Er det noen her inne som har hatt konfirmanter? Skilte foreldre...

[tato]

Min mann har en sønn fra tidligere som skal konfirmeres i år. Gutten bor fast hos moren og er hos oss til vanlig samvær. Det er ingen kommunikasjon mellom foreldrene(desverre), så vi aner ikke hvordan det blir med fest og slikt, eller om vi blir invitert. Sønnen har ike sagt noe.

 

Men, uansett, det vi lurer på er hvor mye det er vanlig å gi i gave til sønnen sin? (Regner med at det kommer regning på festen uansett om vi blir bedt eller ikke, hun søker alltid særtilskudd for det hun kan gjennom nav, så det blir delt på).

 

Noen som vet sånn ca?

[bærtæ]

Har ingen konfirmant i nær fremtid men hva dere velger å gi har jo f.eks en del med deres økonomi å gjøre og ikke minst hva dere ønsker å gi:)

Dere kan jo spørre sønnen hva han ønsker seg f.eks å se om det er noe dere mener er aktuelt å gi(om han ønsker seg annet enn penger)

Jeg syns nok også at dere kan ta opp med gutten hva planene er for denne dagen. Må være sårt for han at han vet at foreldrene ikke prater sammen og at dere heller ikke nevner dagen. Hører om flere som feirer dagen hver for seg og kanskje gutten vil ha en liten feiring med bare far sin familie? Om ikke dette er aktuelt for dere eller gutten mener jeg dere må snakke med moren å kreve å få komme. Gutten er stor nok til å skjønne at f.eks moren nekter dere komme men samtidig for ung til ikke å bli såret av en fraværende far på en slik dag. Har dere samvær med gutten skulle det bare mangle at dere ikke stiller opp.

[Piri]

Jeg tillater meg å være ærlig.

Dette er gutten sin dag. Det er ikke plass til mamma og pappas følelser eller manglende følelser for hverandre. Det handler om ham og deres følelser for ham. Derfor er det på tide å legge deres eget til side, samarbeide og sørge for at gutten får en minneverdig dag.

Om dere skal bli invitert? Pappa skal vel ikke inviteres i sin sønns konfirmasjon? Han er selvskreven gjennom det faktum at han arrangerer festen for ham - i samarbeid med mamma. Stemor og stefar skal vel heller ikke inviteres? De er også en del av hans liv og bør vel være selvskrevne.

Jeg så ingen slike problemer til vår datters konfirmasjon. Alle "greier" mellom meg og faren ble lagt til side. De hørte ikke hjemme der. Samarbeidet om konfirmasjonen gikk strålende og jenta vår fikk en dag hun aldri kommer til å glemme.

Når det gjelder gaver må vel alle se på hva de har råd til. Hun fikk 2000 kr av pappan + bunad med sko og sølv.

[Libido-]

Signerer Piri.

 

Har vært i 2 skilsmisse komfirmasjoner. Foreldrene har selvfølgelig oppført seg på barnets store dag.

[*sola ღ]

Huff. Er ikke enkelt det der. Har et skilt par i familien, de har valgt å feire det over to dager, da far tar konf. dagen og mor dagen etter. Har fire barn og bytter på. Dvs at de har totalt atskilte feiringer. Trist men det fungerer, helt sikkert bedre enn hvis de skulle feire sammen.

 

Har selv en bonus som bor fast hos sin mor, og der skal det feires sammen, det blir mange, med ihvertfall tre familier samlet, men tror det kan bli riktig koselig for gutten også. Er ikke alltid biomor og biofar er like gode venner, men den dagen tror jeg de vil holde fred, det skulle da egentlig bare mangle..

[litakine og Theodor]

ved min konfirmasjon (ikke såååå mange år siden) bestemte jeg selv at begge familiene feiret sammen, men jeg ville ikke ha steforeldrene mine der (ikke gift). Og sånn ble det. men ellers har ikke mine foreldre noen kontakt

[:::) Frøken Velferdsrett]

far burde ringe mor og spørre hvordan dere skal gjøre det. om hun nekter å feire dagen sammen dere. så burde dere lage deres egen konfirmasjonsfest for sønnen. dere kan på lik linje med mor søke om særtilskudd for dette.

 

 

[Kamomille]

"Sønnen har ikke sagt noe"......

Hva med at far og sønn snakker sammen da? Siden han skal konfirmeres så er han vel rundt 15 år. Far burde vel kunne sette seg ned med sønnen sin og diskutere dette. Spørre hva sønnen vil etc????

 

Regner men at konfirmasjon uansett er et tema mellom far og sønn. Far spør vel hvordan det går med forberedelsene osv?

Ang gave, så bør dere spørre hva han ønsker seg!!!

[meg & to små vampyrer]

Uff, meg og broren min hadde to konfer hver.. mamma og pappa ble ikke enige, mamma søkte særtilskudd selv om pappa betalte egen fest for oss også-. Ganske ekkelt hele greia. Nå i dag angrer jeg på at jeg ikke droppet det, for det var bare vondt egentlig.

 

Håper dere finner en god løsning. Det er ikke noe særlig å stå i midten av slikt.

[tato]

Hhmm, takker for svar, det var mere engasjement enn jeg hadde regnet med. Han ønsker seg penger, så den saken er grei. Det er derfor han konfirmerer seg:-), det er noe han er klar på. Faren har selvfølgelig snakket med han om konfirmasjonen, vi vet at de skal feire det, men det er desverre ingen selvfølge at far og vi andre skal komme.

 

Når det gjelder kommunikasjonen mellom foreldrene, er ikke det noe jeg kan gjøre noe med. Jeg er selvfølgelig enig med dere at det burde vært annerledes, men saken står steilt. Det er jo selvfølgelig penger, bidrag og samvær de krangler om, og de blir nok aldri enige. Ting gikk greit frem til for noen år siden. Da bestemte mor seg for at hun ikke ville jobbe mere. Hun har problemer med ryggen, og går nå på atføring. De har en datter også som er veldig knyttet til moren. Hun er nå 12 år. For tre år siden begynte hun å ville hjem til moren om kveldene når hun var her på samvær. Hun syntes synd på moren som var alene hjemme. Så far kjørte henne hjem om kveldene, og hentet henne igjen om morgenen. Dette fortsatte en tid, og så kom brevet i postkassen fra nav om at mor ville ha mere bidrag fordi jenta ikke sover her! Han kan jo ikke nekte jenta å reise hjem når hun vil det, det ville han aldri gjøre.

 

Men i sånne saker har ikke far noe han skulle ha sagt, og han betaler nå bidrag som om hun ikke var her i det hele tatt. Han mener at moren manipulerer jenta, og dette foregår fremdeles. Hun sover ikke her. Har ofte med seg klær og slikt og vil overnatte, men når det nærmer seg kveld, ringer moren og spør om hun vil være med på kino, hun må komme hjem for å ta medisin, alltid ett eller annet. Jenta vil jo egentlig være her, sammen med broren og halvsøskenene, men mora får henne alltid hjem. Moren har også forsøkt å holde sønnen hjemme, men han har gitt beskjed om at han vil sove her. Det eneste far kan gjøre for å forandre situasjonen er å gå til retten, men dette vegrer han seg for.

 

Det er veldig leit at det har blitt slik, men det er ikke så mye jeg kan gjøre. Vi gjør det beste ut av det når de er her, og konflikten mellom mor og far er aldri et tema når barna er til stede.

 

Konfirmasjonsdagen blir vanskelig, men far har ingen familie her i landet, så sånn sett er det ikke vits i to fester. Far kommer fra et land der det ikke er vanlig med konfirmasjon, så han vet ikke helt hva det går i. Jeg regner vel med at vi blir invitert, men kanskje det beste for gutten er om vi ikke er der, så ikke stemningen blir ødelagt av det. Han kommer på samvær i dag, så jeg skal oppfordre faren til å prate med han, om hva han ønsker.

 

Jeg regner med at jeg får flere innspill på dette, bare greit det, tåler positiv og negativ kritikk :-), så lenge det er konstruktivt.

[tato]

Dytter denne opp litt jeg.

 

Ungene kom til samvær i dag, og hadde med seg invitasjon til barnedåp. De er ikke døpt fra før. Vi visste at de skulle døpes, men trodde dette bare var en formalitet, men de skal visst ha fest og hele pakken. De må vel ha dåpsgave også, da eller...? Føler at dette blir litt mye jeg, egentlig. Er det vanlig å gjøre det sånn da?

 

For en time siden ringte moren og fortalte at fetteren deres var kommet på besøk, så nå er begge reist hjem igjen. Synes så synd på mannen min jeg altså. Tror han føler at han mister de, og at han bare er god nok når han legger penger på bordet....

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det er helt vanlig med dåp før man konfimerer seg. jeg selv ble døpt når jeg gikk i 6 klasse, det var samtidig som mine 2 andre søstrere ble døpt. min elste var da konfemant like etter på.

 

fint dere ble bedt til dåpen :-)

[velsignet med to]

La barnet selv få bestemme hvordan HAN vil ha dagen. Jeg var selv konfirmant med skilte, bitre foreldre, og det var kranglig og diskusjoner til vi skulle trø inn i kirken omtrent, jeg grein meg i søvn kvelden før pga dette, og pappa dro fra festen så snart han hadde spist ferdig. Var ingen fin dag for meg, og jeg angrer fortsatt på at jeg konfirmerte meg.

[*sola ღ]

Uff, høres ikke ut som biomor er interessert i annet enn pengene til biofar, og gir blaffen i samværet de bør og skal ha. Hva med å kontakte familievernkontoret, for en avtale om slike ting? Kan være greit med samtale med tredjepart..

 

De må være døpt hvis de skal konfirmeres kirkelig, så den er vel grei.. Virker litt voldsomt med stor fest for det, men kan jo være fint med en markering. Også blir det jo mer penger å få.. ;-)

[bærtæ]

Ja er vanlig med dåp før en komfirmerer seg og er jo litt bra egentlig at barna har valgt det selv syns jeg (som en liten avsporing;).

Ang dåpsgave ville jeg kjøpt noe som kunne være et fint minne om dagen og det trenger ikke være så dyrt.

Skjønner at mannen din reagerer og syns det er trist, og egentlig syns jeg jo ikke biomor hadde trengt ringt. Samtidig begynner jo barna å bli store og prioriteringer forandres. Bor dere langt fra hverandre? Når en kommer i tenårene ser en gjerne på venner som viktigere enn familie og slik fungerer det for barn som bor med begge foreldre også Hva med at mannen din snakker med barna om dette slik at de skjønner at de må holde avtaler? Kan hende de vil forandre litt på samværssituasjonen eller har andre meninger de vil dele? Sier ikke at de skal bestemme alt men at det kanskje vil være mer hensiktsmessig høre med dem enn å innkalle moren til FVK siden barna er blitt eldre..