Psykisk utslitt. Kom med oppmuntring eller råd er dere snille...

[Anonym bruker]

Har hatt problemer med familien min i barndommen, nå sliter jeg ekstra med å bære på att mamma har løyet om svulsten i hodet i alle år for å få oppmerksomhet (dette gikk veldig utover meg som ungdom).

Er midt i ett samlivsbrudd, x'en har snudd om til å bli en egoistisk drittsekk mildt sakt. Svigermor gjør alt i sin makt for å svartlegge meg og ødelegge. Situasjonen rundt meg er kaotisk og ustabil med tanke på att jeg kanskje ikke får bo i leiligheten lengre (svigerfar som leide ut til oss.)

 

Er alene med en liten gutt på 8 mnd. Ikveld har jeg barnefri (han er hos pappan sin) for første gang på 2 mnd (dette valgte pappan selv), og istede for å slappe av sitter jeg bare og skriker og skriker....

Jeg er rett og slett helt utslitt å føler meg som ett dass.

I bakhodet har jeg en slankeprosess som gikk i vasken, noe jeg var kjempemotivert til inntil alt ble kastet over meg.

 

Er drittlei av nav og alt av papirarbeid, syns ikke det har vært noe annet enn fram å tilbake pga dårlig informasjon om hva så måtte leveres og kunne søkes på som alenemor.

 

Føler meg i tilegg hjelpesløs uten lappen eller skolegang.. Vurderer sterkt skolegang til høsten, men må ærlig si att mye hindrer meg når jeg ikke har lappen eller bil (bor i kalde nord, 20 minus...)

[Anonym bruker]

Synes absolutt du skal fortsette tanken om skolegang til høsten. Det får du både hjelp og støtte fra NAV til. Bedre nå enn aldri

 

Uansett, må du flytte, flytt nærmere skolen da vel. Trenger du ikke bil ennå.

Er det ikke bedre å finne et eget sted, som ikke x eller svigerforeldre har noe med å gjøre? Du får tid til å finne deg selv og føle at dette er ditt.

 

Stress er det med NAV, de er ikke alltid like flinke til å fortelle deg hva du har krav på.

Jeg måtte lese meg til alt, da jeg plutselig sto alene for endel år siden!

 

Kan ikke si jeg slappet av uten barn i starten, satt med hendene i fanget og var fortapt. Men man blir vant til det og da blir det bedre.

Ikke mas med slanking og all verdens problemer akkurat nå. Vent til du føler deg ovenpå. Nå må du konsentrere deg med å få orden på livet.

Glem mammaer og barndom for en stund og tenk på deg selv.

 

Lykke til! Håper du snart får orden på hverdagen igjen.

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Huff hørtes ikke greit ut, stakkars deg! Vet det er vanskelig med samlivsbrudd og teite svigerfamilier, men nå er de engang besteforldre til babyen din, om du vil det eller ei.. Det som hjalp meg var å fokusere på å treffe de beslutningene som er til det beste for barnet mitt, å glemme meg selv litt.

 

Ta deg et glass vin, gråt dine bitre tårer, så følels det kanskje bedre imorgen? Hvis ikke, så tenker iallefall jeg på deg, og ønsker deg lykke til!

Klem.