Dere med 3 barn, kan dere se hit litt...

[Anonym bruker]

Tror kanskje jeg er gravid, eller er vell så og si 100% sikker, skal teste meg til uken.

 

Men hvordan er det egentlig å ha 3 barn? Merket dere stor forskjell fra nr 2 og 3?

Vi merket veldig stor forskjell fra nr 1 til nr 2.

I tilfelle jeg da er gravid åvil minste mann være nesten 3år når babyen kommer og den eldste 4 1/2 år. Noen som har 3 barn med så tette mellomrom? Er det veldig slitsomt? Får dere like mye tid til alle sammen?

 

Håper på mange svar

[Gjest]

Jeg har 3 barn med nesten samme mellomrom. Er 23 mnd mellom nr 1 og nr 2, og 2 år og 9 mnd mellom nr 2 og nr 3 (og nå blir det 2 år og 2 mnd mellom nr 3 og nr 4...).

 

Hvordan dette går kommer jo helt an på hvilken type barn du får. Våres to eldste har riktignok gitt oss litt hodebry med søvnen, spesielt eldstemann, men de har vært rolige og flinke til å aktivisere seg selv. Når jeg ventet nr 3 forventet jeg at dette ville gå veldig fint. Synes ikke overgangen fra 1 til 2 var så ille, og nå var jeg erfaren og avslappet i morsrollen også. Her ble nr 3 en utfordring fordi han er helt anderledes enn brødrene sine. Han hadde kolikkaktige symptomer som baby og gråt masse (var til både kiropraktor, akupunktør, manuellterapi, prøvde ulike teer osv, ingenting hjalp), vi kunne aldri legge ham ned på dagtid, da bare hylte han, så han krevde hele tiden en av oss voksne de første 5-6 mnd av sitt liv. Umulig å gå på tur med vognen, han hylte når vi la ham der, bæresjal funket i 10 min, så hylte han der også. Ble slitsomt rett og slett, men det var jo fordi han var plaget med magen. Så ble han eldre og ting har letnet mer og mer, men har er dobbelt så aktiv og krevende som de andre to tilsammen, uten at han dermed er så unormalt aktiv at jeg er redd for at noe er unormalt. Heldigvis sover han godt om natten da :-) Han er 1,5 år nå. Nå føler jeg det er lettere å ha alle barna alene, og å kunne ha mer tid til de to eldste også og ikke bare minste. Går seg rett og slett mer og mer til. Nå ble det mye negativt om han da, så vil også legge til at han er minst fem ganger så kosete, kjærlig og god som de andre har vært, han er veldig morsom å ha med å gjøre, har enormt mye humor for å være så liten og er superenkel å ha med seg på besøk fordi han er så utadvendt og glad i andre mennesker og er en solstråle det meste av dagen. Ville aldri noen gang vært ham foruten selv om han også har vært krevende i forhold til hva vi har vært vandt med.

 

Må innrømme at jeg ikke ble helt glad da jeg oppdaget at nr 4 er på vei, håper bare inderlig nestemann er mye, mye roligere enn vår nr 3 ;-) Uansett så tenker jeg at å få et nytt barn er rett og slett bare som å få et nytt barn. Man vet aldri hvordan barnet blir, men det krever jo en slik som de andre barna krever en, man må ha tid til å se enda et barn, men får også gleden av å se barna ha enda en å leke med og være glad i :-)

[Sånn kan det gå]

Merket for min del ingen forskjell på 2 og 3.

 

Har selv 8 og alle våre er tettere enn 4 1/2 år mellom tre som er ved siden av hverandre i rekkefølge og har aldri syntes at noen av dem var tette. Har under 2 år mellom de aller fleste av våre og synes det er en perfekt aldersforskjell og overhode ikke tett. Gled deg til nr. 3. :-)

[FerdigFødaForAlltid]

Vi har tre barn med henholdsvis 2 1/2 år mellom eldste og mellomste og 2 år og 11 mnd ned til yngstefrøkna. De er 6 1/2, snart 4 og 1 år gamle nå. Jeg synes overgangen fra to til tre barn gikk over all forventning! Nå skal det sies at de to eldste alltid har gått veldig godt overens, og det har vært lite krangling mellom de to, det var også mye av grunnen til at vi bestemte oss for å gå for nummer tre, etter å egentlig ha bestemt oss for at det holdt med to. Det eneste som man merker når man har tre barn, er at det er "mer barn" hele tida; altså det er tre barn som blir syke, det er tre barn som må ha barnepass, det er tre barn som skal tre forskjellige ting på tilnærmet samme tidspunkt og det er bare to av oss foreldre osv. Men utover sånne rent praktiske ting (som man etterhvert får litt mer trening på), så synes jeg ikke det er noe problem å få nok tid til alle sammen! Vi er også veldig flinke til å gi hvert barn "alenetid" med oss; altså at vi gjør noe spesielt (innenfor deres aldersgruppe) med en av dem av gangen, sånn at de føler at de får mamma, pappa eller oss begge samtidig litt alene på egne premisser. Det har funket veldig bra for oss i hvert falll!

[susemor-3 små]

Vi merker ikke så mye forskjell mellom 2 og 3 De er ganske tette alle sammen - storesøster er 4,5 år, mellombror snart 3 år og babybror snart 5 mnd. Føler litt av babygutt går helt på kjøpet... Vi har jo rutiner på det meste fra før, og er jo bundet "på hender og føtter" i forhold til spontane ting som ferieturer og kino. Da kan man like gjerne få nr 3 med en gang. Det er praktisk å få ungene tett, så slipper du å begynne på nytt når de eldste begynner å bli selvgående. Du er fremdeles i små-barns-modus...

 

Selv om dine fremdeles er små, vil de likevel være selvstendige på mange måter, og mine har faktisk vært til god hjelp når det gjelder praktiske ting som å finne frem klær, bleier osv. St

 

I tillegg har vi sluppet helt unna søskensjalusi denne gangen. vi slet betydelig med det da nr 2 kom. Jeg kunne ikke snu meg to sekunder før storesøster var på han... Dette problemet eksisterer ikke i dag. Det er de to elsdste som fremdelses krangler seg i mellom, og i tur og orden er sjalu på hverandre. Babyen får være helt i fred, - bortsett fra at de er superstolte da, og begge vil holde, hehe.

 

De to eldste legger seg ca 19.30. Babyen er med litt lenger. Kveldene er "hellige" for meg, og det er først da samboer og jeg får satt oss ned og slappet av bare vi to. Nå er numme tre en helt naturlig og fullkommen del av familien.

 

Dette går så bra:-)