Takknemlig for overtid!

[Hakkamella]

Sitter her i kveld med nyheten om at sønnen til en bekjent blir far dette døgnet. Flott nyhet det forsåvidt, hadde det ikke vært for at de kun er 32-33 uker gamle tvillinger, hvorav den ene sannsynligvis ikke overlever pga alvorlig hjertefeil. Jeg synes så synd på de vordende foreldrene som både har gått i full forvissning om at det ene barnet sannsynligvis dør ved eller like etter fødsel, og at de måtte bli født så tidlig. Altfor tidlig.

 

Nå har jeg slitt med at jeg er på overtid. Slitt fordi jeg er så fryktelig lei, sliten og utålmodig. Jeg har selv vært gjennom en lang periode der vi fikk dårlig nytt om babyen, men det viste seg å være totalt feil. Og i kveld gikk det opp for meg hvor utrolig takknemlig jeg er for at jeg nå er i ferd med å avslutte dag 5 på overtid, i morgen blir det dag 6... Jeg har fått høre hjertelyden, og den er eksemplarisk, babyen er perfekt stor, sterk, virker frisk på alle måter. Eneste som gjenstår er at hun kommer ut og vi får begynne livet vårt sammen som familie. Men enn så lenge får hun lov å være der inne og bli stor og sterk nok til livet her ute.

 

Mamma og pappa elsker deg, Snuppa! Kom når du er klar. Pappa og jeg venter med spenning, kjærlighet og glede!

[enda en]

Ja sånne ting setter våre normale gravid-plager i perspektiv, og får oss til å innse hvor heldige vi er... At uansett bekkenløsning, halsbrann, kynnere, vektøkning, kvalme osv osv, så er vi HELDIGE som får fullbårne barn. Det er tross alt bedre med litt overtid enn veldig prematurt.

 

 

[Mammamm m nr 3 i magen]

Godt poeng, Hakkamella.

 

Har selv venner med tvillinger født i uke 30 og det har vært en kamp. Moren sier hun ikke opplevde noe i nærheten av en vanlig barselstid.