Noen her som har et GODT og nært forhold til sin svigermor????

[Gjest]

Noen som har et bra forhold til svigermor, som ikke består i uoverenstemmelser og irritering...?

[blond]

Ja. Jeg er glad i svigermor og hun betyr mye for meg.

[Anonym bruker]

Ikke nært, men synes jeg kan kalle det godt.

[knøttet28]

Har et supergodt forhold til svigermor - nesten som venninder......

[Anonym bruker]

Godt forhold ja, ikke kjempenært (ikke som min egen mor), men setter stor pris på henne, og hun er en flott bestemor.

[Anonym bruker]

ehhh nei!

hun e bare kjempeirriterende! E alt for postiv, ler av den minste ting, lurer på om hun e stokk dum...! Hun er et godt menneske, men å bo sammen med henne hver gang vi treffes og vi snakker ikke samme språk, ja da går hun meg på nervene!

I dåpen da de skulle komme hit, sendte hun klær, kaffe, tøfler og toasaker etc etc i en eske flere uker før hun kom.Tok det ikke med seg når de reiste. Vi må ta det med oss når vi skal ned dit...

Og hun spiste en halv kake til frokost, samboeren sin favoritt laget av min mamma.... hun har dilla på sukker (ja, hvem har ikke det, men denne damen tar kaken!) gjorde samboeren min feit når han var liten, med å mate han med sjokolade. Og gir stort sett bare sjokolade i gave.

Jeg har endret mye med vaner og spisevaner med han, han har gått ned i vekt. Og han har fremdeles litt å gå på. Men jeg elsker ham, og så er han jo kokk.

Til jul fikk han (enebarn) en ADIDAS deodoran, (det var alt han fikk...og han klager ikke engang, ja, han er en skkikkelig god mann og jeg elsker ham men ikke mammaen hans så mye...)og jeg fikk enda en parfyme, denne gang av Christina Aguilera, testutgaven (ja, julegaven var stjålet!) Har et skap fyllt med parfyme kjøpt (eller stjålet?) lukter jeg IKKE liker.

Og klær til hun lillle, ja alt er kjøpt på salg, og jeg har BARBIE, OLE BRUM alt sm ser billig ut frem til hun er 4 år... Ja, lageret mitt vokser.

Seff godt ment fra henne, men det plager meg. Er redd jeg kommer til å få et utbrudd foran henne en dag pga dette.....

nei, jeg grøsser meg til påsken..... bare irritere meg over bagateller....

må bare blåse ut, har tenkt en stund på dette og ikke letttet på trykket enda...

Må bare yte ut enda en svakhet... vi har en vanlig terassedør, og døren åpnes med å ta opp håndtaket og når man låser den tar man klaffen ned. Når man åpner den tar man klaffen opp og tar opp håndtaket. En helt tradisjonell dør. Denne skjønner hun seg ikke på, hver gang hun skal ta seg en røyk, må hun ha hjelp til å åpne denne....

 

hallo, er det rart jeg reagerer?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe spes godt forhold til sv.foreldre og sv.mor. Særlig ikke etter at jeg fikk bekrefta at jeg blir baksnakka.

Jeg har hele tiden følt at de prater negativt om meg, særlig når svigerinnene er hjemme, og at de sitter og venter på at jeg skal gå slik at de kan prate om alle feil de har observert og mener jeg gjør. Eller når sv.mor ringer opp til nabon og klager sin nød.

Og den stadig klaginga når min datter gråter og vil være hos meg. Hun er 1 år og oppsøker fanget mitt ofte for tida. Jeg blir helt stressa av å være hos svigerforeldre fordi jeg får negative kommentarer på dette.

Så jeg orker ikke være der lenger. De får heller komme hit om de vil se barnebarne sitt, evt at samboern min tar med min datter og besøker dem. Jeg har gått i 1 år med hormoner i ubalanse og stadig kritikker og baksnakkelse. Jeg orker ikke mer.

[mamman-til-madeleine]

Jeg er så heldig å ha en fantastisk svigermor!

Og Gud så glad jeg er for det.

 

Synes synd på alle som har et så vanskelig forhold til sin,

for det ser jo ut som det er veldig vanlig.

Men da må jeg nesten spørre : er alt svigermor sin skyld?

Kan det være sånn at man automatisk er litt

negativt innstilt til en svigermor?

 

Det er tross alt to familier som blir sammenslått.

Man har ikke de samme erfaringene, minnene og oppvekst som den andre. Det er jo nødvendigvis nødt til å bli litt krasj :0)

[Anonym bruker]

Ja det er to familier som blir "sammenslått". Og man har ikke de samme erfaringene, minnene og oppveksten har ikke vært lik. Det er ofte der svigermor tramper litt i beddet. Er det ikke den nye familien sitt privilegium å lage sine egne minner, erfare noe nytt på egen hånd uten å skulle følge en annens forventninger til ens egne barns oppvekst?

Du er kjempe heldig som har et gått forhold til din svigermor. Men personlig så synes jeg det er trist at alle dere som har det tror i de tilfellene det er dårlig så må det også være en forferdelig svigerdatter bak. Noen ganger er det kanskje det, men jeg tror faktisk i veldig mange tilfeller så har svigermor vanskelig for å respektere og akseptere at det er en ny jente i bildet som ønsker å leve et familieliv med deres sønn, på sin helt egen måte. Hilsen en søt svigerdatter som prøvde å gjøre alt rett, men det ble ikke helt som svigermor forventet.

[Anonym bruker]

Himmel...Er det noe rart det er krig i verden? Dette er jo filleting (bortsett fra at hu stjeler(?) da). Du må være lett å irritere - og ikke minst: Helt perfekt selv!

[mamman-til-madeleine]

Neida, jeg tror ikke at svigerdøtrene er forferdelige.

 

Men noe jeg tror skjer, er at våre foreldre ikke forstår at man

faktisk har blitt voksen, og tar ansvar for sitt eget liv!

De lever vel forsatt litt i den verdenen hvor de kunne bestemme

hvor mye du skulle spise til middag.

 

Nå skal det sies at jeg er en sånn person som slår i bordet

og forteller hvor landet ligger, når det er nødvendig.

Så hadde jeg fått en ny svigermor en gang, er det ikke sikkert

vi hadde blitt venner heller :0) ( Men jeg satser på at det ikke skjer )

[Anonym bruker]

Da virker det som om du har en svigermor som har forstått sin stilling i familien, og at hun lar dere få gjøre ting slik dere ønsker. På den måten får hun en bedre relasjon til både svigerdatter og barnebarn. Idet en svigermor ikke viser respekt for sin svigerdatter og hennes avgjørelser vedr egne barn, og hele tiden skal påvirke deres hverdag ut ifra egne ønsker og drømmer så skaper hun avstand. Uansett hvor mye vi som foreldre ønsker at forholdet farmor/barnebarn skal være godt så vil det til en viss grad bli påvirket. Jeg har lært mye av mitt forhold til svigermor som er særdeles dårlig og håper jeg har det friskt i minne den dagen jeg blir farmor/mormor. Nyt ditt gode forhold til din svigermor. Det er jo til det beste for alle:

[mamman-til-madeleine]

Ja, hun er en veldig greit dame i utganspunktet :0)

 

Hun og mannen min har et veldig godt forhold,

så jeg er glad for at vi går så godt overens.

 

Synd med sånne damer som er nødt til å ødelegge.

Synes da man skal kunne klare å respektere sine barns liv,

og ikke legge seg oppi alt som skjer.

Noen ganger må man bare forstå at man er nødt til å ta et skritt

tilbake og la andre få gjøre som de vil!

Stå på krava dine du

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift tidligere, og da hadde jeg noen utrolig flotte svigerforeldre, som alltid stilte opp for oss og ungene. Nå er faren til eksen død, men jeg prater fortsatt med moren hans innimellom, og vi treffes jo i konfirmasjoner og sånt. Hun bor endel timer herfra, hadde hun bodd i nærheten hadde jeg sikkert stukket innom og hilst på i blant:)

 

I dag har jeg samboer, og faktisk to svigermødre, hans mor og stemor. Begge er ålreite, spesielt stemoren (hun og faren hans har vært gift siden samboern var 10-12 år). Hun husker alltid bursdagen min med både en telefon for å gratulere, og gave. (I fjor glemte hun datterns 45-årsdag, men huska min 39-årsdag...) I år ringte svigerfar, mens hun sang bursdagssangen i bakgrunnen:) Gaven hadde jeg allerede fått...(nevner det siden en del tydligvis blir "glemt" av svigers på slike dager, ikke fordi jeg er så opphengt i gaver)

Jeg har hatt et par operasjoner, og de ringer gjerne for å høre hvordan det går med meg. Men de er ikke påtrengende, bare hyggelige... Så jeg har vel hatt kjempeflaks:)

Min samboers mor er også hyggelig, men hun sliter litt med angst og depresjoner, så hun kan bli litt selvsentrert og slitsom innimellom, men er bare snill da, og stiller masse opp for ungene til samboern min. Moren deres har ikke bil, så svigermor stiller opp som sjåfør, ungene sover over osv. og jeg har ikke noe problem med at moren til ungene har kontakt med henne, og stikker innom der på besøk, tvert i mot, da får vi mindre dårlig samvittighet for ikke å dra dit ofte nok...

[Anonym bruker]

Må bare legge til at eldstedattern min på tjue, som er gravid nå, har en utrolig ålreit svigermor(og svigerfar) som gleder seg til å bli besteforeldre for første gang, i likhet meg meg da:) Hun og samboern har vært sammen siden de var 16 og bodd sammen lenge allerede. I går satt hun og ventet i spenning på telefon, de blivende foreldre var på 3D-UL, og håpet at de endelig skulle få vite kjønn. Farmor skulle jo ut og kjøpe garn, så hun kunne begynne produksjonen av strikkatøy:)

 

UL viste forresten at det er jente som kommer i mai, så i dag har jeg og moren min shoppa litt:)

[MadamMim]

Hei!

 

Jeg har et eksepsjonellt godt forhold til min Svigermor. Forstår av alt jeg leser her inne som går på negative vibber i forhold til svigermødre at jeg er kjempe-heldig.

Svigermor er en av mine absolutt beste venninner, hvis ikke DEN beste. Hun er helt eneststående til lå bry seg om oss, men hun bryr seg aldri (altså: Legger seg aldri oppi noe som hun ikke har noe med).

Må også legge til at Svigerfar er av samme kaliber.

 

De er begge to helt fantastiske, og stiller opp for meg og min lille familie når det er noe uten noe om-og-men!

 

Veldig synd at ikke flere får oppleve noe sånt med sin svigermor, men det er kanskje heller det at dem hører vi sjelden fra....??

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei jeg har opplevd en fantastisk svigermor og opplever en mindre fantastisk svigermor nå.

 

I det første samboerskapet mitt var svigermor en av de bestevenninne jeg hadde. Hun sa den gang at jeg var den mest fantastiske svigerdatteren hun noen gang kommer til å få, samme mente jeg om ho som svigermor. Familien hannes var helt super, jeg følte meg som en av dem fra første øyeblikk. Familien kan ikke beskrive, men oppleves "Desverre" var jo ikke sønnen hennes og jeg det perfekte par. Desverre i den betydning at jeg hadde stor kjærlighetssorg for å miste hele hans fantastiske familie. Har enda sporadisk kontakt med exsvigermor, men vi bor langt fra hverandre nå.

 

 

I dag har jeg en fantastisk mann, men svigerfamilien er mindre fantastisk. Jeg møter bare kritikk uansett hvor jeg snur og vender på meg. Hele familien skal belære meg i ett å alt og kommentere alt det negative. De eier rett og slett ikke tillit til oss. Søstra til samboeren min er av det samme slaget. Jeg har sluttet å prate med dem, når dem er på besøk her eller vi er på besøk hos dem, for jeg blir ikke hørt. Hvis de ser meg så er det for å bruke ulike hersketeknikker så jeg skal føle meg enda mindre. Alltid etter besøk av sviger. søster mor, far ender det med krangel el jeg er i super dårlig humør.. Jeg sliter med svigers slikt at det går på helsa løs. Kan ikke beskrives må oppleves.

 

Når det gjelder svigermor så har jeg kommet fra himmel til helvete. Og det verste av alt savner jeg alltid min gamle svigermor når nåværende svigers har reist.

 

Jeg har prøvd og få til ett godt forhold med mine nåværende! Men det er umulig,når dem til og med forteller meg hvorfor brød skal være i pose. Eller den gang svigers fortalte at jeg ikke må gå for nær kanten til et stup for det er farlig osv.. Og ja jeg er ikke 10, 18 år, men faktisk nærmere tredve enn 25.

 

Jeg forstår dere alle medsøstre med svigerforeldre fra helvete og vet hvordan det er å ha en fantastisk super svigermor også!

 

[Anonym bruker]

Har prøvd, men hun har ikke plass til meg... Hun sagt at det er hyggelig og sånt når vi har gjort noe sammen, og at vi må gjenta det. Men når jeg en sjelden gang har spurt, passer det enda sjeldnere, og hun spør aldri meg heller... Så hun har nok ikke plass til meg, eller så er hun en lystløgner. men tror ikke det heller egentlig. Det som er verre er at barna våre også faller utenfor da. Våre tre er ikke akkurat de som blir prioritert nei..

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Har et veldig godt forhold til min svigermor..

Ikke så nært at vi finner på ting sammen bare vi to, men vi kan snakke sammen og har det koselig når vi er sammen..

 

Ho bryr seg om oss, og er veldig glad i barnebarnet sitt =)

[<3 qleopatrice <3]

Jeg har ett veldig godt og nært forhold til svigermor. Bedre forhold til henne enn min mor. Vi har reist på ferietur sammen i 14dager uten samboer bare meg og datteren min. Det var kjempekjekt!!

 

Hun er verdens snilleste og det er hun som passer barna mest og skal ha begge 2 når vi reiser på bryllupsreise 1 uke. Min mor er ikke i stand til å passe barna og har mer enn nok med seg selv.

 

Jeg har også ett veldig godt forhold til hennes mor og far. De er verdens snilleste og har ofte datteren vår på overnattingsbesøk. Hun har av og til kommet med småkritikk, men det er uten at hun har tenkt seg om. Hun sier ofte unnskyld i etterkant.

[Anonym bruker]

NEI!!

Har ei grusom svigermor som vi har kuttet kontakten med. Hun sprer løgner og er kun opptatt av seg selv. Hun kjøper seg inn hos de få som er naiv og forskjellsbehandler noe sykt! Hun er ei heks, ingen tvil og jeg er kjempe glad for at sambo støtter meg og at vi ikke har noe med henne å gjøre. Hun skal aldri få se dattera vår igjen,det er sikkert for hun bryr seg ikke i det hele tatt..Har ikke sett henne på over ett år og spørr aldri hvordan det går med henne.. Blir kvalm bare jeg tenker på det kvinnfolket..

[J-86]

JAAAAA:):)

Min svigermor er min ALLER BESTE VENN!! Og jeg må innrømme at hun er den første jeg tenker på når jeg skal fortelle om noe som har hendt meg eller lignende. Vi kan snakke om alt, og snakker sammen hver dag!! Vi er så like at det eneste som skiller oss er 20 år og utseende! Jeg er så utrolig heldig!! Jeg har ikke noe nært forhold til min mor så hun er vell en erstattning for henne,som en søster og min beste venninde! Om jeg gifter meg med hennes sønn så skal hun være forloveren min:)

 

Huff,synes virkelig synd i alle de som ikke kommer overens med svigermoren sin!!

[Anonym bruker]

kunne ikke sagt det bedre selv,qleopatrice!

Svigermor er mer som en mor for meg enn min egen mor er i stand til å være.

Min mann er mye borte,og skulle noe skje, at ungene blir syke el.l. så er det henne jeg ringer til, hun stiller alltid opp, om det så er midt på natta:)

Mamma må ha en mnd på seg for å forberede seg på å passe ungene en dag eller på å ta i mot besøk fra oss...