Verste morsdag ever.... ;-( ;-( ;-( (langt)

[Anonym bruker]

Sambo gadd ikke å hjelpe barna å gjøre noe koselig for meg i dag fordi han var så sliten etter å ha jobbet veldig mye den uka som var... Mye mye jobbing og lite søvn på ham..

 

Jeg var ute for første gang på 2 år i går.. koste meg skikkelig.. men ble selvfølgelig litt sliten og dårlig i dag..

La meg kl 3, og minsten våknet kl 7.. Da var jeg fortsatt småfull.. Greit nok at det var min egen feil at jeg ble dårlig, men han syntes det var helt greit at jeg gikk ut, og at det var på tide, osv..

 

Spurte han flere ganger om han kunne ta h*n opp, men fikk bare grynting til svar.. dyttet i ham noen ganger og fikk et skikkelig sint "Ikke dytt meg!!!" tilbake.. Gikk til slutt å hentet minsten og lot h*n kravle litt i senga vår..

 

Etterhvert våknet de andre to og ville se på barnetv.. Jeg spurte igjen om han gadd å skru på barnetv for dem, og kanskje stå opp sammen med ungene.. og da sa han "vent litt da" og "slutt da" sånn i halv-ørska... Jeg og de små ventet leeenge.. de maste mer og mer, men han fortsatte bare med å sove..

Til slutt sto jeg opp å skrudde på tv'en.. Var skikkelig kvalm og dårlig og ikke minst sliten..

 

Ble så vanvittig skuffet over at han ikke kunne stå opp den ene dagen her.. Det er liksom morsdag... Forventer ikke kake og blomster og gaver og sånt.. Bare litt pusterom..

Jeg har ungene 24/7 fordi han har en borte-jobb.. Når han er hjemme får han stort sett hvile.. Jeg krever ikke så veldig mye av han fordi han har en krevende jobb, og jeg vet at han er den som er mest sliten av oss to.. Men likevel.. jeg har ikke endeløst med energi jeg heller..

 

Det endte med at jeg klikket og skjelte ham ut.. Jeg raste skikkelig og ba ham i kampens hete om å reise sin vei og la meg være i fred! Han overså meg glatt, til tross for at jeg knakk sammen i gråt.. Gikk rett forbi meg som om jeg ikke var der.. Så pakket han tingene sine og reiste på jobb da klokka var 9.. Egentlig skulle han være hjemme med oss til kl 1 sånn at jeg fikk hvile.. Jeg ba ham instendig om å ikke gå, men han var ikke interessert i å prate om det.. Bare gikk ut døra..

 

Igjen satt jeg, skikkelig sliten og dårlig, i et rotete hus med tre små barn som skulle stelles, mates og aktiviseres en hel dag..

 

Fikk litt hjelp av et vennepar som hadde lyst å ta med seg de to eldste å ake en times tid nå.. Men..

 

Føler at alt bare går til helvete.. Synes så synd på meg selv i dag.. Føler meg så uelsket som det går an å bli..

Hvorfor betyr jeg ikke mer for ham? Han sier støtt og stadig at han elsker meg, men jeg føler ikke at det blir fulgt opp med handling.. Han tenker aldri at kanskje jeg trenger litt avlasting og hjelp og hvile..

 

Kjenner at jeg er så drittlei av å måtte tigge om å bli tatt hensyn til..

Føler at det er nedverdigende og flaut.. Føler nesten at jeg skriker "elsk meg!!" men for døve ører..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Sitter bare å gråter nå...

[Anonym bruker]

Uff, så kjipt....

 

Synes det hører med til pakken at man får sove ut når man har vært på fest. Jeg hadde osgå blitt drittsur. Du har ikke et gjesterom du kunne lagt deg på istedet? Jeg hadde lagt meg på gjesterommet og låst døra, og latt ham ta ansvar.

 

 

[FerdigFødaForAlltid]

Hvis dette er et enkelttilfelle, så synes jeg kanskje du overreagerer og burde legge litt av skylda på alkohol og lite søvn, men hvis dette er et gjentakende scenario, så er det en annen sak. Jeg forstår frustrasjonen din over at han lovte å ta sin del med ungene når du hadde vært på by'n, og allikevel ikke gjør det, men mannfolk kan være noen underlige dyr... -kanskje han ikke trodde at du kom til å bli så sen og sa ja, men allikevel trodde at du kom til å ta ungene i dag? Hva vet jeg. Det eneste jeg vet er at man er stort sett en svær klump med følelser dagen derpå hvis man har vært skikkelig på fylla; på seg selv kjenner'n andre...-og JEG har i hvert fall en tendens til å reagere helt borti staur og vegger når ting ikke går helt min vei, når jeg er fyllesjuk og synes synd på meg selv...!

[Anonym bruker]

Ja det kan godt hende at jeg overreagerer.. Er fryktelig sliten for tiden.. Føler at jeg går litt på tomgang, men det gjør sikkert han også.. Han har jo en vanvittig krevende jobb.. Når han er på jobb jobber han fra han står opp til han legger seg..

 

Var kanskje dumt av meg å dra ut, men jeg hadde så sårt behov for å være sammen med venninnene mine og pleie litt vennskap..

 

Men greia er at hver helg er det han som får sove lenge. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk det.

Jeg lager som regel mat til han og varter ham opp.. Når han finner det for godt så lager han mat til oss også.. men det er hovedsaklig jeg som gjør det.. Jeg står ofte opp tidlig de dagene han skal reise for å lage mat til ham som han kan ha med seg.

 

Ellers er det jeg som gjør alt som har med hus og hjem og gjøre fordi han er borte stort sett alle ukedagene. Han har stort sett bare ansvar for å tene penger og for bilen.

 

Jeg er bare vanvittig sliten, og skulle så sårt ønske at han kunne se meg, og tenke at han unnet meg litt fred og ro noen timer en søndagsmorgen.. Hater å måtte be om det.. Har sånn behov for litt omsorg...

 

HI

[Anonym bruker]

Da syns jeg du skal droppe å gjøre noe ekstra for han og spare på de kreftene og heller ta deg av deg selv og ungene.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare sende deg en oppmuntrende trøsteklem:-)

 

Du har lov til å være sliten og lei deg. Jeg kjenner igjen sånne situasjoner fra samboer og meg. Slitsomt å alltid være den som må strekke seg, liksom...Virker som menn ikke skjønner at 3 unger og hjemmet er en FULL jobb! Og det å ikke få sovet ut en stakkars søndags-morgen, når det attpåtil er morsdag, kan gjøre selv den beste opprørt!

[Anonym bruker]

Det er dessverre sånn at jo mer du gjør for de,hvor mer bortskjemte og utakknemlige blir de. De bare tar det for gitt alt du gjør for de og ser ikke hvor egoistiske de blir av det. Derfor er det viktig å sette standaren tidlig!

Dess mer du puser dess mindre gjør de for deg.

"Treat them mean and keep them keen" gir en helt ny mening! Ikke det at jeg er av den typen. Men....

[Anonym bruker]

Nei, han forstår ikke at det er så slitsomt.. Han sier han forstår det, men jeg tror egentlig ikke han gjør det..

Han var hjemme med de to eldste i 4 dager da jeg lå på barsel sist, og han var totalt utslitt til tross for at han utnyttet besteforeldre og venner til det ytterste.. Men det har han visst glemt nå..

 

Gleder meg til sommerferien. Da skal jeg la de 4 være alene i en ukes tid!

 

[Anonym bruker]

Eh...hva er det han jobber med som er så krevede at han ikke kan oppføre seg når han er hjemme ? synes du unskylder han vel mye her..mange med krevende jobber tar likevel sitt hjemme når de engang har valgt å ha familie ved siden av jobben..

[Onna]

Kanskje du skulle gjort som de på tv. Tatt deg 10 dager i syden mens han måtte være hjemme med hus og barn.

[Anonym bruker]

Jeg støtter deg.Ville reagert på samme måte.

[Anonym bruker]

Tror ikke du har gjort så mye annet enn å gjøre saken værre, med tanke på å skrike og skjelle han ut, be han la deg være i fred osv. Det var jo akkurat det han gjorde når han dro på jobb tidligere, lot deg være i fred. Jeg tar ikke hans parti, men slike saker burde jo tas opp i ro og mak, ikke med kjefting, det fører ikke til annet enn uhygge og at dere sklir fra hverandre.

Ta heller en rolig prat med han, så kan dere begge få sagt hva dere mener. Hvis du ikke føler deg respektert så skjønner jeg det veldig godt, for du gir han ikke mye å respektere når du tar ting opp på DEN måten. Hva ville du med å skjelle han ut? Hvordan tror du han følte seg? Snakker av erfaring med min samboer. Her i huset snakker vi mye sammen, rolig og stille. Vi har våre ting vi er uenig om, og vi krangler av og til. Men når vi først kranger ler vi av det 10min senere. Det løser seg ikke hvis den ene bare drar, men av og til må man bare dra om ting går for langt.

 

I dette tilfellet var det kanskje bra han dro, for ungenes skyld!

 

Husk, morsdag skal du glede deg over tiden du har med barna dine. Det er ikke mannens oppgave å varte deg opp. Hadde han oversett bursdagen din hadde det vært litt værre!

[Anonym bruker]

"godt" og lese at det ikke er bare meg, har det på akuratt samme måte:(

[Anonym bruker]

og jeg ser at jeg burde sette mere pris på det jeg har og min mann.han er nok utrolig snill og god selv om jeg er meget irritert til tider=)

gjør vondt å lese,god klem til deg=)