Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #1 Skrevet 5. februar 2009 Jeg tror desverre dette samboerskapet ender her. Jeg er gravid . 21 uker på vei. å nå er jeg litt bekymret for hvor mye han kan få ungen når den blir født? han sier han skal kreve 50-50. Men det går jeg aldri med på. Vet ikke om det har noe å si men han har vold på rulleblad mot tidligere kjæreste, fyllekjøring. Han har slått meg et par ganger i edru og beruset tilstand, men ingenting jeg har gjort noe med. Han jobber i nordsjøen så er ute 2 uker om ganga da. Hva er egentlig normalt at faren får overfor ungen?? noen med erfaringer?
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #2 Skrevet 5. februar 2009 Kjære deg, du er sammen med en du vet er voldelig mot sine kjærester, også blir du gravid med en sånn en? Men, han vil ikke få 50-50...
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #3 Skrevet 5. februar 2009 Det var ikke planlagt. Og jeg er sterkt i mot abort. Men nå sitter jeg da i denne sitasjonen og jeg er ikke STOLT av det. Trenger ikke kritisere av den grunn. alle gjør feil.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #4 Skrevet 5. februar 2009 Han kan bare kreve i vei, men han får det ikke. Og hvem vil egt. en baby så vondt som å pendle mellom mamma og pappa som nyfødt ??? Hallo !!! Er han helt dust ! (unskyld meg )
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #5 Skrevet 5. februar 2009 Var ikke vondt ment... Men jeg har vært sammen med en sånn drittsekk selv, og jeg stakk da han slo første gang. Ble gravid, tok abort. Jeg orka rett og slett ikke tanken på å måtte ha kontakt med fyren resten av mitt liv. Og i ettertid har jeg hvertfall fått bekrefta at jeg gjorde rett, fyren har endt opp som heroinist, og er mer i fengsel enn utenfor...
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #6 Skrevet 5. februar 2009 Jeg skal jo prøve å amme så han får jo annet enn å besøke han på dagstid de første mnd. men etter det er jeg bekymret. Jeg vill ikke miste det kjæreste jeg har. lille golle i magen.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #7 Skrevet 5. februar 2009 Ja jeg er klar over at jeg har ødelagt en hel del masse for meg selv som ble gravid med han her. Nå har jeg ingen valg. jeg er stuckt med han. Og tro meg kunne jeg gjort ting annerledes hadde jeg aldri slått meg til med han
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #8 Skrevet 5. februar 2009 Uff, får håpe han skjerper seg etterhvert... Men han vil ikke få 50-50 selv om han går til retten hvertfall. Dette er vel helst noe han truer deg med nå, bare for å være jævlig... Og det er jo dessverre sånn at man må lære av egne erfaringer, ikke andres... Men ønsker deg hvertfall masse lykke til, og kom deg vekk fra ham så fort som mulig...
Bunnies by night Skrevet 5. februar 2009 #9 Skrevet 5. februar 2009 For det første - så bra at du kommer deg ut av dette samboerskapet:) 50-50 kommer han i hvert fall IKKE til å få - det er helt garantert da dette ikke er anbefalt for barn under tre år, dessuten blir det svært sjeldent innvilget dersom foreldrene ikke er enige i at dette er den beste ordningen... Jeg har ingen egne erfaringer - men av de jeg kjenner så har det vært mer vanlig at bf har kommet på jevnlige besøk til mor og barn de første månedene for å bli kjent. Så ikke la dette bli en avgjørende faktor for at du skal gå fra ham eller ikke... ikke bekymre deg Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #10 Skrevet 5. februar 2009 Takk for det:) skal gjøre det som er rett for meg og ungen nå. Sorgene med å dele babyen min med han får jeg ta når den tid kommer. måtte bare høre hva slags sjanser han hadde mot meg.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #11 Skrevet 5. februar 2009 Det er igrunn det som har holdt meg her. For å ikke måtte dele babyen min og heller prøve å få det til å fungere. Men skal vente med de sorgene til den tid kommer. Nå fortjener ikke babyen i magen mer negativitet fra meg. Nå må jeg begynne å tenke positivt. For det er ikke akkurat fine tanker og fine ord som forveksles mellom meg og samboer daglig.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #12 Skrevet 5. februar 2009 Det vanlige er at første året kommer BF på besøk til mor og barn et par ganger i uken fast, til avtalte tider. Fungerer det ikke at mor er tilstede, kan en annen person barnet er trygg på, være der. Eller at en møtes på en offentlig plass, slik at der er flere tilstede. Etter det første året trapper en opp til vanlig samvær, som er annenhver helg(fredagettermiddag til søndag ettermiddag), og en ettermiddag i uken. dette skal komme over tid, så en starter ikke med en overnatting, før barnet har vært alene med BF litt på dagtid. Så er det en overnatting annen hver helg enstund, og så videre til vanlig samvær. Men dette er noe en ser an. En planlegger ikke dette før tiden er der, for en må se an ungen, og dens behov og personlighet først. Han får ikke 50/50 om du ikke vil, men kan få mer samvær enn det som heter "vanlig samvær", om han går til retten. Dette gjelder ikke første året, uansett. Mange har vi vært der du er nå, og fåtallet har opplevd at BF har gjort som han truer med;) Slapp av og gjør det som er til det beste for deg og barnet. Og husk; dersom du flytter nå, så bor du alene(registrert i folkeregisteret på adresse ulik BF's) når barnet blir født, og dermed får du foreldreansvaret/foreldreretten alene. Deler dere adresse(selv om dere ikke fysisk bor sammen) ved fødselen, så blir dette automatisk delt. Foreldrerett/-ansvar er ikke det samme som omsorgen, men har juridisk betydning i den forstand at for å gi barnet navn, få pass, kunne melde barnet ut/inn i trossamfunn osv så må en ha dette. Dersom det er delt, så kan BF skape trøbbel bare du skal ha pass til barnet, eller han kan nekte deg å gi barnet det navnet du vil. Husk at når barnet fødes, så skal ikke du skrive under på noe ang farskapet, for da kan du risikere å overse at det du skriver under på, er delt foreldreansvar/-rett. Det er nok at BF skriver under på at han erkjenner farskapet. Han vil likevel få foreldreansvaret dersom han tar den delen til retten, men du trenger jo ikke gjøre det så enkelt for ham at du gir ham det med en gang. Mange har angret seg på at de skrev under for fort. Økonomisk vil du få det greit som enslig mor, ikke luksus men greit:) NAV har mange stønader, og kommunen har bostøtte om inntekten din er lav. Mange ting å tenke på i en slik situasjon, og det kan være godt å få tips av noen med erfaring:)
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #13 Skrevet 5. februar 2009 Glemte en ting; det at han har narkodom og voldsdom, har dessverre ingenting å si for retten til samvær. Han har ikke gjort dette mot barnet, og da skal barnet få bli kjent med sin far.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2009 #14 Skrevet 5. februar 2009 jg er alenemor, og faren er registrert, men han trengte ikke skrive under på navnevalget.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå