Placenta previa total og sterke blødninger. Flere...?

[1+1=3 :)]

Er nettopp kommet hjem fra sykehuset etter noen skrekkslagne døgn med sterke blødninger. Morkaken dekker livmoråpningen totalt, og legene mener det er dette som gjør at jeg blør. Er i uke 20 nå, og ser med skrekk fram mot et svangerskap preget med angst og uro. På den annen side, så er jeg selvfølgelig villig til å takle alt av bekymringer og angst bare vi får beholde den lille.

 

Blør fremdeles, men mye mindre, så jeg skal forsøke å være hjemme og se hvordan det går. Litt godt, men veeeeldig skummelt. Har ikke lyst å oppleve en slik "styrtblødning" igjen, det var ille. Regner med at det blir et laaaaangt og rolig svangerskap i nærheten av sengen noe som gir meg ALT for god tid til å tenke. Noen her i samme situasjon....?

[MorMolly]

Hei du.

Jeg har hatt det sånn som deg, selv om jeg hadde det mye tidligere. Tror den første blødningen min var i uke 11 eller noe sånt. Jeg hadde løftet litt for mye på sønnen min og begynte å fossblø sammen med krampe i magen. Jeg var overbevist om at jeg hadde mistet og ble overrasket da jeg så et bankende hjerte og masse bevegelse på ultralyden. Jeg tok det med ro i noen uker, men glemte fort og fikk igjen en kraftig blødning i uke 14. De sa at morkaken lå over mormunnen og at jeg måtte ta det med ro. Jeg tok det med ro i form av å ikke løfte sønnen min mer. Nå er jeg 23 uker på vei og blør ikke mer. På den ordinære ultralyden lå det fortsatt en flik av morkaka over mormunnen så jeg skal tilbake på ultralyd for å sjekke når det nærmer seg fødselen. Men i mitt tilfelle har iallfall morkaka hevet seg. Selv om du har kommet mye lengre er det jo fortsatt håp om at det skjer med deg også )

Håper du ble litt beroliget.

[1+1=3 :)]

Tusen takk for svar! Det er godt å høre at det er flere som har det slik, og at det går godt! Hvordan er det med deg nå mens du venter på ny ultralyd? Må du fremdeles ta det med ro og sånt? Kan du være i jobb?

 

Er veldig spent på hvordan dette blir å gå og hvordan svangerskapet vil utarte seg. Foreløpig føler jeg meg ikke i form til å gjøre stort. Har fått beskjed om å unngå løft, trapper, sex etc. og i det hele tatt ta livet helt piano. Blir aktiviteten for stor, tar det til med skikkelig vonde kynnere og da får jeg helt panikk! Skrekken er å gå i fødsel mens det ennå er alt for tidlig til å redde babyen eller å må oppleve å føde en død baby. Huff. Prøver å være positiv, men av og til kommer disse "worst case scenarios" bare hoppende inn i tankene. Men dette skal gå godt!

 

Lykke til videre!

[Sonata08]

Dette var skremmende saker. Jeg fikk vite på UL at morkaken dekker mormunnen helt og er ganske nervøs. Er nå 25 uker og har så langt ikke blødd. Tenker på dette hver dag. Forsto på JM at det er ganske vanlig med blødninger, spesielt etter uke 30 når morkaken ligger slik. Skjønner deg godt Ekoa at du er redd og tenker mye.

 

Leste at mokaken flytter seg bort fra mormunnen hos 80 % av dem som har fått påvist feil plassering så det er lov å håpe. Lenge til du skal tilbake til UL ?

[1+1=3 :)]

Godt at vi er flere som kan trøste hverandre. Det skal gå godt dette her. Er det lenge siden du var på UL? Skal du tilbake på ny kontroll? Forsto det sånn at det var vanlig med en ekstra UL i uke 30-32 for å sjekke om morkaka har dratt seg bort fra mormunnen. Hvis ikke, blir det bestilt keisersnitt ca. 10 dager før termin, i følge JM.

 

Skal tilbake på en etterkontroll etter utskrivelsen nå i uke 22 for å sjekke hvordan det står til. Kanskje kan de allerede da se om morkaka viser tendenser til å flytte på seg eller om den ser ut til å ha festet seg på begge sider av mormunnen. Hvis den har festet seg på begge sidene, vil dette kunne føre til ekstra blødninger siden morkaka blir mer utsatt for både trykk og bevegelse. I utgangspunktet er den ikke særlig elastisk og da vil det kunne bli flere skremmende episoder. Men, i de fleste tilfeller, så flytter den seg jo som du sier, og da blir risikoen for mor og barn straks mye mindre. Vi får krysse fingrene for at vi hører til blant den heldige andelen!

 

Det at du ikke har blødd så langt er jo et kjempegodt tegn, og skulle det skje, så må du bare skynde deg til sykehuset sånn at du kan få den hjelpen du trenger. De tar dette kjempealvorlig! Nå er jo babyen din også så gammel at det uansett er sjanser selv om det verste skulle skje. Gleder meg til vi også når den kritiske nedre grensen for levedyktighet utenfor magen.

 

Lykke til videre Sonata08!

[Ooops I did it AGAIN]

Har ikke hatt noen blødninger og satser på å slippe det...

 

Skal på ekstra UL for å sjekke om morkaka har flytte på seg i uke 28. Ellers blir det planlagt KS.. Men håper som over er at jeg er en av de 80 % hvor det ordner seg av seg selv:)

[Sonata08]

Jeg skal tilbake til ny UL i uke 27. Er så spent så spent. Selv om jeg ennå ikke har fått blødninger engster dette meg veldig. Er f.eks. litt redd for å reise bort på hyttetur og besøk til annen kant av landet i tilfelle jeg skal begynne å blø. Sannsynligheten er jo veldig høy for blødninger slik jeg har forstått det :-(

 

Leste forresten om et par andre her inne som hadde hatt kraftige blødninger pga. morkakeplasseringen, men morkaken flyttet seg for begge disse og de fikk helt vanlige fødsler :-) Tenker på deg Akoa at sannsynligheten for at morkaken flytter seg er like stor selv om du har blødd mye. Håper dere forteller hvordan neste UL går !

[1+1=3 :)]

Skal skrive inn og fortelle om neste UL. Det håper jeg du også kan gjøre...?

 

Pussig at du skriver om hytteturer og reiser. Fikk faktisk i dag råd fra JM om å unngå hytteturer utenfor allfarvei, lange reiser og slikt og holde meg i trygg avstand til sykehuset (bor en time unna). Dette kan sikkert variere fra morkake til morkake, for å si det sånn - Sikkert lurt å undersøke hvordan legen din vurderer situasjonen dersom du vurderer å reise bort.

 

Det er en vanskelig balansegang dette, synes jeg. - På en måte ønsker man jo å ta alle de riktige forhåndsreglene, men på den andre side er det jo viktig å ikke gjøre "tilstanden" verre enn den er. Tror bare vi må stole på de "proffene" vi har rundt oss og ikke minst på egen magefølelse. Nettopp magefølelsen til mor er den aller beste rettesnoren i disse tilfellene, i følge JM, og det tror jeg hun har rett i.