Samboerskap vs ekteskap

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Kan noen karer gi meg litt innsikt i hvorfor mange menn holder tilbake og ikke vil fri til samboeren sin? Har mange i familie- og vennekretsen som jeg tror ville giftet seg om han bare hadde spurt (ja ja jeg vet hun kan spørre også, men så er det jo endel som er litt tradisjonelle på det området og ønsker at han skal gjøre det). I mangel på noe vettug forklaring har jeg kommet på egne mer (eller kanskje helst mindre) glupe alternativer til hvorfor han vegrer seg:

 

-Han vil ikke kvitte seg med dama si, men ønsker likevel å holde alternativene åpne i tilfelle noe bedre dukker opp.

 

-Han orker ikke ENNÅ en dato å huske på.

 

-Det er dyrt å gifte seg.

 

-Han liker ikke ordet kone.

 

-Han synes det er mer pes å krysse av for "gift" enn å krysse av for "samboer".

 

-Han vil ikke at samboer'n skal ha samme etternavn som ham (greit, nå må jo ikke hun ta hans navn, men just in case er det best å ikke gi henne muligheten).

 

-Dere har jo allerede barn, så du har på et vis allerede "kjøpt" kua.

 

-Følelsene har dabbet av.

 

-Kommer ikke på at du også i dag glemte å fri før du ligger i senga for kvelden.

 

HJELP! Som dere ser er det mange rare ting fantasien kan komme opp med i mangel på faktakunnskap, så si meg: Hva foregår det i hodene på dere samboende menn som ikke tar skrittet fullt ut og frir til deres kjære?

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Ingen som tør svare?

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Hm... ser det er et gammelt innlegg som stiller samme spørsmålet... ingen som turde å svare der heller ;oP

 

For kontroversielt tema...?

[Anonym bruker]

Tror rett og slett ikke det er så mange menn her inne..

 

Jeg er ikke mann, men kan komme med min historie, om du er interessert:

Jeg fikk samboeren min på gli da vi ble gravide. Vi har snakket om det mange ganger før, og jeg har etter hvert blitt mer og mer tydelig på at jeg kunne godt tenke meg å gifte meg, viss han også har lyst.

Så snakket vi om det igjen for en måneds tid tilbake, og bestemte oss for at vi gjør det!

 

Men for meg er det ikke så viktig med bryllupsfest og den pakka der, jeg har bare lyst til at vi skal være gift. At vi skal ha like rettigheter i forhold til barnet som kommer og slike ting. Og følelsen av det, å ha bestemt seg for å gå inn i den høyeste kjærlighetgreia liksom: det er oss, og slik skal det være!

 

Så nå gjør vi det bare helt enkelt, går til tinghuset og blir viet, bare oss to. Vi setter på oss ringer, og går og spiser middag på restaurant. Etterpå forteller vi det til familie og venner, og ferdig med det! Gleder meg masse, blir veldig kult, og ikke stress i det hele tatt.

 

Herlig å slippe unna alt maset og organiseringen. Bare, vips! gift, liksom:)

 

Skjønner godt at både kvinner og menn blir skremt bort av hele det bryllupshysteriet...

[Aquarius89]

Dette har jeg også lurt på, hehe. Hvor blir det av svarene da, mannfolk?

[nanna 32 GRAVID:-)]

dytte dytte,vil gjerne høre menn svarer på dette ja:-))

[Anonym bruker]

Det kan jo være ti millioner grunner til at en mann ikke vil gifte seg.

Men jeg tror en ting er mer generell:

 

Vi bryr oss ikke om å gifte oss. Det betyr ingenting for oss. Vi har aldri drømt om å gifte oss. Det er ikke ett mål vi har i livet.

 

Menn som frir gjør det enten fordi de er satt under press av familietradisjoner eller av en sprø samboer. Eller fordi vi av og til kan være noen håpløse romantikere som glemmer fornuften ett kort øyeblikk.