der ble livet mitt snudd på hodet....

[Holly❄️]

Mannen min har vært rar i flere dager.. skyldt på han begynner å bli syk, men syk blir han altså ikke... i dag presset jeg han til og snakke om hva som skjer....

 

Joda, han vet ikke hva som skjer... men føler at vi bare er venner! Og han vet ikke hva han vil gjøre med det..... føler alt er mas og kjas, og at hverdagen er slitsom...

 

Jeg fikk hjertet i halsen, ble kvalm og uvel....

Sa at hvis han trodde livet ble en dans på roser med småbarn og hverdagsproblem, så måtte han tro om igjen.. Jeg er ikke lenger stormende forelsket jeg heller, men elsker han og vet at dager går opp og ned. Men han klare visst ikke å tenke sånn tydligvis...

 

Trodde jeg kom til og bli helt knust og ødelagt, men her sitter jeg med et stort mot, som tydligvis ikke vil la meg knekke!

Jeg sa at jeg ikke vil gå rundt å vente på at han kanskje finner følelsene tilbake, men at han får litt tid på seg og thats it....

 

Jeg skal selfølgelig prøve og la småting gå, og ikke lage småproblemer store osv, men kommer til og fortsette å være meg selv....

 

Han sier at han vil ikke at alt skal bli ødelagt, og at vi skal måtte flytte fra hverandre, men da får han finne ut hva han vil....

 

 

Jeg spurte rett ut om han har funnet en annen, men det lovet han med hånden på hjertet at han ikke har!

 

Hva skjer nå da? nei, det vet ingen.. han er i tillegg livredd for at familien (bor i generasjonsbolig) skal finne det ut, men akkurat det er det siste jeg bryr meg om!

 

åååååå......................................................

 

Jeg elsker mannen min og hadde sett for meg et liv med han..... snur det mot en annen retning? Da skal jeg iallefall gjøre mitt beste, ungene skal få det bra, og jeg skal selv ha et bra liv.......

dette er ikke mitt valg,så han får finne ut hva han selv vil..... jeg venter ikke i evigheter på at han skal finne ut om han elsker meg eller ikke....

[jente 06/06 jente 08/08]

Som du sier så går det opp og ned, vi har vel alle perioder der vi setter spørsmål ved forholdet i denne småbarns perioden. Men nå får dere kontakte familie kontorer der dere bor, finner det sikkert via helsestasjonen, og ta dere en prat med en som kan hjelpe til med kommunikasjonen mellom dere for det har dere helt sikkert behov for i denne tiden, hvem vet kanskje blir dere stormende forelsket igjen.

[Holly❄️]

Ja, hvordan fungerer disse møtene? Skal vi fortelle hva som skjer, og så kommer de med råd?

 

Hm...........

[Mamma+2]

For en vond situasjon...jeg har vert i dine sko selv...for 4 år siden...det er ikke gøy!!! Det jeg syns er godt å lese er at du ikke legger deg flat og tilber han...gjør ALT for at han skal bli forelska igjen..det er som du skriver - noe han må finne ut av selv...

men det med at ordne er sagt- at man ikke er trygg på sine følelser lenger ++ det er vondt å høre- og det ødelegger masse!!!

 

Man har jo familievernkontorene, som er flinke til å hjelpe til- dersom begge ønsker å få det til å komme på beina igjen...men man må være 2 for å ville det....vi gikk dit og jeg syns det var flott- men mitt problem var jo at mannen min hadde en ny dame, men ikke turte si det...så han er eksmannen min nå!!!

 

Men det at han ikke har noen ny- " bare" er sliten av at man er i en slitsom periode med små unger...desverre er det endel som tror småbarnstiden skal være enkel og lett å komme gjennom...

 

Vil bare sende deg en go klem og håpe det ordner seg til beste måte for dere alle....

 

Det at han ikke vil dere skal flytte fra hverandre ++ viser at han ikke helt er sikker på sine tanker....lurt å ikke presse han kanskje...men samtidig skal du jo ikke trenge gå å lure i lange tider heller...vanskelig..

[Mamma+2]

Desse møtene vi hadde gikk ut på å snakke om tiden når vi ble kjent- hva vi satte pris på hos hverandre ++ - røske opp litt igjen i hva som gjorde at vi falt for hverandre...vidre jobbing var ¨å snakke om hva vi følte hadde endret seg- liten tid til hverandre ++ jobbe med den delen- finne på ting sammen ( fast barnevakt -dag f.eks)

 

 

[Holly❄️]

Ja, det er vanskelig det her... han sier jo han ikke er sikker på noenting heller, så da er det jo et håp... men utrolig kjedelig å gå rundt og være usikker....

 

Jeg gir han litt tid så får vi se om han klarer og klarne hodet sitt litt....

[Mamma+2]

Ja det er veldig veldig vondt...spørsmålet er jo om han egentlig ikke var klar for å fortelle noe enda- som du skrev at du fikk han til å fortelle....

For jeg er av den oppfatning at det å fortelle den andre at man ikke har de gode følelsene for en må man IKKE si før man er helt sikker på at det er det man føler.....fy som det ødelegger.

 

Krysser fingrene for dere og for at dere finner tilbake til hverandre...gi han tid...men samtidig ta imot hjelp som nevnt ovenfor, slik at dere bare ikke sklir inn i en trend igjen uten å ta skikkelig tak i det...vil begge to redde det man har, så tror jeg at ved å ta imot hjelp kan man finne tilbake til de gode følelsene man har for hverandre, som ligger gjemt under det å være sliten, småbarnsstress, økonomi...alt som følger med....

 

Lykke Til.

[Holly❄️]

Takk!

 

Ja, jeg presset han sikkert litt.. men verste jeg vet er når jeg ser han har noe i tankene, men ikke sier noe... det må da være bedre å snakke om d, når det vises så godt...

 

Får bare håpe han er i en vanskelig situasjon for tiden, og at han tenker seg godt om....

 

jeg får bare vente....