Vår vakre Aurora kom til verden for fire uker siden <3 (Litt langt dette innlegget, ikke en drømmefødsel)

[Klar Som Et Egg]

Onsdag 7.januar gikk vannet tidlig på morgenen ca kl fem, det var så lite som kom at jeg trodde jeg hadde lekt litt urin, eller at det var litt mye utflod.. Men syns det var litt rart, så ringte føden og kom inn på kontroll.. Og det var vannavgang!

Vi dro hjem og slappet av og ventet på riene som ikke var tilstede ennå. Etterhvert ble vannet lyserødt og vi ringte inn på føden som ba oss komme inn på sjekk.. Ctg blei tatt, og vi ble sendt hjem igjen da riene var veeeldig svake, jeg merket det så vidt.

Et par timer etterpå skulle vi tilbake og ble innlagt ca kl tre. Hadde da 1 cm åpning, og svake rier.. Jordmoren som kom på jobb da var helt grusom, det første hun sa etter hun hadde introdusert seg var at hun hadde ikke jobbet på maaaange år, og dette var første vakten hennes.. JIPPI, tenkte jeg da... :S

Riene ble sterkere og sterkere, og gjorde vont, Etter noen timer ble åpning sjekket og var fortsatt bare 1 cm.. Jordmoren lesta av ctg og sa til meg at jeg hadde dårlige rier.. HUn sa dette på en dum måte, som knekte meg helt, følte at jeg ikke hadde rett til å ha vondt i det hele tatt, for de var jo dårlige og dessuten hadde jeg jo bare 1 cm åpning.. Vondere blei det, og etter en stund sa hun til meg (på en av de få turene hun hadde inn på fødestua mi), "du kan jo prøve badekar", på en måte som sa "helst ikke, for det blir mer arbeid for meg..".. Men jeg prøvde det, og det var digg!! Nydelig med varmt vann...

Etterhvert fikk jeg til nød lystgass, og jeg sa at jeg gjerne ville ha epidural når jeg kom så langt, for jeg syns dette tok lang tid, og begynte å bli sliten.. "ja, det er kun i spesielle tilfeller vi gir det" fikk jeg tilbake! Takk og lov at vakten hennes ble ferdig før jeg gikk i fødsel!!!

 

Når hun som var på natten kom på jobb, ble alt forandret.. HUn var verdens søteste jordmor, som så klart ville gi meg epidural, og det kom fort.. Da hadde jeg sinnsykt vondt, så det var nyyyyydelig! 4-5 cm var åpning da, så ting var mer igang..

Hun var inne hos meg under vakten hennes, og det likte jeg godt!

Når gikk det ganske kjapt til full åpning, og takk og lov for epiduralen, for den fikk meg til å spare krefter, noe jeg virkelig trengte. For snuppa mi hadde bestemt seg for å sette seg fast i bekkenet min.. Fødselslegen kom for å prøve å snu henne, men han klarte det tydligvis ikke, for hun ville ikke vidre nedover, til tross for iherdig pressing! Han kom tilbake etter en stund for her trengtes det mer hjelp - i form av vacuum-sugekopp!! Dette anbefales ikke!! Riene var pice of cake i forhold, for han holdte på så innmari lenge.. Mellom hver ri var han oppi der for å feste sugekoppen, og det gjorde så vondt at jeg ikke klarte å skille riene fra denne smerten.. Han dro så hardt under riene at han holdt på å dra meg ut av senga flere ganger..Stakars lille vennen min fikk hard medfart!

De var fire stk som holdt på der inne, for de fikk henne ikke ut.. Heldigvis hørte de på hjertelyden hele tiden at den var fin, det var kun jeg som hadde det fælt. Den ene jordmora bestemte seg for å kaste seg på magen min for å hjelpe til å presse henne ut. Dette kom svært overrakende på meg, så jeg spydde på samboern min, stakars..

Jeg hadde også riefremkallende drypp, for å hjelpe til.. De startet på 30 enheter, og endte opp på max, 250 ett eller annet..

Samboern min tok fødselsopplevelsen vår verst, for han fikk med seg alt.. det var visst noen bekymra blikk de sendte til hverandre, det ble litt actoin for hun hun kom ikke ut selv alle anstrengelser!

 

Men tilslutt, kl 03.27 08.januar kom vår nydelige lille Aurora til verden, 3764 g og 52 cm lang.. Apgar 7/9/10. Og all smerte var glemt! Ble sydd pga klipping og revning, men dette var ikke så mye som jeg hadde trodd.

Hun var helt blå i toppen av hodet, og hadde flere stygge sår pga sugekoppen. Jordmora mi sa det var den tøffeste vacuum-fødselen hun hadde vært med på, og at det ikke hadde gått bra dersom jeg måtte gjøre dette på egenhånd!

Så jeg er veldig takknemmelig for den hjelpen jeg fikk ja, takknemmelig for at vi lever i et land som Norge :-)

 

På barsel ble dt konstantert gulsot pga det stygge vacuum-såret.. Det var visst vanlig etter en slik behandling, skjønner ikke helt hvorfor.. Så hun måtte i lys to ganger, for verdiene ville ikke synke. Det ble et lengre enn normalt opphold på barselhotellet, og flere dager poliklinisk for blodprøve-oppfølging. Litt kjedelig, men trygt for oss!

 

Aurora fikk også konstantert hofteleddsdysplasi, og er under pute behandling. Vi fikk beskjed om å ha denne på i fire og en halv mnd, men etter litt research har jeg fått vite at hun burde ha vært til ultralydkontroll for å se om hun virkelig trenger å ha det så lenge.. For de gjør ikke dette automatisk her i stavanger.. utrolig dårlig, for hun kan kanskje slippe en stund med pute hvis hun får undersøkt hvor alvorlig hoftefeilen er!! Så dette skal jeg få til, om jeg så må mase meg ihjel!

 

Nå koser vi oss masse hjemme, vi har fått verdens nydligste lille datter, som var litt uheldig med starten på sitt liv! All smerte er glemt, det er bare kos nå!

 

Lykke til resten av folket :-)

Håper ingen har blitt skremt!

[lillebøllaspringmadrass]

nei, meg klarte du ikke å skremme, hverken med overskriften eller resten.

 

Gratulerer med jenta!!!

 

Dere får passe på å prate sammen om fødselen, det gjør godt uansett om det har vært lett eller vanskelig. Lykke til med putebehandlinga, det går nok fint!