går deres foreldre og svigerforeldre godt sammen?

[Gjest]

kan de bli "etterlatt" til seg selv hehe? eller blir det bare "krangling"

 

pleier de å delta sammen i selskap o.l

 

er jo mange som nevner at svigers kan være slitsomme. kansje mannen din syns det om sine svigerforeldre også.

 

men syns de det om hverandre da? biter de tennene sammen eller legger de ikke skjul på noe?

[Anonym bruker]

svigers bare ELSKER mine foreldre..

Og mine foreldre liker svigers sånn passe godt tror jeg..

 

De kan godt bli etterlatt til seg selv

Svigers maser hele tiden om at mine foreldre må komme på besøk!

 

Det er litt gnising fra min side (altså min families side) fordi vi enda ikke har fått bryllupsgave... Og vi har vært gift i 2 år...

 

Men de er venner

[Anonym bruker]

De liker hverandre godt, å har reist bort på helgeturer med hverandre uten oss "unga".

[Anonym bruker]

De har bare møtt hverandre 2 ganger og den ene var i bryllupet vårt. De bor veldig langt unna hverandre.

[Boulengerina]

De går helt greit sammen.. Men er vel mest høflighetsfraser som blir utvekslet iom at de ikke treffer hverandre oftere enn hvert 3. år osv..

 

Svigerfar er alkis og svigermor dukker aldri opp på sånne ting fordi svigerfar er der, og de bare krangler.. de er skilt da..

 

Foreldrene mine er avholdsmennesker og en helt annen type enn svigers.. Men de er alltid hyggelige mot hverandre, og kan ha koselige samtaler.. men de hadde nok aldri blitt omgangsvenner..

[Gjest]

De har knappest møttes..

 

Men har vel ikke noe i mot hverandre tror jeg. De tilhører på en måte forskjellige generasjoner da. Foreldrene til mannen min er like gamle som besteforeldrene mine.

[Anonym bruker]

De går heldigvis fint sammen. Mest i selskap de har møttes, de har ingen kontakt på fritid. De kan fint bli etterlatt til seg selv:)

 

Både sambo og jeg liker hverandres foreldre. Begge mener den andres foreldre er litt håpløse, men ikke noe hat. Føler meg heldig.

 

 

[Anonym bruker]

De kom aldri godt overens nei. Jeg tror kultur, verdier og utdanning var så forskjellig at det var veldig vanskelig å finne en felles plattform. Målet ble igrunnen bare å være nøytralt høflige. Nå vil de treffes kun til anledninger som konfirmasjon ol hvis det blir aktuelt, like greit egentlig

[Anonym bruker]

Tja, de kommer helt greit overens, kan prate greitt og sånn, men de er totalt forskjellige, så om de hadde vært "etterlatt" til seg selv tror jeg ikke de hadde hatt så mye å prate om. Nå er jeg også totalt forskjellig fra min egen familie (skulle tro jeg var adoptert nesten), går faktisk mye bedre overens med svigerfamilien enn min egen......

[Anonym bruker]

Ja, de liker hverandre godt, og går godt sammen. Bor et stykke fra hverandre, så de snakkes når mine foreldre er på besøk hos oss- vi bor nær svigers. De har også besøkt hverandre, og kan ta en fest sammen.

[Anonym bruker]

Nei, familiene våre er så VIDT forskjellige at når alle samles, så blir det en knugende, trykkende stillhet over selskapet.

Ingen har noe å si til hverandre og ingen vil egentlig snakke sammen.

 

Skal si at bryllupet vårt var livat du... de klarte ikke engang å samtale på vårt livs største dag.

[Anonym bruker]

De ser hverandre sjelden, pga avstander, men har det "alminnelig hyggelig" når de er i lag.

 

De er veldig forskjellige, for svigers er svært materialistiske, mens mine foreldre overhode ikke er det. Så når svigerfar bare klarer å snakke om "ting" og pris, så ser jeg at pappa blir litt matt etter en stund. Mamma vet jeg småflirer litt for seg selv når svigermor skryter av det "tette og nære" forholdet hun har til barna våre, for mamma vet jo at sannheten er en helt annen.

 

Svigermor har ikke tid til barnebarna i det hele tatt. Hun snakker knapt nok med dem når vi treffes, hun vet nesten ingenting om dem, for hun er ikke interessert i å høre om livet deres, og hun har mer enn nok med sitt eget liv - og det er greit! Det er hennes valg, men at hun da sitter og utbasunerer hvilken fantastisk farmor hun er, blir litt drøyt. Særlig siden mamma er en fantastisk mormor, som er alt det svigermor later som hun er.

 

Mamma snakker med barnebarna sine hver uke, har alltid nudler og pepperkaker i skuffen, følger med på hvilke filmer og bøker de liker, og har dem mer enn gjerne på besøk, men hun skryter ikke av det da...

[Anonym bruker]

de er høflige mot hverandre men det skinner gjennom at de ikke liker hverandre. Svigermor er helt annerledes når jeg er alene med henne, da er hun ganske normal. Når hun er sammen med mannen min er hun slitsom og oppfører seg nesten som sjalu på meg. Med mine foreldre er hun også sjalu, fordi de har mye penger. Men de er verdens mest jordnære folk og mannen min kommer kjempegodt overens med dem. Mine forteldre har prøvd å være hyggelig lenge (mange år) men har nok gitt opp for de får bare sure meldinger og stikk tilbake. Da de begge var alvorlig syke (6 mnd i mellom) sendte hun verken blomster eller hyggelig hilsen og sa noe skikkelig frekt da de møttes i et bursdagsselskap. Min far var nettopp kommet ut av sykehus og var egentlig ikke i form til å komme til oss men hadde så utrolig lyst å se barna våre som han er så glad i . Han ble møtt av en utrolig frekk svigermor og det ødela nesten hele selskapet. Min mor gren da de var kommet hjem og etter det kan du si at forholdet virkelig var ødelagt. Min mann og jeg var totalt enige med dem om oppførsel og mannen min kjeftet på sin mor så det er ikke de det er noe galt med. Ellers er hun likedan med svigerfar, ordentlig ufyselig selv om de ble skilt for ørti år siden i et såkalt greit brudd. Lite fellesbesøk her kan du si