Jeg blir kvalm over svigermors pengeforvaltning i forbindelse med gaver

[2 små orkaner]

Hun har i bursdagsgave til eldste som ble 3 år kjøpt en helt vanlig grå hettegenser, men fordi det er en Gant genser kjøpt i byens dyrest barnebutikk så kostet den 629,-.

 

Han kigget så vidt på den (der var jo ikke spiderman, Cars eller Mikke Mus på den:-).

 

Uff, er ikke første gang dette. Til jul brukte hun 1400,- på genser og strømpebukser til guttene. Lillebror på 10 md passer nesten ikke sin mer.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til henne -jeg ville bli mer glad for en genser fra H&M til 129,- for den ville jeg kunne sende han i barnehagen med.....

[Meesah og HattiFnattene♡]

da vill jeg fåt gubben til å snakket til henne

 

[yasmina]

Brtukt det som det koster 129 Det hadde jeg gjort !

 

Eller si det rett ut !

[Anonym bruker]

Sønnen min fikk til jul av farmor en genser til 1000,- + en skjorte til 500,-. Men hos oss får de leker i tillegg! Summen ender på ca 2500,-/3000,-. (vi har tre barn og alle får tilnærmet likt) Vi har prøvd å si ifra at vi synes det kan bli litt masse men det har ikke hjulpet. Hun ønsker å gi bort fordi hun har råd til det. Men grunnen til at jeg reagerer er at jeg trenger ikke barn som blir vant til veldig dyre og mange gaver fra en person. Redd de får skyhøye forventninger. Hvor mye klærne koster prøver jeg å ikke bry meg noe om utover det. Jeg sender klærne i barnehagen på lik linje med en h&m genser. De må jo brukes.

[lillesøster skal bli storesøster]

Jeg tror jeg ville gått tilbake med det, fått pengene igjen og helelr kjøpt flere klær som jeg faktisk trengte og ønsket til ungene om det var hos oss. Ungene har fått mye hos svigers som jeg aldri har brukt på de, men hun bor ikke i nærheten, så jeg aner jo ikke hvor hun har kjøpt ting. Her sist vi var hos svigers sa hun noe som at her får du heller noe penger, for du er jo aldri fornøyd med det vi kjøper(hun var ganske snurt). Men det er jo sannt, jeg er sjelden fornøyd med det hun kjøper om jeg ikke spesiellt har ønsket noe. Har selvfølgelig fått mye fint jeg er fornøyd med også, hjemme strikkede ullklær ol.

[Gjest]

Jeg vil si at ettersom det er svigermor som er problemet, så må mannen din fikse det.

Jeg syns å det er helt ubrukelig å få så dyre gaver. De vokser jo ut av det med en gang, og er ungen 3 år, er muligheten stor for at klärne blir ödelagte å.

Hva syns mannen din om det da? Er han enig med deg?

[2 små orkaner]

Takk for input alle sammen.

 

Problemet legger vel i at samboeren min og svigermor ikke snakker sammen. Samboeren min har pga av gamle "saker" ingen ønske om å se/snakke med henne. Hun får lov å se barnebarna så lenge visse kriterier er oppfylt. Det er da meg som står for "fremvisningen" og det blir for det meste på hennes opfordring (hvilket kanskje skjer 2 gange i året).

 

Når svigermor kommer med slikke gaver føler jeg en forpliktelse til å la henne få større grad av samvær med guttene, hvilket jeg egentlig ikke ønsker.

 

Samboeren min sier at hun altid har vært "flink" til å bruke penger og samtidig klaget over de ingen penger hadde.

Tror løsningen blir å snakke med svoger. Han kan bedre snakke med henne. Tror egentlig ikke han er klar over hvor mye disse gavene koster!

 

[blåbæret]

Så lenge hun har råd til det så ta i mot!

Svigermoren min gjør det samme, men jeg sier tusen takk og bruke rdem i bhg. og skolen.

Syns faktisk at det er litt ok å ha en merkegenser i skapet til gutta!

[blond]

Hvorfor er det et problem at hun kjøper dyre gaver? Jeg skjønner at du føler forpliktelse, men forsøk å legge det til sides og vis takknemlighet fordi hun kjøper noe til dem. Det er ikke ditt problem at hun bruker pengene sine på en måte som for deg er tullete.