Hva er den verste kommentaren du har fått?

[Gjest]

Jeg har fått flere kommentarer og her er noen fra en lege jeg hadde som fastlege en gang:

-Da jeg var 16 gikk jeg til legen for at jeg ikke følte meg bra. Jeg sa at jeg tror jeg har vinterdepresjon (jeg var deprimert og hadde angst). Så svarer han: Pøh, det er ikke noe som heter vinterdepresjon! Og det var det!

 

-En annen gang kom jeg inn med forkjølelse som jeg trodde var halsbetennelse. Han hører meg hoste og sier: Jeg trodde det var en mann. (hehe, ler litt av den da).

Men så sier han etter en stund:

Du er tjukk, for tjukk! Jeg kjenner tårene komme, for det var ikke det jeg kom for. Så fortsetter han: Tenk hvordan du kommer til å se når du blir gravid! (jeg var 18 og hadde ikke tenkt på å få barn engang).

 

 

Så en kommentar fra en nabo. Jeg var 18 år, hadde flyttet for meg selv(sammen med typen) og spiste vel akkurat hva som passet meg. Jeg begynte å gå opp i vekt, skulle på bursdag og hadde på meg en kjole. Så får jeg spørsmålet: Når har du termin da? grrrrr

 

Har heldigvis klart å slanke meg da....hehe....og den legen jobber ikke her lenger, takk og pris!

 

Flere med kommentarer?

[Sassy.]

Jøss for noen kommentarer !

Ikke så ille min :

 

Hadde selskap. Vi har 3 barn, siste litt attpåklatt. De 2 største barna hadde ikke helt vent seg til å ha lillesøster og herjet mye rundt henne og med henne (var 3-4 måneder gammel). Trett og sliten som jeg er sier jeg : dere trenger ikke gjøre det verre med å øse henne opp (hun var litt sutrete og jeg ammet henne 3 ganger i timen døgnet rundt). Og da slenger svigermor inn : om en mente sånn burde enn ikke få unger !

 

Kjempesåret.....

[Blind Gudinne]

Tja, har 2 som jeg virkelig husker.

Den ene kom fra det som DENGANG var tannlegen min. Kom strålende innpå kontoret hans og satt meg i stolen- hvorpå det første han sier: Syns ikke du burde gå opp noe mer i vekt nå! ( Var rundt 20 og har vel aldri vært så slank som jeg var da!) Kan si at det var siste time hos han!

 

Kommentar nr 2 er fra svigermor ( Kjenner jeg blir småsinna enda, 3 år etter at det skjedde!)

Hun ville gi poden på 4 mnd yoghurt, noe jeg nektet. Ble da kalt overhysterisk og fikk beskjed om at jeg ikke måtte følge boka slavisk....

 

Aaaarg, kjenner det knyter seg i meg enda!!!

 

( samme dame ville forøvrig gi vesla som da var 8 uker sjokolademelk på flaske. Hadde jeg ikke kommet da jeg kom, hadde hun fått det! Var jo ikke så farlig dét- var jo melk fra Tine!)

[Gjest]

OMG! Så lite hyggelig da! :-/

Også sjokolademelk til en på 8 uker da!

[TurboPrinsessen:-)]

En fyr jeg jobbet med spurte om jeg hadde unger, og evt hvor mange?

Jeg sa nei ingen, hvordan det?

" Jo du har en kropp som ser ut som du har født et par unger... "

 

Nå tok jeg meg ikke særlig nær av kommentaren, heldigvis. Har slitt mye med kroppen oppgjennom, veldig dårlig selvbilde.. men akkurat da han sa det, var jeg i en god periode - så den kommentaren prellet faktisk bare av meg.. men det uansett den verste kommentaren jeg har fått ( og jeg har alltid vært slank, selv om jeg ikke har følt det slik )

[LadyLuck &]

min idligere svigermor presterte å spørre om vi skulle ha en til..

Og jeg som er så stolt, gått ned nesten ti kg siste tre mnd..

[nuppenognuppene]

Dama i kassa på butikke jeg pleier å handle sa til meg en uke etter jeg hadde født: Jasså, du går å vagger ennå?

jeg: nei, jeg gjør vel i grunn ikke det jag har født...

hun: nei, det har du vel ikke

jeg. jo

hun: nei

jeg: joooooo

hun:nei de tror jeg ikke på...

 

hva med å gi seg kanskje? selv om hun ikke kunne se det kjente utmerket godt at jeg fødte...

[<3Lykkelig<3]

En av de nyeste lite hyggelige kommentarene jeg har fått var ei mor på åpen barnehage.

 

Vi satt og snakket litt og hun spurte litt ut om jeg ikke hadde fått det smykket mitt av mannen min..

Da svarte jeg, nei det har jeg kjøpt selv for jeg har ikke noe mann, er alenemor jeg.

 

Åja er det tøft da?

Også sa hun det hadde jeg aldri taklet, da hadde jeg gravd meg ned, stakkars deg sa hun.

 

 

*arg* at noen kan si sånt

Er da pokker ikke synd på meg da, jeg har jo verdens herligste datter!

[nuppenognuppene]

eller stakkars henne kanskje som ikke hadde klart seg alene ;-)

[<3Lykkelig<3]

Hehe du sier noe der

 

Uansett så har jeg ikke noe å sammenligne med så det å være alenemor er jo vanlig hverdag for meg, vært alene siden jeg var 4 uker på vei så tok jo valget selv.

[Småfolk]

Ja, hva er det med folk at de bare MÅ kommentere andres folk vekt hele tiden?

 

Den værste kommentaren kom fra min egen mor faktisk:

Det har gått knappe to uker siden jeg fødte yngstemann. Jeg har hatt en venninne på besøk som drar omtrent samtidig med at moren min stikker innom. Etter at hun har gått står vi å ser at hun og barna drar ned til bilen. Da kommer det fra moren min "Du må se å bli kvitt flesket ditt så du ikke ender opp som henne!"

 

Hadde mest lyst til å fike til henne, men slikt kan man jo ikke gjøre dessverre.

 

En annan gang var da vi alle var på ferie sammen, Jeg, mannen, barna og mormor. Vi hadde gått en del som turister jo gjør, men jammen hadde vi spist mye også ;-) Både mannen min og jeg kommenterte muntert til hverandre at buksene våre faktisk satt løsere på enn da vi dro fra Norge. "Å, det var bra, begynte å bli bekymret jeg!"

 

Må bare si at jeg er ganske så slank. Ok så har jeg lagt på meg noe etter to graviditeter, men og så? Argh!

[Full house]

Oi, jeg har en del:-)

 

Da jeg fikk min førstefødte var jeg ganske ung. Skulle på NAV og søke barnetrygd, og da jeg ba om skjema sa hun i skranken: "HÆ? Til deg selv da eller???" Etterfulgt av en hysterisk latter.

 

Jeg jobbet på OBS, og var i pause med ei jeg ikke hadde hatt noe særlig kontakt med. Hvorpå hun presterte å si: " Jeg har vært så glad hver dag jeg ikke har hatt pause med deg! Du ser så overfladisk ut, men nå ser jeg jo at du ikke er det alikevel....!! "

 

Eller da jeg var gravid, og var på siste juleinnspurthandel. Møtte to gamle klassevenninner og den ene sa: "Herregud så feite fingrer du har!" (Haha, ler jo litt av den nå da)

 

 

[Gjest]

Uff, hvorfor går dere rundt og husker på de slemmeste kommentarene dere har fått? Det må dere bare slutte med!

 

Jeg har fått min dose slemme kommentarer gjennom årene, men jeg glemmer dem fort. Hvis noen ikke klarer å holde tann for tunge, så kan de bare ha det så godt for min del. Jeg gidder ikke å bruke min tid og energi på å tenke på hva nedrige mennesker har sagt til meg.

[Gjest nyttårsløftet]

Den fra kollegaen din høres egentlig mer ut som en keitete måte å si at "jeg har tatt feil av deg, du er ei ålreit jente" enn en egentlig stygg kommentar=)

 

 

[Vinden blåser]

En stund etter at jeg og mannen min ble samboere skulle det være en stor sammenkomst for hele slekta hans. Jeg hjalp svigermor med matlaging så hadde ikke fått hilst på slekten (aldri møtt dem tidligere).

En av slektningene spurte derimto min kjære svigerfar om hvem jeg var. (spørsmålet kom under "velkomsttalen" til svigerfar så ALLE hørte spørsmålet) Vedkommede som stusset rett og slett bare på hvorfor han ikke nevnte noe om meg, og vet det var kun et positivt ment spørsmål..

 

"Nei, det er bare (mitt navn) Hun er nå kjæresten til (mannen min sitt navn) for øyeblikket".

 

Jeg fikk hakeslipp for å si det mildt! (hadde en sønn da,så tro meg når jeg sier at det var et gjennomtenkt valg når jeg brøt sønnen min fra stedet vi bodde for å flytte til min da samboers hjems\plass)

[Lillebror og stoerebror]

De fleste kommentarer preller av, men noen er veldig sårende og sitter dypt.

 

En bekjent av meg som jeg møtte en uke etter fødselen spurte men om amminga gikk greit. Syntes egentlig ikke hun som bekjent og ikke noe mer enn det hadde noe med det, men svarte at jeg bare ga henne flaske. Fikk da til svar at det var jo så moderne nå. Jeg tok meg veldig nær av det da jeg ikke kunne få til amminga og ga opp. Prøvde å si til meg selv at det var helt greit liksom. En venninne av meg sa til meg at det var dumt jeg ikke kunne amme for hun hadde hørt at barn som ikke ammes ble mindre inteligente og senere i utviklinga. JEg ble skikkelig såra. Nå er begge mine flaskebarn langt framme og inteligente som bare det så nå kan jeg le litt av det, men der og da var det helt grusomt.

 

Fikk telefon fra eksen min for en stund siden. Vi er fortsatt gode venner selv om vi ikke ser hverandre så ofte. Han besøkte oss for et halvt år siden og da han ringte meg spurte han om jeg var like tynn som sist han så meg. Jeg har alltid vært tynn og kan spise det jeg vil uten å gå opp. Jeg har omvendt diett for å holde på vekta. Jeg sa til han at jeg syntes at jeg er akkurat passe. Da svrte han meg at hvis jeg var like tynn som sist så var jeg for tynn. Når det gjelder vekta har jeg å fått høre mange ganger at jeg må spise en pakke smør og hvis jeg spiser salat eller annen mager kost får jeg ofte kommentarer. Ikke noe bedre å være tynn enn tykk. Tynne folk for flere kommentarer for det er liksom lov.

 

Syntes dette er en bra tråd. Le litt av det som engang var utrolig sårende. Får jo perspektiv på ting å når en ser hva som sårer andre. Må passe oss for hva vi sier ja:)

[Gjest]

Hehe, da er både jeg, søsknene mine og samboeren min uinteligente. Og foreldrene våre var nok VELDIG moderne som brukte flaske allerede på 70 og 80-tallet!

 

Ja, syns det er greit å ta opp slike ting. Er ikke slik at jeg sitter å griner over disse kommentarene nå...hehe.

 

Under svangerskapet så fikk jeg ofte kommentarer om at jeg var såååå stor og at babyen måtte være kjempestor! Høh, idioter! Jeg svarte like frekt tilbake at nei, jenta mi ligger akkurat på gjennomsnittet, så der tar du feil! hihi...ultrahormonell også da :-p Jeg hadde jo faktisk bare mage og ikke noe tyngde ellers!

 

Og etter at jenta mi ble født møtte jeg ei dame som bodde i bygda her før. En annen vi kjenner hadde akkurat blitt pappa, så hun hadde sett gutten hans også. Så sier hun: Så søt hun er, men gutten til ...... er litt mer spesiell! Hva er det for noe å si da? hehehe, hun er litt tullerusk i hodet da.

[Let's hear it for the boys!]

Da jeg var 14 tvang mamma meg til å gå til lege for henvisning til psykolog. Hadde hatt noen ubehagelige episoder med min stebror som varte over et par år. Ikke direkte misbruk, men veldig i grenseland, noe jeg slet med. Fortalte dette til legen, og fikk dette til svar: "Det er jo ikke så rart at han tafset på deg. Han var jo tross alt i puberteten, og da er det ikke så greit å sove i samme rom som en 10-årinng."

 

Yes, du.

[Boulengerina]

Fra en eksvenninne på ungdomsskolen fikk jeg en del sårende kommentarer:

 

*Hvorfor går du rundt og tror du er så tynn og deilig?? (jeg kunne vel ikke hatt lavere selvtillit enn den gang da)

 

*Skal jeg fortelle deg en hemlighet? Du har en diger føflekk i trynet med mye hår på!! (etterfulgt av latter)

 

*Broren din måååå jo bare være homo! Har du sett måten han går på?? (var visst ikke det, gitt..)

 

*Mora di er den største sladrekjerringa i hele bygda! (hun hadde tydeligvis ikke sett så mye på sin egen mor)

 

*Den genseren der ser helt forjævlig ut altså!

 

 

 

Kunne holdt på i det uendelige, egentlig..

Skal vel legges til at jeg ofte gråt meg i søvn i den perioden der...

 

*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Min er egentlig skikkelig overfladisk og teit og noe jeg absolutt bør heve meg over, men den har nå satt sine spor likevel.

 

Jeg og en (pen) venninne var ute og prata med noen (halvfulle) gutter en kveld. Gutten skulle fortelle et eller annet og for å ta et eksempel peker han på meg og sier "hun feks, er jo mindre pen"... Blæh!! Var det noen som sa jeg sliter litt med å tro på positive kommentarer for utseende??

[Gjest]

Æsj, for en dustelege! Skulle hatt sparken! Fysj!

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg husker bare episoder fra da jeg var barn..

Jeg har alltid vært veldig usikker og ensom - dårlig kroppsbilde osv.

 

Da jeg gikk i 3.klasse (9år) prøvde jeg å fortelle klasseforstanderen hvordan jeg hadde det - at ingen likte meg og at jeg alltid var alene. Da fikk jeg som svar at "Det er vel fordi du oppfører deg så sjefete"

Kan trygt si at det var MANGE MANGE år til jeg prøvde å snakke med noen om det igjen.

 

Da jeg var 12år døde farmoren min, og det var veldig vanskelig for meg (i tillegg til at jeg fortsatt sto alene i et hjørne hvert friminutt) - Den samme læreren sendte meg da til PPT fordi jeg var så "frekk i kjeften".

 

Ingen tok noen gang opp temaet at jeg var utenfor og hadde det veldig vanskelig med meg selv.

 

Kan trygt si jeg er ganske bitter pg disse barndomsårene, men er heldigvis kvitt den sosiale angsten og depresjonene i dag - men kroppsbildet er ødelagt, så folk trenger ikke åpne munnen engang før jeg blir selvbevisst og "såret". Desverre gjorde medisinene som hjalp meg å bli frisk også at jeg la på meg 25kg på 3år. flotters.

[Gjest]

Huff, slik skal ikke rollemodeller oppføre seg!

Jeg håper at du har det bra i dag!

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe... jeg kom på en nå.

en jeg hang litt sammen med i tennårene sa plutselig en dag vi gikk i oslo sammen "jeg er så glad jeg bare har venner som er styggere en meg selv, for da vet jeg at det er meg guttene ser på"

 

haha... jeg ble temlig overasket.... hehe

[Pusur_mor]

I 2005 var jeg på ul med mitt 5. barn. Det ble påvist at babyjenta var død, og jeg måtte settes igang og føde. Dette skulle skje dagen etter. Vi ordna barnepass til de eldste, og dro innover om morgenen. Etter en traumatisk dag (mye pga sviktende rutiner og ingen oppfølging, men det er en lang historie for seg selv), kom vi hjem i 6-tida om kvelden. Jeg var helt tom, og alt virket uvirkelig.

 

Ringte min mor og fortalte at vi var hjemme igjen. Pratet litt, og så sier hun; " Det er like greit at babyen døde, for dere har flere enn nok fra før". Jeg sa bare takk for det og la på røret. Snakket ikke mer med henne den kvelden.

 

Dette er den verste kommentaren jeg noen gang har fått. Har fått endel sårende kommentarer ellers, men denne klarer jeg ikke å glemme så lett. Har lagt det bak meg, og har fått 2 nydelige barn til etter dette.