Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #1 Skrevet 6. februar 2009 har vært singel siden like etter barnet mitt ble født for over to år siden. jeg har "vasset" i tilbud fra menn, men funnet noe galt med den ene etter den andre, ikke hatt lyst til å involvere meg i noen av dem, ikke fått følelser for noen... helt til jeg møter en helt fantastisk gutt, oppegående, vi kan prate om nesten hva som helst i timevis, han ser veldig bra ut, alt stemmer mellom oss... vi har datet og flørtet i et par mnd nå, og ting ble etterhvert seriøse mellom oss, men etter forholdet er "fastsatt" og vi er definert som et par så har han fått kalde føtter og panikk for at ting blir så seriøse... han var helt åpen med meg, sa at han var blitt veldig glad i meg, og at det skremte han litt, at han ikke visste helt om dette var noe han ville... jeg tilbød meg å gi ham noen dagers tenkepause, og vi avtalte at han skulle ringe meg på søndag... trodde jeg skulle klare å forholde meg rolig og vente, men jeg er helt ustabil, redd for å miste ham osv... ødelegger det bare mer om jeg ringer ham? trenger å prate med ham, synes det er så veldig lenge å vente... veldig glad for svar, trøst, gode råd eller hva dere ellers vil komme med...
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #2 Skrevet 6. februar 2009 Huff, stakkars deg! Jeg tror du bare skal prøve å vente. Men har egentlig ikke peiling. Sender deg en stor trøsteklem!!
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #3 Skrevet 6. februar 2009 takk for svar... sikkert det mest fornuftige å vente, men skjønner ikke hvordan jeg skal klare det...
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #4 Skrevet 6. februar 2009 Nei, det forstår jeg! Men prøv å finn på noe! noe som får tiden til å gå. Sender en ny trøsteklem
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #5 Skrevet 6. februar 2009 jo, skal prøve på det... får besøk av en venninne nå snart, kanskje hun kan få meg på bedre tanker, og hodet mitt over i et annet spor... om ikke annet vet jeg i hvert fall at jeg virkelig har blitt glad i ham, savner ham jo så det gjør vondt i hele kroppen...
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #6 Skrevet 6. februar 2009 Håper venninnen din kan komme med noen trøstende ord. Kanskje hun vet hva som er lurest å gjøre. Synes veldig synd på deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå