Jeg gråter og gråter......

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev innlegget ang mann på tur i utlandet og blåvalium i 3 uker...

 

Jeg greier ikke roe meg, jeg har det så vondt..... Jeg sitter her og tenker på alt vi har kjempet for, alle våre gode stunder. Jeg kan ikke fatte og begripe at han pluttselig vil gå fra meg for å bygge seg et nytt liv helt fra bunnen igjen, uten meg. Vår lille familie, og jeg som elsker ham så utrolig høyt. Hvordan kan han si at han elsker meg og savner meg, for så å komme hjem og ikke ville mer? Han er helt forandret. Han kom hjem som en helt annen mann, som et tomt skall. Han sliter, sier han. Med seg selv. "Det er ikke deg det er meg"....

 

Vi bare krangler sier han. Ja siste store krangelen vi hadde var vi enige om at vi elsket hverandre og skulle jobbe for forholdet. Siden har vi ikke kranglet. Han vil se verden og lære mer. Han vil ha et annet liv, ikke det møkkalivet med meg, som han sa til kompisen sin i telefonen idag....

 

Han ble kjempesint på meg idag, fordi vi hadde barnefri igår og jeg var ute en tur for å få tankene på noe annet. Jeg fortalte ham så fint at jeg ble sjekket opp på byen flere ganger. Det skulle jeg jo aldri ha sagt,men ville bare at han skulle skjønne at jeg er attraktiv for andre. Han orker jo ikke se på meg engang, etter at han kom hjem. Jeg fikk en klem igår, men han har ikke endret mening. Nei nå har han da altså dratt til kameraten igjen. Og han visste ikke når han kom hjem. Jeg har det så forferdelig vondt.... Alt raser sammen rundt meg . Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at han kom til å si en dag at han ikke elsket meg mer og ville ha et annet liv enn det vi har sammen...... Jeg kan ikke forstå hvorfor!??? Jeg fikk nettopp en sms : Gratulerer med morsdagen skal du nå få... Det var alt, og mer svar fikk jeg ikke heller, da jeg skrev at jeg håpet det gikk bedre med ham...

 

Han oppfører seg som om jeg har gjort ham noe. Enda jeg ikke har det. Jeg hadde gledet meg til å få hjem kjæresten min, og dette er hva jeg får. Det kjennes ut som noen er i ferd med å rive hjertet mitt ut. Jeg skjønner ingenting. Kan noen enkle PILLER gjøre dette med hodet hans? Det kan jeg ikke forstå. Det går ikke an...... ?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig.. Men tror jeg ville satt hardt mot hardt! La han skjønne at du ikke gidder å ta til deg all dritten han serverer deg. La han skjønner at han ikke kan behandle deg og barnet deres sånn.

 

Du har ikke en plass dere kan dra? Ta med noen ting. Så kanskje han får føle det på kroppen. Ikke legg deg etter han. Det vil uansett ikke hjelpe..

[Anonym bruker]

Men jeg skjønner ikke.... jeg klarer ikke å tro at dette er pga dop? Jeg vil tro det Ønsker å tro at han ikke tenker klart..... Men jeg er så redd for at dette er en endelig avgjørelse.... At han faktisk ikke vil ha livet med meg.......Det vi har kjempet så hardt for å få til bra for oss....

 

Det kjennes som jeg skal dø inni meg.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Huff, så trist. Jeg har ikke lest det andre innlegget ditt så jeg har ikke så mye peiling på forhistorien. Men du nevner noe som heter blåvalium? Hva er det? Om det noe likt valium så ja det ødelegge hodet hans.. Mormoren til mannen min fikk det og endte opp med å anmelde sin ektemann til politiet for hun var overbevist om at han hadde bestilt en leiemorder da det kom en fyr på døren med en bukett blomster på bursdagen hennes...

 

Ellers vet jeg ikke hva du kan gjøre. Reis iallefall en plass så du kan få litt støtte og medhold. Kansje noen kan lage noe mat til deg, regner med at du ikke har vært noe flink å spise nå når du er så trist? Å spise dårlig gjør deg nok bare enda tristere..

 

Sender en klem:)

[Anonym bruker]

nei jeg spiser knapt. Men det værste er å være en god mamma nå. Jeg prøver å late som ingenting ovenfor sønnen vår, men jeg greier ikke. Jeg har angst og har lyst til å gråte hele tiden. Jeg prøvde å leke med ham idag og satt kun og tenkte på pappaen. Stakkars lille gutten min. Han spør hvorfor pappa bare drar sin vei hele tiden.

 

Til deg som ikke har lest det andre innlegget:

 

Han har tatt blåvalium hver dag i nesten en mnd. Han hadde hjemlengsel og angst og trodde det var lurt. 2 stk hver dag, såvidt jeg vet. Når han kom hjem var han sur og klagde på allting. Han virket tom og kald og viste ingen følelser, lite for sønnen vår også, men iallefall noe til ham da. Han smilte sjelden og var veldig "et annet sted"..... Tilslutt så spurte jeg ham gråtkvalt om hva som var galt. Var det utroskap? Annen dame. nei overhodet ikke, sa han. Deretter spurte jeg om han ville gå fra meg, fordi han trøstet meg ikke da jeg gråt og det gjør han alltid! Jeg skjønte ingenting. Da svarte han at nei det hadde han ikke tenkt på, men det var mye han ville gjøre med livet sitt( pluttselig) og dette var ikke jeg en del av. Han hadde mange planer som han mente måtte ut i livet for at han skulle få det bra. Han har vært deprimert lenge, men det har aldri vært noe snakk om at noen skal gå ifra noen. Vi har liksom vært lyset i livet hans.

 

Så etter et par timer kom det. Jo han tenkte nå på å gå fra meg, fordi han mente jeg sto i veien for ham og hans gode liv. Her har vi da nettopp kjempet oss tilbake (for 2 år siden snart) fra et brudd forårsaket av at han dengang ruset seg. Kjøpt oss hus, startet et nytt liv sammen og har hatt det godt. Han har vært fri helt siden men jeg vet han har røkt litt hasj i det siste. Dette lovde han å slutte med. Så skulle han på denne turen pga jobben. Og når han kommer hjem er han en helt annen. Han ringer meg derifra og sier at han elsker meg, savner meg osv osv.... Og dette får jeg da altså nå. Og hver dag er bare værre og værre. Fordi for hver dag som har gått nå, har han blitt mer og mer fiendtlig innstilt til meg. Som om jeg har gjort ham noe. Og han vil ikke snakke heller. Vil bare være alene og tenke. Trenger tid for seg selv. Hans mor fortalte at han har ringt henne og bedt om hjelp til å begynne et nytt liv.

 

Jeg skjønner ingenting. Han snakket jo om bryllupp og baby før han reiste. Vi har alltid vært veldig sikre på hva vi føler for hverandre. Vi har vært igjennom VELDIG mye.... Så nei....... jeg er knust ja og jeg fatter det ikke.... Hva som kan være galt..........

[Anonym bruker]

Hjernen hans er garantert i kjemisk ubalanse. Du skal ikke se bort fra at abstiensene rir ham også, hvis han ikke har tatt pille etter at han kom hjem. Hvis han i tillegg har psykisk ubalanse liggende i bakgrunnen, kan han bli satt enda mer ut av spill.

Jeg ville tatt det helt med ro var jeg deg. Vent litt og se, du. Men han trenger nok hjelp etterhvert.

[Anonym bruker]

Er i akkurat samme situasjon som deg, bare her er det depresjon(tror jeg) fra hans side...Ellers er alt han sier likt som mannen din+dine følelser som mine...Vet det høres sinnsykt egoistisk ut av meg og si, men det var litt godt å se at jeg ikke er alene..Vi har også ei lita jente sammen, og jeg fungerer ikke som mor nå...Vil bare dø..Gråter og gråter..

Min dypeste medfølelse til deg...

[Anonym bruker]

og hvis det er mer trøst kan jeg fortelle at vi er tre.. depresjon her ogå tror jeg..

 

[Anonym bruker]

Trøsteklem til deg også Hardt å leve

[Anonym bruker]

Uff det var litt godt for meg og å høre at det er flere......

Jeg skjønner ikke hvordan de kan tenke at ting løser seg ved å dra fra dem som elsker dem mest?

 

Stor klem til dere fra HI

[<3Lykkelig<3]

Huff, håper du føler deg bedre snart, kan ikke være lett for deg

Exen min drev å røykte hasj, sniffet kokain og solgte sine sterke smertestillende piller...

Så er vel ikke rart jeg syns han forandret seg sånn plutselig pga før var han snill og sympatisk, så ble han egoistisk, paranoid og skikkelig ufin mot meg

 

Jeg er så glad for at jeg er kommet bort fra exen min, bedre å være alenemor enn å være i ett sånt dritt forhold.

 

Sender deg en stor klem HI