Konsekvens for utroskap,hva ville du gjort???

[Anonym bruker]

Vi snakker en engangs greie som ikke ble helt fullført. Dere er gift å har barn sammen... Hvordan ville du straffet mannen din? Gått fra han?

[Anonym bruker]

Nei, ikke i første omgang. Ville nok forsøkt å jobbe med forholdet, så ville tiden vist om jeg klarte å leve med sviket eller ikke.

[Gjest]

For meg så spiller faktisk omstendighetene inn. Feks type fylla/engangsgreie ville vert formildende omstendigheter kontra langt forhold med følelser osv.

 

Hvordan jeg FAKTISK ville reagert vet jeg ikke, har aldri vert sammen med utro mann.

[Anonym bruker]

Det går så utover barna. Ville vært sint, så kald. Fått ham til å forstå at det ikke er nok å si unnskyld og så er det ferdig. Han må regne med at du er sur såret i lang tid, og at han bør være JÆVLIG YDMYK i forhold til det!

[Anonym bruker]

Det er så utrolig mye mer som spiller inn enn det som kommer frem i innlegget ditt. Så jeg kan ikke svare på det..

[Anonym bruker]

Hvis du bestemmer deg for å bli må du klare å legge det bak deg, ellers kommer bitterheten din til å ødelegge forholdet.. Syntes det høres litt dumt ut når du sier å straffe, bedre å få han til å forstå hva det gjør med deg å følelsene dine kanskje?

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er, bare det var følelser involvert.. og vi er sammen ennå

 

Den beste måten å "straffe" mannen din på, hvis du elsker han og han elsker deg, og han angrer - er å tilgi! Han skammer seg garantert, og må leve med å ha vært drittsekk og såret sin kjære..

Jeg har tilgitt min mann, men han sier han aldri kommer til å tilgi seg selv..

 

Ikke gå bare for gå, da straffer du barna dine, ikke mannen din!!

Gi det en sjanse, gå på fvk. Alle kan gjøre feil, men bare DU vet hva som er riktig for deg..

 

Lykke til!

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Sålenge dere har barn sammen ville jeg fått ham med på å gå å snakke med noen som kan hjelpe dere. Er altfor mange som gir opp for "lett" nå til dags. Det må være veldig vondt og sårt for deg men det går over. Alt leges med tida=)

[Anonym bruker]

Jge ville forøkt å legge bort aggresjonen og bitterheten og heller vist ham sårbarheten og de leie følelsene mine. For jeg vet at det er dette som ville fått ham til å innse, til å forstå, til å vekkes på det følelsesmessige planet.

Har man bestemt seg for å gå videre, kan man ikke holde på med straff til man plutselig en dag finner det for godt å ikke straffe lengre. Innen den tid er forholdet ødelagt av bitterhet og straff allerede. Forresten er det mange i den situasjonen som aldri klarer å slippe tak i bitterheten og ønsket om å straffe heller. Hva slags forhold forventer man at det skal bli?

[Anonym bruker]

helt enig med anonym 22.24..

 

Hilsen ei som har drept alle følelser samboeren hadde for seg med bitterhet...

[Anonym bruker]

Hva er poenget med straff? Straff vil være motivert av hevn eller prevantiv årsak. Straff som et prevantivt middel er nok lite hensiktsmessig da partneren gjerne kommer til å være trofast eller utro uavhengig av konsekvensene. Og er det hevn du er ute etter, så må du kanskje gå i dybden av deg selv og tenke hva hevn vil gjøre godt. Vil det få deg til å føle deg bedre? Neppe... Det vil ikke gjøre utroskapen ugjort.

 

Men konsekvenser vil det jo være uansett. Jeg ville sagt at tilliten må bygges opp på nytt og at han måtte tåle at jeg var mistenksom og litt kontrollerende den første tiden. Så ville jeg forsøkt å jobbe med forholdet så lenge jeg visste at det var meg han elsket og jeg fortsatt elsker ham. Forsøke å legge det bak meg og tilgi. Vite at mennesker er ikke ufeilbarlige, og stole på at han angret og skulle ønske det aldri hadde skjedd.

 

Har utroskapen skjedd med overlegg, altså planlagt eller over lengre tid eller han hadde følelser for noen andre ville situasjonen vært en annen.

[Gjest]

Det hadde nok endt med brudd da ja. Jeg er sjalu som py fra før, uten å egentlig noen gang ha hatt en grunn til det. Så jeg ser ikke for meg at jeg skulle være i stand til å noengang stole på ham igjen etter noe sånt. Og da ville vel forholdet vært dødsdømt.

[Anonym bruker]

Visst det var bare en sånn engangs greier og jeg virkelig skjønte han angret det han hadde gjort, hadde jeg prøvd å reddet forholdet, men jeg hadde sikkert måtte brukt lang tid på å glemme. Og han måtte også godtatt at jeg var sint, og han måtte opparbeide tilitten på nytt igjenn.

Han har ikke fått lov til å si at jeg ikke skal rippe opp i gamle ting, for dette hadde jeg måtte fått lov til å rippe opp i så lenge jeg følte og få arbeidet i mitt tempo for å legge det bak meg.

 

Trur jeg da..men trur ikke jeg hadde kastet han på dør nei. Men om jeg hadde greid å glemme og legge det bak meg er ikke råd å vite. Så om det hadde fungert mellom oss etterhvert det er ikke noe sikkert.

 

Så håper jeg slipper å oppleve det.

[Gjest]

Jobba med det, ikke grunnlag for kroken på døra i min verden i hvertfall. For mye som står på spill. Hvis følelser tar slutt er det en annen sak.

 

Men tillitt er skjøre saker, og det tar 1sek å rive den ned og fryktelig lang tid å bygge den opp igjen.

 

 

 

 

[Libido-]

Har ikke tro på straff.

Jeg hadde nok tilgitt, ja. Familien kommer først, og det hadde jeg håpet han innså da han avbrøt.