jeg er jo bare så patetisk!!

[Anonym bruker]

har et par venninner- som jeg pleier å være m.. men nå har de alle sluttet å ta kontakt- nå etter jeg har fått barn, noen av de har også fått..

 

prøver å spør om vi skal finne på ting både med og uten barn og de sier som regel at de ikke kan / ikke har tid/lyst osv

og når de en gang sier ja så føler jeg de sier det fordi de må- siden de har sagt nei så mange andre ganger.. og jeg ser jo de helst vil være en annen plass enn med meg.. :-(

og noen ganger når jeg ringer og de ikke tar tlf kan det gå over et par uker før de ringer opp igjen.. og ho ene har ikke tatt tlf eller ringt siden to uker før jul... skjønner ingenting :-(

er helt sikker på at jeg hverken har sagt el gjort noe støtende- og ingen av disse venninnene holder til i samme gjeng.. Venneløs og patetisk :-(( er så lei meg. jeg må jo vare værdens kjedligste person!

[Anonym bruker]

hvis det er en trøst så er du ikke alene. har det sånn jeg å. utrolig kjedelig så dessverre har jeg ikke no gode råd. vi får bare la være å kontakte dem for vi er tydeligvis ikke bra nok for dem. trøste kos fra en kjedelig høne

[Anonym bruker]

hvis jeg ikke kontakter dem høre jeg ikke noe.. og i denne lille bygda er det ikke bare lett å få nye venner.. it sucks!!

 

[Anonym bruker]

Har det slik jeg også. Føler meg utrolig tragisk til tider, men gidder ikke å mase på dem heller. Er jo ikke sånn at jeg vil tvinge dem til å være med meg.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Huff, du er helt sikkert ikke en kjedelig person!

 

Hvor bor du?

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik. Jeg er sistemann i gjengen som ikke har barn og derfor er det ingen som vil være ilag med meg for jeg vet jo ikke hva de går igjennom!!?! Blir så irritert jeg!!! Men jeg har funnet på ting å gjør på selv og har begynnt i organisert aktivitet for å treffe nye mennesker som jeg kan bli venn med. Sambo er jo også min beste venn og vi gjør på mye morsomt ilag.

 

Vi kan jo samles alle sammen, hehe.

[Anonym bruker]

samme her:((

[Anonym bruker]

bor på sørlandet...

 

prøver å være m i åpen bhg og forskjellige ting- har tom begynnt å gå på bedehuset på barneforrening men blir jo bare sånn hei og hadet med de som er der... :-( så prøver jeg og spør de andre på jobben på min alder m barn om de vil være med på barnesvømming, åpen bhg og all verdens og de svarer ja så gøy det kan vi jo men det blir jo ikke noe :-(

føler meg ikke som en kjedelig person liker jo å finne på alt mulig, har flere hester, liker shopping, uteliv, film, stort sett det meste :-/

[Anonym bruker]

har det litt slik jeg også.. jeg derimot har bare to venninner som jeg kan ringe til daglig, men det skjer jo ikke heller.. mistet noen venninner for lttt over 2 år siden, og jeg tenker på de ofte...

De venninnene jeg har, en er veldig travel og treffer henne av og til, og hun andre bor et stykke unna, har også en liten baby. Er veldig glad i de, men de har begge bestis med en annen... Og jeg savner å ha en bestis... HUn jeg hadde over mangen år blir jeg vel aldri venn med igjen, og det er faktisk veldig sårt.... Det er faktisk ikke lett å få en GOD venninne, som man kan betro seg til om alt.

samboeren min jobber masse og sent, og når han har fri vil han være hjemme og slappe av. Vi gjør jo masse sammen, men kunne ønske det var mer.

Men jeg må si jeg ble litt lettet å lese at det ikke bare er meg som har det slik.... snufs...., ble litt lei meg jeg nå......

[Hyacinth Bucket]

Huff, du traff litt spikern på hodet altså.. Nå fikk jeg dårlig samvittighet -igjen!

Du er nok hverken patetisk eller venneløs. Noen av venninnene dine er nok i samme sjanger som meg.

Jeg er en sånn som sjelden eller aldri svarer på meldinger eller ringer opp igjen innen rimelig tid. Det er ikke vondt ment mot noen av venninnene mine, jeg er bare utrolig sløv. Tenker alltid; jeg svarer/ringer opp etterpå, men så glemmer jeg det rett og slett. Tiden går i fra meg. Skal bare gjøre det og det først...

Kommer på det etterhvert, men etter et par dager føler jeg meg litt dum og velger å ikke ta kontakt i det hele tatt ettersom det allerede har gått litt tid. Sier til meg selv at jeg skal skjerpe meg og håper jeg klarer det snart. Har i allefall sagt i fra om at jeg er litt fjern og om det er noe som haster så må de ringe flere ganger ;-) Litt flaut dette her... Er glad for at jeg har tålmodige venner - og flere av dem er like sløve som meg og skjønner hva som foregår.

 

Jeg er derimot relativt sosial og er med på det jeg har mulighet til, så jeg tar igjen det tapte der. Er veldig streng med meg selv på at jeg skal være med, men må helt ærlig innrømme at det er noen ganger har sofaen fristet meg mer...

 

Jaja, anse deg som heldig som fortsatt har mentalt omløp og hukommelsen i behold. Jeg kaller meg pre-senil og håper at folk kjøper den ;-)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Sørlandet ja.. Det var litt langt vekke fra meg som bor på vestlandet.. Her hadde jeg store planer om å invitere deg med ut på en lunsj som meg og mange av mine venner har. Men det blir nok litt langt å reise det ja..

 

Men det er bra at du prøver å samle folk, se om du klarer å få en gruppe sammen som kan spise lunsj sammen iblandt. Kansje barnesvømming som du nevnte. Bare ikke gi opp:)

[Anonym bruker]

Jeg tror du merker det fort om disse "venninnene" er oppriktig interessert i å være med deg innimellom, eller ikke.

 

Jeg har ei venninne som ringer mye og ofte, og det er absolutt ikke hver gang jeg orker eller gidder å møtes. Noen ganger kan det bli litt for mye for meg, bare. Virke litt masete. Men når vi er sammen viser jeg at jeg setter stor pris på henne, jeg er meg selv og avslappet og dette merker hun jo. Så jeg tror med andre ord at hun veit at det ikke er henne det er noe galt med, bare at hun kanskje vil gjøre ting mye oftere enn meg. Jeg syns det er deilig å være hjemme også, uten å gjøre noe spesielt. Jeg får noen ganger dårlig samvittighet, men andre ganger blir jeg litt irritert nesten fordi jeg oppfatter det som mas.

 

Men jeg tror du merker det om de ikke er interessert. Det er veldig trist, men det er nok bedre om du bare gir dem opp om de skal være sånn.. En dag kommer det nok noen din vei og! Jeg veit at det virker negativt nå men... Bedre alene enn i dårlig selskap veit du, og det virker jo ikke som at du trives så mye med dem siden du føler at de er der kun fordi de må.

 

Du kan jo skrive venne-kontaktannonse da?

Det finnes hvertfall MANGE som deg!!

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

hei jeg og har det på samme måten! hater det, føler meg skikkelig kjedelig! det er tøft å ikke ha noen å prate med om dagen om sånne trivielle ting du ikke sier til enhver..

 

jeg har ei jeg fortsatt prater med, men treffest skjelden. jeg går på skole da så det hjelper, treffer mange nye mennesker der.

 

men jeg føler med deg, det er kjipt når det kommer til stykket å du ser hvem som ervenninene dine!