åhhhhh - morragretne folk er et ork!

[Anonym bruker]

Mannen min kan være ekstremt morragretten. Akkurat derfor så står han opp en god stund før oss andre, slik at han får tid til å våkne av seg selv, og drar på jobb når ungene og jeg står opp. Det funker kjempeflott.

 

I dag hadde han derimot bestemt seg for å sove litt lenger, og stå opp sammen med oss andre. Ungene og jeg er ganske samkjørt og drilla på morgenrutinene, og det meste går på skinner, men krever litt smidighet og "dilling" med trøtte uner innimellom. Mannen min kjenner ikke betydningen av ordet smidig...

 

Her var det derimot kjeft og trusler fra første øyeblikk ("hvis du ikke står opp nå, så røsker jeg dyna av deg" osv), ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi han var suuuuuuur! (de er vant til at jeg kommer inn og vekker dem, slår på et lys og småprater i et minutt eller to til de er våkne og sitter på sengekanten - fordi det går mye raskere enn å stå i gangen og brøle "STÅ OPP!")

 

Etter det, så var det ikke grenser for hvor mye som var galt i rutinene våre, og morran ble ett eneste kaos av "burde de ikke gjøre det selv?", "Hæ - får de juice?", "Hvorfor minner du dem på alt? det burde de passe på selv?" osv. (sakkurat det med å passe på få med seg ting selv, er jo nesten vittig at han pukker på, for han er jo lost uten meg som personlig 7. sans...)

 

Tilslutt måtte jeg be han vær så snill å sette seg ned med en kopp sterk kaffe og prøve å finne smilet sitt... det var ikke så lurt...for da ble han enda surere. Selv nå i ettertid, så ser han ikke at han bare hadde negative ting å tilføre denne morgenstunden, som endte i krangel og unger som såvidt rakk bussen.

 

Hvorfor eier ikke morragretne selvinnsikt? Og hvorfor går det ikke an å snakke til en som er morragretten og be dem holde eddiken for seg selv? Er det noen morragretne som kan forklare meg noe av dette, for jeg skjønner ikke hvordan folk kan tillate seg å oppføre seg sånn?

[Gjest]

Hei! Jeg er morragretten til tusen. Men selv om jeg er pottesur når jeg drar meg ut av senga klokka altfor tidlig, så prøver jeg så godt jeg kan å ikke smitte resten av familien min med mitt dårlige humør.

 

Jeg blir jo blid, bare jeg har fått våknet litt.

 

Stort sett er det jeg som tar ungene om morgenen og vi har også en fin rutine og det går veldig fint. Men om mannen er hjemme så overtar han, så kan jeg sitte i fred og være sur på kjøkkenet, hehe.

[Anonym bruker]

Jeg har svar på det siste spørsmålet ditt:

"Because nothing helps a bad mood like spreading it around." (Calvin ad Hobbes)

[Gjest]

Hihi, det er veldig sant. Men dessverre så ødelegges ofte hele dagen av en dårlig start om morgenen. Man kan ikke vinne! :-p

[Anonym bruker]

Det er kanskje en logikk i det... men en utrolig dum logikk *gruble* Blir man virkelig i bedre humør av å gjøre andre miserable?

 

Jeg (HI) er nok av det morgenfriske slaget, og er nok en evig irritasjon for mannen som er suuuuuuur. Han sier at det er fordi han synes det er vondt å stå opp, det synes jo jeg også, men det blir jo ikke bedre av å lage kvalm og krangel rundt seg da! Det jeg ikke fatter er at det ikke går an å ta seg sammen!

 

men, men...kanskje jeg skal finne opp intravenøs kaffe...eller investere i en espressomaskin ;-)

 

HI

[Gjest]

Jeg som er morragretten må bare ta mannen din litt i forsvar med å si at det er få ting som irriterer mer om morran enn nettopp morgenfugler. Jajaja, vet at det er mitt problem at jeg er morragretten, men humøret blir ikke bedre av en kvitrende og sprudlende person ved siden av meg. Hvertfall hvis vedkommende snakker! Å gud bedre meg da blir jeg skikkelig sur. La meg være sur i freeeeed. Og gi meg masse, masse kaffe, så kvikner jeg til hehe.

 

Intravenøs kaffe hadde vært noe, det har jeg fantasert om maaaange ganger, hihi! :-p

[minnimoi]

Nei, han der må du bare få til å sove til dere andre er ute av huset -hehe=)

Hadde en x som var likedan, og med meg som er superfølsom ble det en utrooolig dårlig kombinasjon. Lurer på hvor mange dager han ødela for meg med stygge og vemlige komentarer !?

Skjønner han at han er dum om du tar det opp med han sener på dagen da? Eller synes han at oppførselen sin er ok da også ?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke morragretten, jeg bare HATER andre mennesker og bli stillt krav til med en gang jeg får øynene opp. Derfor står jeg opp 15 min før jeg egentlig må så jeg kan få kroppen i gang. Får jeg disse 15 min i min egen verden er jeg er solstråle resten av dagen

[Anonym bruker]

Har vokst opp med en furie av en mor som var verdens mest morgengrettne. Kunne ikke snakke til henne før etter kl 10..

 

Husker en gang jeg hadde glemt å få melding til skolen, bad forsiktig om hun kunne skrive, og det gjorde jeg aldri igjen.. huffameg.

Dersom jeg sto opp før halv åtte, ble hun rasende! Ikke så lett, siden jeg alltid har vært en blid, glad morgenfugl. (Min søster er også gretten, men kan beherske seg.)

 

Dersom jeg prøvde å ta opp problemet med henne, unnskyldte hun seg med at hun var sånn og ville alltid være sånn. Ville ikke innrømme at hun var urimelig..

 

Tror noen passer best til å bo alene, bare, og ha alt for seg selv om morgenen Min mor er forresten singel.