Til alle dere som mener at bikkjene deres er "verdens snilleste"...

[Gjest]

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=536476

 

Bikkjer er 100 % uberegnelige og ikke til å stole på!!!

[~Roskva~]

Bikkjer er ikke 100% uberegnelige... Men som hundeeier har man ansvar for å lære seg hvordan hundehjerner fungerer, og hvordan hunder kommuniserer.

 

Å la to hunder være alene i et rom med en ny baby, eller for nært babyen uten tilstrekkelig tilsyn, er direkte galskap!

[Mom2Two]

Signerer her. Kunne faktisk ikke tenkt meg å ha hund sammen med barn.

 

Alle sier jo at de aldri lar hunden være alene med babyen osv., men ikke kom og fortell meg at man har 100% styring på hvor hunden befinner seg til enhver tid. Det tror jeg egentlig noe man bare sier.

[Bettybu]

"Har du lyst å klappe hunden? Den er snill..." Var det noen fremmede som sa, da poden gjerne ville ha kontakt/hilse på hunden deres.

Det kan godt være det, men det er IKKE sikkert at min pode er snilll..... Dvs, poden kan finne på å dra hunden i hårene/halen, og hvordan reagerer hunden da?? Ikke sikkert det hadde blitt "snill" da, selv om det var poden som var slem....

[Gjest]

Også er det jo de som lar hunden løpe fritt hvor som helst da og når man påpeker at det er båndtvang svarer de ; jammen, hunden min er sååååååååååååå snill den skjønner du"....

 

rart at noen hundeeiere ikke skjønner at bikkja kan sikkert være verdens nsilleste, men det er faktisk de som er redd bikkjer uansett, som er blitt bitt av disse snille hundene...

[Mom2Two]

Det er jo ikke nødvendigvis barnet som er slemt. Han eller hun er for liten til å forstå bedre.

[(S)TinkerBelle <3]

bla bla bla..

 

pelsen min har vært "alene" med ungen min mange ganger, og er til og med av samme rasen nevnt i artikkelen.. trall. jeg orker ikke denne diskusjonen jeg. er så sabla lei av at så snart det klikker for en hund så skal det vistnok klikke for de alle.

 

når pelsen her får nok av lille og lekingen hennes så går hun unna, eller om jeg sier at nå er det nok leking og lille går på rommet sitt så dilter hunden etter for å være sammen med henne. godt fornøyd med hunden min jeg.

 

synes de som sier de er "imot" barn og hund sammen ikke kan være riktig navla...

 

 

 

 

[Mom2Two]

Og jeg bryr meg fint lite om du synes jeg er riktig navla eller ikke;o)

 

Lurer på om du hadde vært like stor i munnen om hunden din faktisk beit ungen din. Hypotetisk sett, om det hadde skjedd, hadde du forsvart bikkja likevel? Prøvd å bortforklare det med at ungen sikkert plagde den eller noe?

[(S)TinkerBelle <3]

mom

 

tja, nå har det seg sånn at jeg mest antagelig ville prøvd å funnet ut hvorfor hunden bet ja. i de aller fleste tilfeller klikker det ikke bare for hunden da.

 

synes ikke jeg er stor i munnen i det hele tatt jeg. forteller bare hvordan vi har det her hjemme. trist at du lar din redsel for hund gå ut over barna dine. jeg er av den oppfatning at barn som vokser opp i hjem uten kjæledyr går glipp av mye..

 

 

 

 

[Mom2Two]

Man må da ikke ha kjæledyr for å bli et fullverdig menneske! Ungene mine møter dyr hos andre, men så langt har vi ingen selv. Kunne veldig gjerne tenkt meg kattepuser.

 

Så du ville fortsatt hatt hunden om den skambeit ungen din? Hypotetisk sett.

[(S)TinkerBelle <3]

mom2

 

nej, enhver hund som biter skal avlives. desverre senkes terskelen for å bite igjen når den først har bitt en gang. jeg hadde derimot gjort mitt beste for å oppklare hva som skjedde fordi jeg har stor tro på å "renske" ut det dårlige av rasen. ergo, om du gjør en obdusjon slik at du vet hunden var frisk og ikke hadde vondt så vet du at den ikke beit pga det. Og om du også vet at ungen ikke gjorde noe for å provosere hunden så har du jo gjort at som er mulig for å finne ut hva som gikk galt. Da kan du produsere tryggere avkom i avl videre.. See? Derfor er jeg imot enhver form for blandingsraser også...

 

Og jo, jeg mener faktisk det. Ganske mange allergikere som også mener det samme desverre. Et liv uten kjæledyr er ikke noe liv, iallefall ikke for oss. Sikkert derfor vi har huset "fult". Katter ja.. Har en kompis som lå på sykehus i flere dager etter en slåsskamp med en katt. hehe. Dyr er farlig.

 

 

 

 

 

[Mom2Two]

Men en 2-åring f. eks vil jo kunne gjøre noe som hunden anser som provoserende, men 2-åringen skjønner ikke bedre.

[(S)TinkerBelle <3]

Vel, da vil jeg si at det er dårlig oppdragelse fra foreldrene.. desverre. Her har aldri lille gjort noe for å provosere hunden. Vel, annet enn å bruke henne som pute, dyne, forsøkskanin, pasient osv.. Har vært superstreng på å lære henne at hunden er levende og har følelser, får vondt, osv osv akkurat som mennesker.

 

Hun har aldri dratt henne i ørene, halen, stukket henne i øynene med vilje eller gjort andre ting som gjør vondt med vilje.

 

Selvfølgelig har hun tråkket på henne, krabbet over henne, dettet oppå henne slik som barn gjør, men ærlig talt hunden min er mentalt stabil og hunder skal tåle slikt. Ville aldri hatt en utrygg hund heller da. Hunder skal avles slik at "utskudd" av ymse slag blir oppdaget og sortert ut. (ok, det hørtes fælt ut men ...)

 

Har du en 2åring? Isåfall hva tror du den kunne ha gjort for å provosere min hund?

 

 

[Gjest Siklerotte]

I ditt tilfelle kan det nok være at du ikke hadde levd et fullverdig liv om du ikke hadde hatt hunden, men det gjelder jo ikke for alle. Vi har jo forskjellige interesser. Det er en smådum påstand.

[(S)TinkerBelle <3]

siklerotte

 

tja, jeg mener barn og voksne som ikke vokser opp med dyr går glipp av mye verdifull læring. det må jeg få mene uansett hvor dumt du synes det er...

 

barn lærer utrolig mye nyttig av å bo med dyr.

 

 

 

 

[Mom2Two]

Altså en 2-åring kunne jo funnet på å lugge et barn i barnehagen også, eller slå. Det kan de gjøre ut av frustrasjon. Så det samme kan vel da skje at de gjør med en hund antar jeg. Selvsagt har man fortalt barnet at slikt gjør man ikke, men det kan skje likevel. Barnet er ikke uoppdragent av den grunn. Barnet er midt inne i en sosialiseringsprosess som varer i mange år.

[Gjest Siklerotte]

Verdifull læring kan kanskje være en ting - og det må du gjerne få mene, men at et menneske ikke lever et fullverdig liv om vedkommende ikke har kjæledyr, blir jo for dumt å si. Det avhenger jo av forskjellige interesserer og lidenskaper i livet. Det er mye jeg aldri kunne levd uten i livet mitt - som andre fint kan. Det gjelder jo alt.

[(S)TinkerBelle <3]

nej, barnet er ikke uoppdragent av den grunn men foreldrene har kanskje gått litt tom på et eller annet sted?

 

jeg har ingen erfaring med barn som slår eller lugger i frustrasjon så det kan jeg ikke uttale meg om, men frustrasjonen pleier vel å gå utover den som skaper frustrasjonen? pelsen her skaper ingen frustrasjon annet enn at hun må ut å tisse når det pissregner. hehe.

 

vel vel, som sagt så regner jeg hunden min som mentalt stabil og synes det er galskap å si at hund og barn ikke hører sammen. like mye som enkelte her inne synes det er galskap å la hund og barn være sammen "uten tilsyn". (jeg bruker ikke hunden som barnevakt da men jeg gidder ikke påstå at jeg bestandig har hatt oppsyn med de. selvom jeg for det meste brukte lekegrind når lille var i krabbestadiet og jeg måtte på do, sette på vask osv osv.. uansett så lå alltid babyen i grinda og hundene utenfor å passet på.. hehe.)

 

jeg engasjerer meg for mye i slike debatter fordi det går innpå meg tror jeg. dette med hund og barn. derfor avslutter jeg nå. rome ble ikke bygd på en dag og jeg har innsett at de fleste hundemotstandere alltid kommer til å være det. jeg har gjort min bit tidligere. hehe.

 

 

 

 

 

 

[Mom2Two]

Det vil jo alltid være ulike meninger om hva som gjør at man synes man lever et fullverdig liv. Vi gir gjerne videre til barna de verdiene og den læringen vi selv setter høyt.

 

Kan jo hende mine barn får verdifull læring dine barn ikke får f. eks utfra mine definisjoner? "Verdifull læring" kommer an på øyet som ser:-)

[(S)TinkerBelle <3]

ja selvfølgelig.

 

 

[Mom2Two]

Og just for the record, jeg er ingen hundehater!!! Jeg elsker hunder som jeg er trygge på!!! Når jeg først har lagt min elsk på en hund som jeg rekker å bli kjent med, så tenker jeg mye og ofte på den og smiler bare jeg ser en lik hund på gaten.

 

Men jeg blir ikke trygg på en hund før jeg er ordentlig kjent med den, pga. dårlige opplevelser som barn (flere med flere ulike hunder).

[hundemamma ♥]

Signerer stinkerbelle!

 

Var ikke akkurat noen overraskelse at frøken neffi ikke liker hunder. Hun tåler jo ikke høre om folk som veier 52 kg og likevel ser normale ut engang da hun ikke har lest om det i pensumboken sin.

 

Beklager det, men skjønner ikke helt sammenhengen med utdannelsen du holder på med, for sist jeg sjekket var det en fordel med litt empatiske evner og åpent sinn. Man kan jo lure på hvordan du håndterer stress....? Ikke frekt ment men oppriktig undring.

 

Rent bortsett fra det skjønner jeg ikke helt meningen med slike innlegg. Alle med litt vett i skallen skjønner at man ikke skal la en 3 mnd gammel baby være alene hjemme med to hunder uavhengig rase. Og siden jeg faktisk har både vett i skallen og hund, så regner jeg med at det skulle være unødvendig å opplyse alle man møter om de potensielle farene vedrørende hund/dyr og barn.

 

Det er helt riktig at man ikke kan stole på en hund, derfor er det til syvende og sist foreldrenes ansvar. Aldri hunden. Når barnet ditt er rundt 3-4 år vil det gå forbi hunden i intelligens - varierer litt utover det i forhold til de forskjellige rasene - så foreldre som ikke lærer barna sine å vise alle dyr respekt, skulle strengt tatt holdt seg hjemme i sin egen hage.

 

Det er som stinkerbelle sier; har man barn som lugger og slår, noe som hverken hun eller jeg har, da har man større ansvar som foreldre å passe på. Ikke alle potensielle hunder m/eiere man kan møte.

 

Så derfor sier jeg til alle dere som kan møte på meg. Hunden min er verdens snilleste men er du selv redd så gå en annen vei med barnet ditt og ikke vis at du er redd selv.

 

Så frøken neffi, som du sa til meg i går, man bør være veldig forsiktig med hva man viderefører til barna sine. Og din holdning til hunder vil faktisk skade barnet ditt og utsette det for potensielle farer. Garantert!

[Gjest]

Nå er det vel alt opp til hva man kaller "uberegnelig". Såvidt jeg leser av artikkelen har bikkjene sannsynligvis blitt irritert på babyen av en eller annen grunn - og forsøkt å "oppdra" ved å ta den i nakken. Det er helt typisk at barn drepes av bitt i nakken når det er "friske" hunder som har gjort det - for det er der de tar tak om de mener en jypling har gått for langt. Så uberegnelig: nei. De har handlet slik man skulle kunne forvente når man går fra to bikkjer og en baby sammen, svært lite uberegnelig i grunn.

 

Hunder opptrer faktisk ikke "uberegnelig" dersom de er friske og ved sine fulle fem. Problemet er snarere at det er ytterst få eiere som forstår hunden sin godt nok til å beregne oppførselen - og av dem enda færre som greier å kalle en spade for en spade og innrømmer for seg selv og andre at man har en hund som godt kan finne på å bite i riktig setting, og dermed enten avliver før det går dit eller skjermer hunden vekk fra risikosituasjoner. Hvem vet hvor mange ganger disse hundene har bitt før, uten at matmor har fått dem avlivet? For alt man vet har de fått lov å knurre til folk, vokte maten sin, oppføre seg uholdbart generelt, lenge. Fordi deres matmor ikke har forstått at hun selv har skapt tikkende bomber som ikke forstår hvor "hellig" et menneske er...

 

Jeg er selv oppvokst med store hunder, og hos oss er det total nulltoleranse på å knurre til folk eller i det hele tatt tenke på å utfordre et menneskes autoritet. Det er det første de lærer som valper; det finnes ikke noen grunn i hele verden til å forsøke å sette seg i mot menneskene, for mennesker har rangen uansett. Og bank i bordet - vi har av et 20-30-talls store bikkjer hatt to bittepisoder: det ene var en omplasseringshund som allerede var vurdert for avliving fordi mamma og pappa mente han var for dominerende i oppførselen sin (og barnet som ble bitt fikk ingen arr eller varige mén - hunden ble selvsagt avlivet før den rakk å tenke over hva den hadde gjort engang). Det andre var en ti uker gammel valp som beit meg i hånda da jeg kom uforvarende på den i skjær panikk etter at jeg hadde sett den bli angrepet av en annen hund. Ene og alene min feil; jeg burde selvfølgelig sett den komme når valpen ikke så meg og lå og skreik i dødsangst, huden på ryggen var flådd av og den trodde selvfølgelig det var et nytt angrep når noen tok tak over nakken på den. Så der brøyt jeg alle egne forsetter og lot hunden leve etter å ha ødelagt hånda mi; han fikk ryggen sydd på med over seksti sting og flere timers arbeid hos dyrlegen - og han beit aldri i livet noe menneske igjen. Det hører med til historien at han også, når han snudde seg og så at det var meg og ikke angriperen som stod over ham - slapp umiddelbart og lot meg bære ham vekk, og han lå uten bedøvelse med nevnte skader i fanget mitt i 20 minutter mens vi kjørte til dyrlegen etterpå. Ingen av disse to episodene var noe tilfelle av bikkjer som reagerte uberegnelig: det var å forvente i begge tilfeller - i det første burde bikkja vært avlivet tidligere, og i valpens tilfelle tar jeg full selvkritikk for å ha opptrådt som en idiot. Jeg hadde forøvrig nettopp hoppet ut vinduet i bare sokkelesten og synes vagt å huske at jeg også ødela en dør i samme seanse - fordi jeg så fra et vindu hva som skjedde, og ikke tenkte lenger enn til å komme meg ut til valpen for å redde livet dens.

 

Det som er trist, er at det eksisterer så ufattelig mange dumme hundeeiere rundt omkring, som ikke lar bikkjene forstå hva som er plassen deres i samfunnet, og som heller ikke lar dem forstå at de faktisk ikke har høyere rang enn en menneskevalp. Jeg har alt for mange ganger blitt sjokkert over tilsynelatende vettige hundeeiere som allikevel ikke avliver hunder som har bitt - som synes det er greit å forsvare en hund som biter med at den "forsvarte reviret sitt" eller "passet på familien sin" eller lignende. En hund har da overhode ikke noe med å forsvare revir for et menneske - det er flokkleders oppgave å forsvare reviret - hunden har som lavest på rangstigen overhode ikke noen rett til å forsvare noe som helst! Ei heller er det ok å si at barnet har provosert fram reaksjonen- for en hund er ikke barnesikker før den faktisk VILLE latt et barn stikke ut øynene på den uten å bite - og så er det igjen de voksnes ansvar å aldri la hunden havne i den situasjonen at den utsettes for noe sånt.

 

Nei... det er tragisk når slikt skjer, men det er nok her som alltid hundeeierens skyld - ikke hundens. Utrolig uansvarlig oppførsel, og jeg tipper at enhver med litt peil på hund kunne forutsett det ved å lese oppførselen til bikkjene i forhold til mennersker og spesielt barn i forkant. Desverre.

[Gjest]

Ingen som skal klage over at en baby på 3 mnd er på overnatting hele helga og bestemoren har passet ham flere ganger allerede da?

 

Jeg trodde det også var en dødssynd på DiB jeg?!

(usmakelig å kalle det akkurat det i denne situasjonen vet jeg, for saken i seg selv er meget tragisk. Men DiB er også meget unyansert...)

[litoria]

Roheryn

 

Fantastisk bra skrevet! Håper innlegget ditt vil være en tankevekker for mange.

Har selv hund, og det har fra dag en av vært viktig for oss å lære henne at hennes plass på rangstigen er nederst, uansett.