Småbarnsfamilier med prikkfrie hus

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som syns det blir helt feil?

Prikkfrie design stuer uten en eneste leke eller en eneste støvdott?Hvit designersofa som ungene ikke får lov til å sitte i en gang?

Jeg kjenner at jeg blir litt matt av sånt, er det ikke ungenes hus også?

Og skal man bruke den knappe tiden man har i hverdagen til å rydde, vaske styre og ordne for at det skal se perfekt ut hele tiden?

Tipper ungene blir lykkeligere av en mor og far som leker litt med dem enn at de går etter de med kluten overalt de går.

Jeg merker at jeg faktisk ser litt ned på folk som ikke har selvtillit nok til å ha litt rot i stua mens ungene er små.

La ungene være unger og ikke staffasje i mamma og pappas "perfekte" design.

Nei, kan man ikke ha en leke eller en flekk så kan man la vær å sette unger til verden!

 

 

 

[Anonym bruker]

Helt seriøst tror jeg at dette med å holde det rent bare rett og slett ligger for noen, de trenger ikke å anstrenge seg noe særlig. Det holder å plukke opp litt rot etter hvert, og å vaske etter at barna er lagt. Jeg tror ikke at de fleste som har det rent vasker hele dagen.

 

Selv er jeg en rotekopp som må tvinge meg selv til å rydde opp innimellom, og jeg skulle virkelig ønske at orden lå i min natur.

[Anonym bruker]

vi har ett rent og ryddig hjem, på tross av fire barn... men sofaen er fra ikea...og lekene ligger pent i oppbevaringsbokser (som matcher stua) når de ikke blir lekt med...så rydder vi bort lekene før besøket kommer..

 

Jeg ser litt ned på de som aldri vasker....eller rydder...osv.. man må ha ett hjem hvor man kan leve i så for mye og for lite er sjeldent bra, men den gylne middelvei er vel det beste for alle....

 

Hvorvidt møbler er hvite, svarte eller blomstrete spiller liten rolle, når barn søler bør det tørkes opp...for trivselen om ikke annet..

[Anonym bruker]

Møbler som barna ikke kan bruke, syns jeg er sært.

 

Jeg har ikke noe problem med at det ligger litt leker her og der, men ellers har vi det pent, ryddig og rent. Har ikke noe behov for å rydde opp lekene før barna er ferdig med å leke med dem, for å si det sånn. Men hvis de bare ligger der å slenger, gjør det meg ingen ting å legge de på plass. Barna leker mye bedre hvis det er orden i lekene, istede for at alt ligger hulter til bulter, da får de jo så mye å velge i, at de vet ikke hva de skal gjøre å bare surrer rundt istedet.

 

Leker masse med barna, men rydder 5 minutter her og 5 minutter der. Jeg blir rett og slett deprimert av rot, skjønner ikke hvordan folk kan la ting flyte. Vaske og slikt gjør jeg mens de sover.

[Anonym bruker]

Hehe jeg mente ikke at man ikke skal rydde eller vaske i det hele tatt nei.

Lurer på hvordan det hadde sett ut her da ja :-)

Går konstant og flytter leker tilbake i lekekasser og plukker opp klær ol.

Det er mer det at det at det skal se ut som en interiørreportasje jeg mener.

At barna aldri har opplevd å spise lørdagsgodt til barnetv pga den dyre sofaen.

Jeg har på en måte innfunnet meg med at i noen år nå er stua ungenes område. Jeg sender de ikke i en annen etasje fordi mor har dyre vaser som kan knuses etc. Feiende flott stue kan jeg sikker få om ett par tre år når ungene er store nok til å leke på rommene sine.

Men vi er jo alle forskjellige, men jeg tror fortsatt at støv på hjernen ikke er bra for hverken store eller små

 

HI

[Anonym bruker]

Den delen av huset som gjestene ser er alltid ren og ryddig. Jeg er ikke en ryddefrik, men jeg liker å ha orden rundt meg. Om jeg går et sted, rydder jeg med meg rotet på veien.

 

2.etg derimot, det er ungene sin. Der får de rote og herje så mye de vil... men hver kveld før de legger seg må de legge alt på plass hvor det hører hjemme.

Og jepp... alt har sin faste plass på rommet deres, det sørget Dymo'en min for! ;-)

 

Unger har godt av å vokse opp i et rent og ryddig hjem. Jeg får vondt i meg når jeg er på besøk hos folk som har det skittent og rotete.

[Anonym bruker]

kan ikke akkurat skryte på meg at leiligheta mi er prikk fri. før var jeg ganske nøye på sånt, men nå ser jeg at det går ikke an å ha det slik.

her er det ofte en hel kaninfarm.. haha, må le litt av meg selv glad jeg ikke er så nøye som jeg var.

[Anonym bruker]

Får vondt i deg når du er på besøk hos folk som har det skittent og rotete?

Jeg får vondt i meg av barn som blir stive av skrekk hvis de mister noe i gulvet for de vet at mor kommer med en skjennepreken og kluten. Det er verre enn at ikke alle ting ligger på sin plass 24/7.

Men som en nevnte her, den gyldne middelvei er vel en bra ting (som på de fleste andre områder her i livet.)

 

[Gjest]

Når jeg var liten synes jeg alltid fryktelig synd på klassekammerater som bodde i skitne og rotete hjem. Må være utrolig ekkelt.

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Jeg orker ikke rydde særlig før småen har lagt seg, for det blir bare rot igjen uansett. Når jeg ikke har henne gjennom vasker/tørker jeg støv før de kommer, og rydder når hun har lagt seg.

Vi har heldigvis mørkebrun skinnsofa - griser hun på den er det bare å tørke av med en våt klut. Den sofaen skal ikke ut før ungene er store ihvertfall! Jeg liker å ha det ordentlig og ryddig rundt meg, og rydder før besøk, men er absolutt ikke besatt. Vinduene, for eksempel, burde blitt vasket for en halv evighet siden, men jeg liker å ha det støvfritt og ryddig ihvertfall.

[Anonym bruker]

Pøh, ungene mine er verken redd for å rote eller grise. Men de har lært å tørke/rydde opp etter seg selv.

 

Man ser hva slags hjem vennene deres kommer fra, når de roter eller griser. De som kommer fra et rent hjem rydder etter seg når de går.

De som kommer fra rotete hjem, bryr seg ikke.

 

Det er alltid interessant at teorien min viser seg å stemme, når jeg kommer hjem til disse barna hus.

 

Barn fra ryddige/rene hjem rydder etter seg.

Barn fra skitne og rotete hjem bryr seg ikke om rot.

[Anonym bruker]

Jeg tror også det er noe i det der.

 

 

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Det tror jeg også - men jenta mi på 1,5 år er ikke så veldig interessert i å rydde enda :-)

[Gjest]

Jeg tror det er der det ligger NN 19:54. Barna må lære seg at man kan rote så mye man orker, men da skal man også rydde opp etter seg.

 

barn tar ikke skade av å lære seg å sitte ved bordet når de skal spise, eller å tørke seg på hendene når de er skitne.

Eller å legge leker på plass når de er ferdig. Eller å henge opp jakka si når de kommer inn...

[Anonym bruker]

Du svarer fortsatt ikke på hva som er skittent og rotete da?

Hos oss vil jeg si at det ser helt normalt ut, og alle her tørker da opp etter seg hvis de søler. (selv minste på halvannet faktisk)

Men det er jo ganske stor forskjell på å tørke opp etter seg eller putte en leke tilbake i kassen når de er ferdig, til det å ha ett hjem der de ikke engang får lov til å sitte i sofaen.

Jeg nekter å støvsuge hver dag (noe jeg burde ha gjort hvis det skulle vært helt prikkfritt her) men hele huset blir tatt hver uke og rydder og tørker her og der gjør vi selvfølgelig hver dag.

Husker naboen fra jeg var liten, ungene der var sperret inne med trappegrind i gangen pga at mor ikke ville ha rot og møkk i huset?

Lykkelig barndom? Tvilsomt!

[Anonym bruker]

Ungene mine rydder ALLTID opp etter seg når vi er på besøk hos noen eller på hs. De får masse skryt fordi de er så flinke til å rydde etter seg. (De gjør det før jeg rekker å be de om å rydde etter seg)

Men hjemme er de ikke sånn.. haha.. Men ber jeg de rydde gjør de som regel det uten at jeg må mase om det.

Hjemme er det alltid rent, men er ofte rotete. Leker og klær som ligger over alt. hehe.. Men sånn er det vel når man har mange barn og dårlig med plass..

[Anonym bruker]

Beklager, jeg leste ikke at du spurte.

 

Det er skittent og rotete når det er hybelkaniner på gulvet, det knaser under sokkene, flekker på bord og sofa, gammel oppvask på benken rent, eller muligens skittent tøy ligger i hauger på gulv, kommoder, sofa etc.

 

Jeg har ikke støv på hjernen, men for at det skal i det hele tatt virke koselig hjemme hos meg, så tørker jeg av både spisebord og stuebord flere ganger for dagen, tørrmopper eller støvsuger gulvet hver dag, tar alt direkte inn i oppvaskmaskine etter måltider og klærne går direkte fra tørketrommel til bretting og videre inn i skapene hvor de hører hjemme.

 

Det er ikke manisk renhold, men et minimum man bør opprettholde i hjemmet sitt.

 

NN 19:54

[Anonym bruker]

jeg skjønner frykelig godt hva du mener! ikke sånn rent/rotete som endel begynte med her- med veloppdragne unger og det..

 

men de hjemmene du kommer inn i å så eneste du tenker er det at her kan ikke jeg vere med barna mine for tenk-gudforby!- de søler en dråpe vann på gulve, tramper litt for hardt eller tar på veggen!!

 

kjenner ei med et sånt hus og jeg tar ikke med mitt barn dit! siste gangene jeg var der var h*n rundet 1 år, begynt å gå og alt skulle taes på og utforskes. jeg fikk komenetarer, barnet mitt fikk tilsnakk og bare styr hele dagen! for gud forby at vi skulle bråke, snakke for høyt, smelle noe i gulvet what ever!

 

verste var ungene hennes igjen går på tær omtrent, begynner å grine nesten når de ødelegger noe eller søler litt! er helt håpløst å vere i sånne hjem!

fordi denne damen har da pusset opp med den dyreste tapeten, dyreste møblene, og iallefall dyreste gulvet! og en jævla skinnsofa som omtrrent ikke en kan sitte i, bare fordi den var dyr og stilig!

hu har også en skokk med unger - kun babyer og småbarn under skolealder.... og rommene deira er ikke noe fristed- alt skal vere på plass, og ingenting skal rotes med!

 

kjenner eg får grøssninger av det hele!