Ang. å flytte fra mannen...

[Anonym bruker]

np er det endelig føler jeg, etter at vi hadde nok en hard diskusjon, så ble det bestemt at nå var det dråpen. Vi har hatt våre krangler ganske ofte. Ungene er blitt vant til det (beklager) Det er så mye som ligger under hele tiden, sist så spyttet han mef i ansiktet og sa han kom til å slå meg helseløs om jeg yppet meg! Dette hørte han yngste på 13. vi diskuterte en regning på små kroner. Har også blitt sparket og slått, men det er 1 år og 4 mnd.siden, da sa han at han aldri skulle slå igjen. Men nå er det nok, vi prøver å holde en god tone nå for ungenes skyld, men hva gjør jeg når jeg flytter, er det noen rettigheter. Må si at det er jeg som jobber. Venter bare på å finne meg en koselig plass å bo nå. Ble langt, men håper noen vet hva man har av rettigheter og hvordan man går frem. Har bodd sammen 1 17 år og jeg har aldri bodd for meg selv.

[Anonym bruker]

Uff, så trist. Spytting i ansiktet er fornedrende. Han er mishandler om han slår og sparker, og trenger hjelp. Du skal ikke bo oppi noe sånt.

 

Lykke til med fremtiden!

[Anonym bruker]

Takk for det. Gleder meg egentlig til å bli den vanlige meg, uten å føle at jeg ikke kan kjøpe den brusen eller bruke den hårshampooen for den lukter eller deoen eller parfymen eller sende sms til arbeidsgiver. Det er så mye at det er helt unormalt.

[Anonym bruker]

Etter 17 år krever det mot å gå. Dette klarer du fint. Jeg heier på deg. Dessverre vet jeg ingen ting om det du spør om. Hvis du ønsker det håper jeg du finner en mann som kan vise deg den omsorgen du fortjener. Det er nok langt mellom dem i en egoistisk og kald norsk verden, men jeg hadde hell med meg og fant drømme mannen (Dessverre kastet jeg bort 10 år på en tullebukk) Sender deg en klem i natten.

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende ord.

Klem tilbake.