Dere som plages med og bli gravid,se hit.

[Anonym bruker]

Hvordan vil dere at vi med barn skal forholde oss til dere osv?

Har 2 venniner som plages..vet ikke hva jeg skal prate om lenger,for jeg kan ikke prate om ungene mine. Hun ene sier blandt annet at hvis jeg får et barn til,er vi ikke venner mer. Kan ikke si hun er mye til vennine da men.

Vanskelig for oss med unger også, men forstår at det er trist for dere.

[Anonym bruker]

Jeg går egentlig ikke under kategorien din lenger,da vi endelig har klart å bli gravide etter fem års kamp og x antall forsøk med assistert befruktning.. Men kan si hva jeg tenkte da mine venninner fikk barn disse årene...Jeg sa aldri at om de fikk barn kunne jeg ikke være deres venn, jeg prøvde, men ble nok avvisende etterhvert.

 

Det var utrolig vondt å se mine venninner gravide. Jeg synes de var så flotte og jeg oste vel misunnelse. Jeg prøvde å glede meg så godt jeg kunne, men alt som stod i hodene deres (naturlig nok) var å snakke om babyen og graviditeten. Det går til en viss grad, men etter noen mnd ble det for smertefullt og jeg begynte å avvise kontakt. En gang spurte min venninne meg om jeg ville kjenne babyen sparke. Joda, egentlig, men samtidig ikke, men jeg kjente. Nydelig var det, men jeg ble helt knust innvendig. Så mye jeg skulle gitt for å ha noe slikt inni meg selv. Jeg har ikke egentlig problemer med å glede meg på andres vegne, men det kostet så mye av meg, gang på gang. Utsatte meg for mye smerte. Så til slutt orket jeg ikke mer... avviste den ene etter den andre. Men når de fødte ville jeg prøve igjen. Troppet opp med gaver og koste med de nyfødte og prøvde å dele gleden. Men når jeg kom hjem gikk jeg i kjelleren totalt... kunne ta en uke før jeg kom meg etter et slikt besøk.. hormonbehandlinger og neg resultater på prøver hjalp ikke akkurat på humøret i mellomtiden. Så jeg var nok en råtten venninne ett par-tre år...

 

Men nå har vi fått det til selv.. endelig bærer jeg på tvillinger og kan glede meg over spark i magen. Jeg har unnskyldt meg for mine venninner, jeg ser selv at jeg har avvist dem og ikke tatt del i deres liv eller blitt kjent med deres barn.. men nå er jeg klar!!! Og heldigvis er det ikke for sent. Nå er det deres tur til å glede seg over og med meg, at vi endelig fikk det til. De har alle unnet meg det. Vanskelig for alle parter.. og ingen av oss var så veldig åpne om hva vi følte.. Men jeg har iallefall ikke mistet de for alltid

 

Lykke til! Vær deg selv, men husk at det er hardt å glede seg med noen man vil bytte plass med, og alltid være den som må gi av seg selv og være en lytter...

[Anonym bruker]

Har ei venninne som har hatt problemer med å bli gravid, og når hun har blitt det så har hun mistet. meen under hele svangerskapet mitt ringte hun og sendte mld hvis jeg hadde vært hos legen eller jormord og purte hvordan det hadde gått. synes dette var godt gjort av henne. hun er datteren mins fadder og følger henne opp hele tiden. Husker jeg pratet lite om svangerskapet med henne hvis ikke hun spurte, hadde ikke lyst å strø salt i såret. men hun var og er en god venninne som ønsket oss vel og det er jo slik det skal være! Nå er hun heldigvis gravid selv og har bare 5 uker igjen. Gleder meg til å bli "tante":)

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg plages med å bli gravid...dvs jeg blir gravid uanset hvor mye prevangsjon jeg bruker...nå er jeg gravid med mitt fjerde barn (og har tatt abort to ganger) jeg har aldri planlagt ett enesete svangerskap og steriliserte meg for ett år siden..(tydligvis hjalp ikke det heller), kondomen vi brukte i tillegg sprakk og dermed ble jeg gravid!!!!!!

 

Min beste venn sliter med å bli gravid har forsøkt i mange mange år.. jeg ser hvor vondt hun har det, men ingen av oss kan klage til den andre siden begge har problemer av hvert vårt slag... Jeg syns så inderlig synd på henne..

 

Vi snakker ofte om hvor urettferdig livet kan føles...og hvor skjevt ting kan være fordelt... vi forsøker å se hvordan vi kan oppmutre hverandre..men begge syns det er litt vondt for vi kan ikke hjelpe hverandre slik som vi ønsker...

 

Det er en av de vanskelige delene med livene....desverre...