Gå til innhold

Har så lyst å dele dette med noen :)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ikke typen til å holde andakter, vitnesbyrd, osv. Men i dag fikk jeg et lite dytt, men velger likevel å være anonym ;)

 

Jeg er oppvokst i et kristent hjem, men tatt noen valg som ikke har vært helt riktige. Jeg møtte en gutt og ble veldig fort gravid og veldig fort avvist som kjæreste. Vi har nå et helt fantastisk barn, og er gode venner. Men jeg sliter med kjærlighetssorg, skuffelsen over at kjernefamilien aldri ble og noen tunge dager som alenemor. Elsker gutten min over alt og angrer ikke et sekund! Men det var bare ikke sånn jeg hadde tenkt det skulle bli.

 

Jeg er ikke den som går mest i kirken ,mest fordi jeg rett og slett er så sårbar at jeg synes det er pinlig å begynne å grine bare de synger en hvilken som helst sang, for det treffer meg uansett. Kan også legge til at jeg levde et liv jeg aldri hadde tenkt jeg skulle leve før jeg traff bf. Jeg angrer bittert og sliter med angst pga dette. Alt er rett og slett litt tungt å sitte med alene.

 

I kirken i dag fikk vi alle et bibelvers hver på en lapp fra en krukke, helt tilfeldig. Og det hjalp meg så utrolig mye!! (Selvfølgelig måtte jeg kjempe mot tårene, men de triller nå som jeg sitter hjemme igjen ;) )

 

Det er fra 1 Tess 5, 16-18: Vær alltid glade, be stadig, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dette i Kristus Jesus.

 

Nå har ikke jeg slått opp i Bibelen og lest det som står før eller etter, men jeg ble så utrolig glad! Var det tilfeldighet at jeg fikk den lappen? Ser han jeg sitter og gråter hver kveld etter gutten min har lagt deg? Ser han at jeg angrer og ber om tilgivelse for det jeg har gjort før og angrer på? Jeg tror det. Føler jeg fikk et dytt til å forstå at alt kommer til å ordne seg til slutt, det er en mening med alt selv om det er vondt en stund først.

 

Ønsker alle en god morsdag og en god søndag! :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det var artig. Gud når mennesker på mange forskjellige måter.

Og jeg tror virkelig den lappen var noe Gud ville minne deg på.

For han ser deg og han hører alle dine bønner.

Og han har selvfølgelig tilgitt deg:)

Jeg tror Gud har en hensikt med alt, til og med det vonde. For han vil etterhvert bruke det vonde for det gode om du skjønner hva jeg mener.:)

 

God morsdag til deg og =)

Skrevet

At du angre på tidligere feiltrinn er noe som behager Gud. Det sies i bibelen at et knust og sønderbrutt hjerte,gud,-forakter du ikke.

Jes.1:18 sier:"Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø- om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull..

Når du ber til gud om tilgivelse, og virkelig angrer vil gud tilgi deg det. -og han vil glemme det-ikke tenke på det mer.

 

Skrevet

Hei!

Må si jeg ble grepet av historien din, og syns det er forferdelig synd at du ikke har det bra med de valgene du har tatt i livet.

Selv har jeg gjort nesten det samme som deg, blitt forelsket og gravid og fått verdens nydeligste datter, som jeg selvfølgelig elsker over alt annet. Nå innser jeg at jeg neppe kommer til å dele livet med faren hennes, og det føles selvfølgelig som et skikkelig nederlag. Har dermed ingen problemer med å kjenne på de følelsenen du har rundt dette. Er nå under utdanning, bor langt unna familie og er i praksis alenemor, og kan egentlig ikke fatte at jeg har satt meg selv i denne situasjonen. (Det var ikke sånn det skulle bli....) Men så har jeg tenkt for meg selv, angrer jeg virkelig? Altså, logikken er at hvis jeg hadde valgt annerledes så hadde jeg ikke fått akkurat denne datteren, og jeg kan ikke tenke meg å leve uten henne. Jeg hadde heller ikke lært det jeg nå har lært, og kanskje kan jeg ta noen klokere valg neste gang.

Hvem vet, men jeg tror ikke det er noen som går gjennom livet uten å gjøre "dumme" valg, eller ta valg som i ettertid ikke viste seg å være riktige.

Må for ordens skyld legge til at jeg er ateist og dermed ikke føler at jeg kan svare på de religiøse tankene rundt dette. Ville bare skrive noen av mine tanker, og håper at du kanskje får følelsen av at du ikke er alene.

Selv er jeg evig optimist og vet at livet alltid kommer til å forandre seg, og at det nok blir bedre for deg også. Håper du har noen du kan prate med om tankene dine, det er alltid godt å få satt ord på det man føler, det hjelper mye bare det.

Klem fra M.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...