har alt flyttet fra hverandre en gang og det funket bra, men da vi flyttet sammen igjen så har det blitt det samme igjen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket og vært i et sånt forhold.