Tror ikke jeg makter mer

[Anonym bruker]

I dag har jeg gått over papirbunken siden jul- satt inn i permen og sett over budsjettet. Jeg har vært sammen med de tre barna under skolealder og gjort en del husarbeid. Mannen kom hjem nå og jeg sto på kjøkkenet og laget kveldsmat til oss lurte han på hvorfor jeg så så sliten ut! Han har vært på skitur i hele dag sammen med kompiser. Jeg sa ganske rolig at jeg har hatt mye å gjort alene i dag etter 100% jobb,kjøring av barn på aktiviteter på hverdagene og husarbeid som regel faller på meg. Han sa at han ikke gidder å snakke med meg og at andre er så mye mer imøtekommende enn jeg. Det er jeg som lager handlelister, handler,ordner barnehageklær, tar meg av økonomien og tar på meg overtid for å få endene til å møtes. Jeg stuper i seng kl 23 og har aldri overskudd til venner eller meg selv.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter meg som regel i søvn mens mannen ser på tv.

[Anonym bruker]

Syns du skal ta deg en skikkelig alvorsprat med mannen din!!! For en dass..Syns skikkelig synd på deg når jeg leste innlegget ditt,jeg vet så altfor godt hvordan du har det...

 

Jeg vet ikke om det har gått så langt at du tenker på å gå fra han,men jeg håper det ordner seg for deg!!!!

 

Vennlig hilsen en som er like sliten!!!

[Anonym bruker]

Nå er jeg alene, så vet ikke mye om det med å være to.

 

Det jeg lurer på er; hvorfor velger du å gjøre alt selv? For du vet vel at du velger det frivillig? Ikke skyld på at om du ikke gjør det, så blir det ikke gjort, for det er feil. Eller så får det bare bli ugjort. Men du velger selv, det skal du vite.

[Anonym bruker]

uff da...ville bare si at jeg skjønner du snart ikke makter mere....

 

lykke til...har desverre ikke noen råd å gi..

[Anonym bruker]

Jeg velger ikke å gjøre alt dette selv,jeg bare må det.Prøvde en periode å være mer likegyldig, men etter ei kort stund var det forferdelig mye å rydde opp i- både økonomisk og inne i huset.

 

[Anonym bruker]

Du har nok skjemt han litt bort, tror jeg.

 

Minner meg mye om meg og min x. Jeg har alltid vært den med mye kontroll og gjerne gjort mye hjemme.

Derfor var det naturlig for meg å ta den rollen da vi ble sammen. Utrolig vanskelig å bryte ut av et sånt mønster..

 

Man styrer jo på til man ikke orker mere og da er deet heller ingen om skjønner hvorfor man sier nok er nok. Skal du plutselig begynne å bli vrang og krevende, det blir ikke populært. Selv eksploderer jeg og blir ordentlig rasende når det har gått for langt.

 

Situasjonen må løses, vi greide det ikke, jeg mistet alle gode følelser for han. Da det hadde gått 7 år og jeg var bestemt på å gå, ville han til rådgiving. Om det hadde skjedd endel år før, hadde det kanskje gått, men når man er tom, er man det.

 

Kankje dere trenger en tredje part som kunne hjelpe dere med å snakke sammen?

Det er lurt å gjøre før det blir for sent..

 

 

Må si jeg er meget fornøyd med min nye mann. Er veldig flink til å jobbe og hjelper til med det meste, så lenge jeg ikke blir rasende og freser da låser detseg litt. Jobber hardt med å ikke si fra på feil måte, men det er ikke lett ..

 

Lykke til, vet det er tungt å føle seg alene med alt, særlig om man egentlig ikke skulle være det..

[Anonym bruker]

ååå, eg kjenner meg så godt igjen, og det verste er at mennene blir så vant til det at de ikke legger merke til hva som blir gjort engang! Vet ikke hva jeg skal gjøre selv... på en måte lyst å gå fra han, men på annen måte ikke.. vi har jo barn sammen...

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg blir provosert - på dine vegne. Han virker så egoistisk. Vil bare sende deg en trøsteklem, og håper det løser seg for deg:-)

[Anonym bruker]

Morsdagen ble ikke kommentert i av han i dag. Barna gav meg både kort og tegninger. Jeg er kjempelei meg- det med morsdagen er bare en bagetell. Men det er alt det andre. Jeg føler ikke at jeg kan betro meg til noen. Det vil virke som et nederlag ovenfor familie og venner. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå.

[Anonym bruker]

Sender ny trøsteklem:-) Dette er jo ikke din feil. Har du en bror/søster du kan snakke med, moren din? Jeg er så heldig at jeg kan lufte det meste for min søster. Mannfolk er en egen rase, og ikke lette å bli kloke på.

Hilsen

 

Anonym 22.58