Joikaboll@ Skrevet 9. februar 2009 #1 Skrevet 9. februar 2009 Blei inspirert at innlegget med 2 små barnehagebarn og mors permisjonsslutt :-) For 5 år siden hadde jeg bare 2 barn. Og veit dere hva, den tiden var jeg mer urutinert, mer stresset, mer asosial og hadde mye vondt i hodet :-) Da yngste av de to eldste var 6 år fikk vi i løpet av 4 år 3 barn. Jeg har aldri hvert mer avbalansert, kald og rolig. Stresser gjør jeg ikke lenger. Og jeg har lært virkligheten av rutiner, struktur og forbredelser ;o) Jeg har et MYE mye mer avslappet liv nå med 5 barn, enn da jeg hadde kun 2. Da vi fikk nr 4 som er sterkt funskjonshemmet fikk jeg (heldig som jeg var) utdelt en enormt stor porsjon tålmodighet. Tror jeg kan takke høyt for den gaven :-) Er det flere med "mange" barn som skriver under?
Gjest Skrevet 9. februar 2009 #2 Skrevet 9. februar 2009 Æh, jeg får ikke 3 unger til uansett hva du sier! Hehe Vi har to barn og jeg synes vi har det veldig fint. Vi ønsker oss tre barn, men er redd den fine og gode balansen vi har i familien nå kan bli "ødelagt". Mor, far, søster, bror. Og dessuten ser jeg for meg at det øyeblikket det er flere barn enn voksne, så kan man oppleve Mytteriet på Bounty, hihi! :-p
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 9. februar 2009 #3 Skrevet 9. februar 2009 jeg vil også ha mange barn :-) men jeg må ha et sted å ha den først og heslt noen og ha dem med.... hehe
Elletuppa Skrevet 9. februar 2009 #4 Skrevet 9. februar 2009 Nu har vi "bare" 4 da men er lite stress her å. Har rutiner,struktur og er kanll god på planlegging. Har da to store og to små så har hjelp i de store om det er noe jeg skal på om ettermiddagen. Pluss at jeg trenger ikke ta med de små når jeg bare skal kjøre en av de store på treninger når de andre er hjemme. Jeg skriver under
UnePune äntligen hemma! Skrevet 9. februar 2009 #5 Skrevet 9. februar 2009 Jeg føler jeg har fått mer og mer tid jo flere unger jeg har fått! Før jeg hadde unger i det hele tatt rakk jeg jo aldri noe! Så har nok litt med organisering å gjøre =) Har også funnet ut at jeg er ganske så tålmodig. Avslappet har jeg vel vært hele tida, hehe!
UnePune äntligen hemma! Skrevet 9. februar 2009 #6 Skrevet 9. februar 2009 Presisering: jeg har ikke mer tid, men jeg rekker mer i løpet av den tida jeg har =P Det man vil, får man til!
Gjest Skrevet 9. februar 2009 #7 Skrevet 9. februar 2009 Har 3 barn, og sant å si, er mer avslappa nå enn da jeg hadde en eller 2 på sett og vis. Man blir vel mer rutinert og flinkere til å omstille seg jo flere barn man har. Har det ikke vært for svangerskapa kunne jeg glatt fått 2-3 til tror jeg uten at det ville bytt på andre problemer enn behov for litt flere rom og større bil ;-) De mer mange barn som jeg kjenner virker mer avslappa de også, særlig de med 4+.... En annen intressant ting er at jeg nå som 3barns mor er mye mer effektiv og trenger kortere tid på morran enn da jeg hadde kun en.....
Sessa ruger igjen... Skrevet 9. februar 2009 #8 Skrevet 9. februar 2009 Da frøkna var baby kunne jeg sitte i pysjen en hel dag. Nå må jeg ut av huset og levere henne i barnehagen og da er liksom dagen i gang. Merker at jeg har mye mer rutiner nå, ja! ...og regner med at det kommer til flere rutiner med neste barn.
Gjest Skrevet 9. februar 2009 #9 Skrevet 9. februar 2009 Jeg har "bare to" - og har det herlig. Gutta er forholdsvis like i alder, interesserer seg for mye av det samme.. det betyr en film når vi leker mkino lørdagskveld, vi går en tur - i tempo som passer begge to, vi drar på en ferie - som passer alle. Vi kan spille et spill - som begge kalrer å henge emd på, og leggestundene er flotte; enten ved at vi legger hver vår - eller at en av oss legger bagge samtidig (ny hobby: sove i samme seng). Så jeg tror en eventuelt tredjemann ville blitt ensom, jeg - da gutta er så tett knyttet i alder og sinn:-) Men jeg er rolig og avbalansert som få. lar meg ikke vippe av pinnen av noe særlig, og har masse tid med guttane mine. Liker forøvirg formuleringen din med din handiappede gutt. Er veldig interessert - om man kan bruke det begrepet - i funksjonshemmede menneske,r og har arbeidet en del i feltet, både med barn og voksne. Kan jeg spørre hva som feiler han og hvordan han fungerer?
Sånn kan det gå Skrevet 9. februar 2009 #10 Skrevet 9. februar 2009 Har for min del alltid vært avbalansert og rolig, men likevel aldri opptatt av rutiner og struktur, uansett hvor mange barn vi har hatt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå