Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #1 Skrevet 8. februar 2009 Får så vondt av lille jenta mi, hun roper på pappaen sin:( Han reiste fra oss i dag, hva som skjer fremover aner jeg ikke.. Jeg er ganske tom, aner ikke hva jeg føler eller noe.. Men savner jo han:( Og ikke minst den lille jenta vår som går rundt her og leter og roper på pappaen sin.. Aner ikke hva jeg vil med dette, men godt å "tømme" seg litt:( Har ikke noen å prate med heller.. Uff...........
marie00 Skrevet 8. februar 2009 #2 Skrevet 8. februar 2009 huff får vondt av å lese slike ting jeg!hvor gammel er jenten din da?hvor har han reist da?flyttet for godt? håper det går bedre med deg!
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #3 Skrevet 8. februar 2009 13mnd. Han reiste hjem til foreldrene, tok med seg guttungen på snart 3år. Sa bare at de ble der til i morgen og jeg fikk tenke meg om. Men har jo ikke noe å tenke på, føler meg jo helt tom!
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #4 Skrevet 8. februar 2009 uff, ja ,mann får vondt av dem , men heldigvis glemmer de fort når de er små. Her reiste barnefar for en mnd tid siden, og vi har ikke sett han siden. Jenta mi på 20 mnd lette etter han i alle rom flere ganger om dagen, og gikk noen i gangen utenfor her (bor i blokk) så løp ho til døra mens ho ropte på pappa og smilte fra øre til øre. For så å bli lei seg når det ikke var pappa. Etter et par uker gikk det heldigvis over og hun sluttet å vente på han, og å lete etter han. Men det reiv meg skikkelig i hjertet når hun gjorde det. Spesielt for faren er langt borte og hun neppe ser han igjen før til sommern. Han sier han ikke har råd til å komme hit før da. Hun har "snakket" med han på telefonen et par ganger men det bare fører til masse gråt og ulykkelighet for henne så vi har sammen bestemt at han bare ringer etter hennes sengetid hvis han trenger å snakke med meg. For ho skjønner jo at det er han jeg snakker med.Og når han ikke kan komme å se o på så lenge så er det heller ikke vits å gjøre henne så ulykkelig med å gi henne påminnelser hele tiden.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #5 Skrevet 8. februar 2009 prøv å forklare barnet at pappa kommer i morgen, funka her. men i vårt tilfelle flyttet vi ifra hverandre, så jeg forklarte han at pappa bor ikke sammen med oss mere. måtte jo også få med at pappa er ikke borte, du skal få treffe han på onsdag. de tar det litt tungt i starten, men de blir vant til det når ting kommer inn et vanlig gange.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #6 Skrevet 8. februar 2009 Ho er ikke vandt med å se pappaen sin så mye, han jobber kjempe mye (borte). Så hadde håpt han kunne holdt seg hjemme til i morgen. Men han måtte jo klikke i dag:( Uff, håper hun har "glemt" pappen til i morgen. Hun pleier sovne med en gang jeg legger henne, men i kveld sitter hun og prater i vei.. Men å lenge hun ikke skriker går det jo greit:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå